50-årsjubileum: Historien om det første helnorske offshorefartøyet
Det ble bestilt norsk og bygd norsk, men en norsk redningsaksjon kom akkurat for sent til å redde MS «Rig Pilot» fra å bli kinesisk spiker.
Vi skriver 2. desember 1972. I et vær så surt som det stort sett bare kan være på Sunnmøre, knuser gudmor Hjørdis Uksnøy champagneflasken mot skutesiden på «Rig Pilot» ved Skateflukaia i Ålesund.
En skipsdåp er heller ikke i 1972 noen gigantnyhet i den driftige sunnmørsbyen. Denne dåpen er likevel spesiell: For aller første gang døpes et norskbygd offshorefartøy bestilt av en norsk reder. 10 dager etter dåpen blir «Rig Pilot» overlevert.
Fiskeribakgrunn
I oktober hadde Båtservice Verft AS i Mandal levert det aller første norskbygde offshorefartøyet. Men «Marksturm» var bygget på oppdrag fra det tyske rederiet Marksturm.
«Rig Pilot» kom som et resultat av at forutseende fiskerredere så mulighetene i det nye eventyret Nordsjøen, godt kombinert med skaperkraften fra et skipsverft i regi av et av datidens største, norske fiskerikonsern.
Offshorefartøyet var bestilt av rederiet Sandøy Supply i Brattvåg, og ble bygget ved Voldnes skipsverft i Fosnavåg.
Visjoner og trygg økonomi
Rederiet så dagens lys i forbindelse med byggingen av «Rig Pilot». Men det var slett ingen noviser som sto bak. Lars Uksnøy fra Harøya hadde eid en rekke fiskefartøy fra den spede begynnelse i 1933.
Da de to skipsdesignerne Lars Aage Eldøy i Fiskerstrand og Eldøy i Ålesund og Oddbjørn Farstad i Skipskonsulent i Bergen ville utforske mulighetene for å tegne og få bygget et norsk offshorefartøy, ville de ha med en mann med «visjoner og trygg økonomi».
Valget falt på Uksnøy, som allerede hadde sett at stadig større båter og knappere kvoter førte til en presset situasjon i fiskeriene.
– Et nytt alternativ for fiskerne i tider med restriksjoner og råstoffmangel.
Dette var Uksnøys egen beskrivelse av oljerelatert virksomhet.
Sildegigant
Voldnes skipsverft hadde sitt utspring i selskapet Gerhard Voldnes AS, som bygget verftet i Fosnavåg som egen avdeling i 1962. Da hadde selskapet allerede sildeoljefabrikker i Honningsvåg, Fosnavåg og Måløy.
Gerhard Voldnes AS ble etablert i 1918, og var mellom 1940- og 1960-tallet i perioder Norges største private fiskerikonsern. I sildesesongene i de beste årene var 1.000 personer ansatt i konsernet.
De første ti årene av skipsverftets historie var gode. I løpet av 60-tallet ble det levert ti nybygg. Økonomien var god, og verftet hadde tekniske anlegg og erfarne fagfolk.
Studietur
Før designet og planleggingen av «Rig Pilot» kunne starte reiste imidlertid Lars Uksnøy og skipsdesigner Lars Aage Eldøy på studietur til Pattje i Hoogesand i Nederland, som var det europeiske verftet som leverte flest offshorefartøy tidlig på 1970-tallet.
Med på turen var også Sigbjørn Akselvoll fra Langsten Skip & Båtbyggeri. Langstenverftet leverte sitt første offshoreskip, «Nenny Supplier», i november 1973 og er i dag en del av Vard-konsernet.
Før turen hadde Møre-kontingenten allerede fått med seg utformingen av de amerikanske offshoreskipene. Disse hadde vært utgangspunktet for bestillinger fra de norske rederne Fred Olsen & co., Wilhelmsen Offshore og Bugge Supply i Tønsberg, som allerede hadde bestilt båter fra amerikanske Mangone Shipbuilding i Houston.
Modifiserte «USA-prinsipp»
Siste etappe i planleggingsfasen var en tur til Stavanger, der trioen Uksnøy, Eldøy og Akselvoll var med et amerikansk offshorefartøy ut i Nordsjøen. Etter turen mente de å ha gjort seg erfaringer som kunne bedre de amerikanske modellene:
Under vann skulle skrogene være mye likt fiskebåtene, de ville ha to hovedmotorer på 2.000 hestekrefter, samt større fribord. To propeller, to ror og baugpropell ble også lagt inn i skissene.
Skipet skulle dessuten ha isklasse.
Lokale leverandører
«Rig Pilot» ble bygd som en såkalt AHTS. Disse båtene håndterte ankersystem for oljeplattformene, kunne slepe og fungerte i tillegg som supplyskip. De var mindre spesialisert enn dagens fartøy.
«Rig Pilot» var 57 meter lang, med en vekt på 495 bruttotonn og hadde motorer på 2980 kilowattimer. I og med at byggingen var norsk, hadde man behov for mye utstyr fra underleverandører. Dermed kom nye aktører inn i det sunnmørske offshoreeventyret.
Vripropellanlegg og propelldesign ble levert fra A.M. Liaaen i Ålesund. Baugthruster kom fra Brødrene Brunvoll Motorfabrikk AS i Molde. Vinsjer og dekksmaskineri leverte Hydraulik Brattvåg og I.P. Huse.
Styremaskin kom fra Tenfjord mekaniske verksted. Hydraulik Brattvåg og Tenfjord mekaniske er i dag en del av Kongsberg Maritime. Navigasjonsinstrumentene kom fra AS Elektronikk i Ålesund, ekkolodd og nødkommunikasjon fra Nesset skipsradio, senere Alfred Nesset.
Forgjeves redningsforsøk
Da «Rig Pilot» var klar for dåp og tjeneste hadde flere av verftene i fylket allerede kastet seg på offshoreprosjekt. Dette gjaldt blant annet Aukra Bruk, Ulstein, Hatlø og Bolsønes i Molde.
Levetiden for det aller første, helnorske offshorefartøy viste seg imidlertid å bli kort. Allerede i 1977 ble «Rig Pilot» og søsterskipet «Rig Sailor» solgt til Kina, fordi de ble regnet for å være for små for arbeidsoperasjonene i Nordsjøen.
I 2016 ble det tatt et lokalt initiativ for å få redde pionérskipet. Tor Arne Leine sto i spissen, og Robert Voldnes, etterkommer etter Gerhard Voldnes, var med.
Initiativet kom imidlertid for sent. Båten ble oppsporet på et kinesisk opphoggingsverft, men det meste var blitt til spiker. Skipsklokken og en propell fra Liaaen var alt man klarte å redde.
Ett lever, ett lagt ned
Uksnøy-navnet lever i dag videre i offshoreverdenen gjennom Uksnøy & Co. Selskapet har en flåte på fire skip og driver innenfor offshoresupport, seismikk og fornybar energi.
Voldnes skipsverft er derimot historie. Verftet ble lagt ned i 2005, etter flere år med hardt arbeid for å få inn nye eiere med frisk kapital. Investeringsselskapet God Invest ASA kom inn på eiersiden i mai 2002 med en eierandel på 45 prosent.
Planen var at de skulle bidra med finansiering slik at verftet kunne ta på seg andre og større oppdrag for å få flere ben å stå på. Men God Invest bukket under i 2003, og to år etterpå var det slutt for det tradisjonsrike verftet.