– Mange tror de har vunnet i et statlig lotteri

– Mye av summene går til utlandet og til og med ut av EØS, sier Hugo Strand til Kystens Næringsliv.

Styreformann i bransjeorganisasjonen Norske skipsverft og administrerende direktør ved Fitjar mekaniske verksted er ikke nådig når han oppsummerer statlige virkemiddelapparat.

Han er tydelig på hva som må gjøres.

Uten betingelser

– Eksfin og Enova. Store støttebeløp, som i all hovedsak går direkte og betingelsesløst til rederier.

Strand etterlyser samfunnsansvaret blant norsk rederier, som velger utenlandske verft heller enn norske etter å ha mottatt «betydelige millionbeløp, i mange tilfeller tosifrede» fra norske ordninger.

Det er her Strand mener myndighetene skyter seg selv i foten og bransjen i ryggen. Han sier at det han opplever er selvskryt fra regjering, politiske partier, departement og virkemiddelapparat står i kontrast til realitetene.

– Når man ser hvor svært mye av de norske støttebeløpene havner, forstår man at virkemiddelapparatet eksporterer både industriarbeidsplasser og verdiskaping. Hvilke andre nasjoner gjør det? spør han retorisk.

Må øremerkes

Løsningen ligger i øremerking og betingelser. Helst burde verftene kunne søke om støtte på lik linje med rederiene, og være sikret del av samme pott, mener styrelederen.

Da daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fyrte av andre trinn i eksportraketten «Hele Norge eksporterer», var det rederiene og maritim industri som fikk penger og ti konkrete tiltak på ferden ut av landet.

Mange føler at norsk verftsnæring fremdeles står igjen på rampen.

– Ta Enova. De har strødd om seg med mange milliarder norske kroner til «grønn omstilling» i maritim bransje, altså rederiene, i vel et tiår. Ingen betingelser for å preferere oppdrag inn mot norsk verft.

I 2023 delte den statlige støttespilleren ut 1,6 milliarder til norsk rederier og maritim næring. Pengene er i det siste året i stor grad penset over mot hydrogen og ammoniakk-prosjekter.

– Vi har sett hva for mange redere har gjort med pengene, og det er å bygge opp tyrkisk verftsindustri til en direkte konkurrent til norske verft.

Tyrkia og India

Og det stopper ikke der. Strand minner om at staten nylig måtte tette «støttelekkasjen» som sendte 300 millioner kroner til et nederlandsk selskap med norsk postboksnummer, og om handelsavtalen med India.

– Hvordan er det mulig? India har ikke noe høyere ønske enn å overta Tyrkias rolle som vår største konkurrent.

Strand får støtte fra opposisjonen, i form av Fremskrittspartiet og næringspolitisk talsmann Bengt Rune Strifeldt. Han sier til Kystens Næringsliv at dagens statlige ordninger virker mot sin hensikt.

– Vi må se gjennom hele virkemiddelapparatet for å styrke konkurranseevnen til verftsnæringen.

Strifeldt favner bredt, og tar med både garantiordningen for fartøy og nettolønnsordningen for sjøfolk. Eksfin får passet påskrevet.

– En garantiordning for utenlandske aktører.

Strifeldt minner om at også verftsindustrien er avhengig av lønnsomhet og aktivitet. Det krever gode rammevilkår for hele den maritime klyngen, sier han.

– Den særnorske CO₂-avgiften, svekket nettolønnsordning, innføring av grunnrente på havbruk og strenge miljøkrav er med på å svekke næringen som helhet gjennom å gjøre den mindre lønnsom og hindre aktivitet. Det er på høy tid at politikerne spiller på lag med næringen.

Etterlengtet garanti

Den kanskje største kampsaken er imidlertid den såkalte forskuddsgarantien mange i næringen så langt har ventet forgjeves på. De finner støtte både i LO, NHO, flere bransjeorganisasjoner og politiske partier.

Det er Eksportfinansiering Norge (Eksfin) Strand retter fingeren mot.

– Eksfin og Finansdepartementet. Man kan lure på om det er for lang avstand fra Eksfin-Oslo, og om det hadde bidratt til forståelsen om Eksfin hadde flyttet til Ålesund eller Bergen? Ståsted påvirker standpunkt, legger han til.

– Skipsbygging er kapitalintensivt, og prisøkninger de siste fem årene har medført et betydelig større krav til verftenes finansieringsevne, inkludert egenkapital og garantistillelser på innbetalte beløp fra rederikunder. Mange av våre utenlandske konkurrenter har bedre finansieringsordninger innen dette området. Nisselua må av.

Bruer til verftene

Strifeldt er enig med verftsnæringen i at for mye går ut av EØS.

– Til Kina og Tyrkia. Vi må heller sørge for finansieringsgaranti for norske verft. Byggelånsgarantien er et godt skritt på veien, men vi må se på flere tiltak.

Så langt har næringen fått en indirekte hjelp i form av byggelånsgaranti til bankene, som betyr at Eksfin kan avlaste kredittrisiko for banker som tilbyr byggelån til eller stiller forskuddsgaranti for norske skipsverft.

Strifeldt gir samtidig et landlig alternativ for statlige oppdrag.

– Bruer. Vi må kanalisere offentlige oppdrag til verftene, og et tema er fergefri E39, der moduler og vedlikehold kan styrke verftsnæringen. i Fremskrittspartiet har vi politisk vilje til dette.

Svært billig

– Det dreier seg ikke om milliarder til CO₂-kompensasjon, «olje-skatteletter», batterifabrikk støtte, vindmølle-støtte eller rederiers skatte- og avgiftsfordeler, sier Hugo Strand.

Han mener at det er snakk om en enkel, svært billig øvelse som vil gi mye og rask tilbakebetaling også i form av sysselsetting i hele landet.

– Den vil også være langvarig. Det vil være en fordel også for «omstillingen» av offshoreverftene om noen av dem kan drive med bygging av større, utstyrsintensive skip om 10 til 15 år.

Og, avslutter han:

– Er det noen som tror dagens offshoreverft kan leve av demolering, vindmølle-montering og vedlikehold i framtida?