Attach the lazy-deckie … Jeg ble rasende, sier Kolstad.

Oversetter Ellinor Kolstad (84) var fortvilet. Løsningen fant hun selv.

PRIMUS MOTOR: Ellinor Kolstad (84), ildsjelen bak Norsk Maritim Ordbok.
PRIMUS MOTOR: Ellinor Kolstad (84), ildsjelen bak Norsk Maritim Ordbok.Foto: Ole Erik Klokeide
Saken du nå leser er hentet fra arkivet, og er del av Kystens Næringslivs helgesatsing. Les flere slike saker her.

– Vi trenger språkhjelp.

Oppfordringen til leserne kommer fra Gisle Andersen, NHH-professor i språk og kommunikasjon, og det er ikke bøyning av svake verb det er snakk om.

I 2019 ble nettjenesten Maritim ordbok, maritimordbok.no, formelt lansert på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Oppslagsverket er et tverrfaglig samarbeid mellom blant andre Norges Handelshøyskole (NHH), Havforskningsinstituttet og det norske oversettermiljøet.

Mangelvare

Attach the lazy-deckie … to the lifting-beckett. Oversetter Ellinor Kolstad hadde vært oversetter hele sitt voksne liv. Hun kunne de finere nyansene i engelsk, hun kunne russisk. Gresk og latin også. I 2005 stod hun tråler-fast.
LANSERT: Kjell Nedreaas, forsker ved Havforskningsinstituttet og Ellinor Kolstad under lanseringen av Maritim ordbok 13. november 2019.Foto: Havforskningsinstituttet

Boken hun oversatte var Redmond O'Hanlons «Trawler». O’Hanlon, en britisk naturviter, har gjort karrière på å berette fra de farligere strøk i verden. I Tråler, som romanen ble hetende på norsk, valgte forfatteren seg et britisk fiskefartøy å bryne seg på.

I likhet med romanfiguren, møtte også Kolstad en ukjent verden om bord. Faguttrykk, maritime betegnelser og fiskeres slanguttrykk som fort kunne sette ut en reisevant brite, ble til stengte dører for en oversetter som kanskje heller ikke kjente alle de norske spesialuttrykkene.

Mor

– Jeg er jo mor til prosjektet, i og med at jeg ble så rasende på at jeg måtte lage min egen ordliste til jobben, humrer Kolstad over telefonen.

Kolstad gikk bredt ut blant fagfolk, språkfolk og fiskerinæring uten å bli stort klokere. Hun fant at det knapt eksisterte oversikt over korrekte, tekniske oversettelser fra det maritime språket engelsk til det maritime språket norsk. Hun bestemte seg for å tette hullet selv. Fagmiljøene var hjelpsomme, men større datagrunnlag og finansiering uteble. Kolstad tok grep.

NHH-seminar

– Det året hadde vi et seminar på NHH, om terminologi og lønnsomhet, der både Kolstad og jeg var tilstede. Det var der idéen om å lage en nettjeneste for maritim terminologi oppstod, forteller Gisle Andersen.

Gisle Andersen, NHH-professor i språk og kommunikasjonFoto: NHH

– Flotte folk, og en veldig god gjeng. Ellinor Kollstad skryter uhemmet av samarbeidet med havforsker Kjell Nedreaas og professorene Magnar Brekke og Gisle Andersen.

En sjau

84 år ung har hun bred bakgrunn, ikke bare som formann i Oversetterforeningen, men også internasjonalt i LO og i organisasjonslivet. Når hun ikke går i bresjen for kystens språk, engasjerer hun seg mot annen- og tredjehåndsoversettelser av Ibsen. Da vi senere takker for praten og ønsker henne en rolig dag, ler hun godt.

– Prosjektet har vært en sjau, men jeg møter aksept når jeg nå også ønsker russisk oversettelse inn i ressursen.

En utdatert ordliste fra sovjettiden var tidlig til hjelp i arbeidet. Hun trekker frem det sivile samarbeidet i nord, som lett kan dra veksler på tjenesten:

– I hvert fall nå, som den der spionsaken er over …

Portal

Kollstad hadde oppdaget et skrikende behov, på rett tidspunkt. NHH var allerede i gang med å gjøre faglig terminologi tilgjengelig, og Ellinor Kolstads idéer passet godt inn i dette. NHHs eget prosjekt kulminerte i portalen terminologi.no, der også Maritim ordbok nå er å finne.

– Du kan gjerne spørre hvordan NHH passer inn i dette, skyter Gisle Andersen inn. NHH er jo ikke en fiskerifaglig institusjon. Men, vi har lang tradisjon i å ivareta økonomifagene. Fiskeri og de maritime næringene er viktige for norsk økonomi.

Han fremhever Handelshøyskolen som et internasjonalt tyngdepunkt for fagspråk, og at en elektronisk termbase for det maritime feltet derfor var interessant.

Prosjektet har vært en sjau, men jeg møter aksept når jeg nå også ønsker russisk oversettelse.

Ellinor Kolstad (84), tidligere formann i Oversetterforeningen

Odelsbonden og utkanten

– I 1814 ble odelsbonden Norges nasjonalsymbol, beretter Kolstad. Kyst ble utkant.

For Ellinor Kolstad er prosjektet kulturhistorisk viktig. Mens bøndenes fagspråk tidlig fikk ordlister og standardisering, var det ikke så nøye med kysten.

– Kysten og havet og sjøen er Norge, understreker hun – og røper samtidig at hun knapt har vært på båt. Men hun har hatt besteforeldre på sjøen.

– Språket langs kysten er i dag i stor grad anglifisert, dessverre.

LANSERING: Ellinor Kolstad under lanseringen av Maritim ordbok.Foto: Havforskningsinstituttet

Kolstad sår kanskje litt tvil om ordboken vil være viktig for den enkelte fisker, utover det å oppklare misforståelser. Samtidig skinner litt av årsaken til mangelen på ordlister gjennom: Tilpasningsdyktigheten.

Tilpasning og takhøyde møtte hun hos NHH.

Finansiering

– Mens hovedportalen har støtte fra Forskningsrådet, ble Maritim ordbok til med NHH som en betydelig bidragsyter. Vi har arbeidet for å fremskaffe innhold fra mange ulike kilder og fagområder, sier Andersen.

Ytterligere finansiering kom fra Bergesens allmennyttige stiftelse, med bidrag fra Kulturdepartementet, Nærings- og Fiskeridepartementet, Språkrådet og Fritt Ord.

Trenger hjelp

Men, når ett hull tettes, dukker gjerne et nytt opp …

– Vi mangler fremdeles oversettelser av mye engelsk terminologi for næringsfeltet oppdrett, og for det som skjer videre med fisken, videreforedling og tilstøtende næringer.

Gisle Andersen håper på hjelp fra havbruksnæringen og andre til videre arbeid med å gjøre Maritim ordbok mer komplett.

– Vi er ikke nødvendigvis avhengige av ordlister, sier han. Vi kan trekke termer ut fra store datamengder, men vi trenger hjelp og datagrunnlag fra de ulike fagmiljøene.

Vi sender oppfordringen videre.

Og «Attach the lazy-deckie … to the lifting-beckett»? Det er rett og slett snakk om å feste frelseren til løftestroppen. Da vet du det.
Saken ble først publisert i Fiskeribladet 22. november 2019.
(Copyright)
Publisert 5. April 2024, kl. 17.02Oppdatert 5. April 2024, kl. 17.02