– En dynamisk buffersone gjør at du kan åpne opp for transport eller annen virksomhet når forholdene tillater det, og samtidig sikre fullgod sikkerhet til sjøs, sier Jon Reiel Endal i Kongsberg Norcontrol.
Konseptet Kongsberg Norcontrol er i ferd med å utvikle i samarbeid med Norwegian Offshore Wind og Innovasjon Norge går i utviklingsfase i løpet av året ved Marine Energy Test Center utenfor Haugesund.
Stikkord er havvind og sameksistens.
Etablert teknologi
Teknologien er for Kongsbergs del tålelig velprøvd.
– Dette er teknologi vi har levert siden tidlig på 1980-tallet, og baserer seg i dag på data fra satellitt, AIS, radar, kamera og ulik sensorikk. Nå skal dette spisses mot sameksistens, sier Endal.
Han mener at teknologien i høyeste grad også handler om sivil nytte. Det er kanskje lett å tenke at Kongsberg Norcontrol sine overvåkingssystemer er synonymt med forsvar og myndigheter, kanskje spesielt etter at droneoverflygninger og sabotasje på gassrørledninger er blitt del av den kollektive bevisstheten.
Men det er bare én side av saken, påpeker Endal. For eksempel bruker oljeselskaper løsningen for å sikre en situasjonsforståelse rundt offshore-installasjoner, samt for infrastruktur under vann. Dette blir blant annet brukt som beslutningsstøtte.
–Vi ønsker å fasilitere for sameksistens ved å avsette havområder i offshore vindparker, og samtidig kunne åpne dem opp for andre når eksempelvis værforholdene tillater det.
Hvert fartøy har en unik identitet i AIS-systemet. Det gjør at det kan åpnes ellers stenges for enkeltfartøy eller grupper av fartøy, forteller han.
Tidlig-varsling
Samtidig vil systemet kunne trigge varsler, for eksempel hvis et fartøy i transitt av ulike årsaker sakker ned eller har en unormal kurs. Spiren til samarbeidet var da Marine Energy Testsenter utenfor Haugesund skulle utvides. Dette er et område der ulike havvindkonsept testes ut i praksis.
– Der og da oppstod tanken om å lage en teknisk løsning der enkeltfartøy kan slippes inn, om det er for å trekke krepseteiner eller om det er for transport, forteller Endal.
Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag tror at potensialet først og fremst ligger i å kunne redusere karbonavtrykket til fiskeflåten.
– Dette kan absolutt være aktuelt for fartøy i transitt, og jeg tror også at det er der teknologien vil ha aller størst nytte, sier lederen i Fiskarlaget til Kystens næringsliv.
For Fiskarlaget handler nye havvindområder derimot i stor grad om tapt areal. Fiskernes interesseorganisasjon har vært uttalte om behovet for å ivareta fiskernes interesser i tildelingene til havvindkonsesjoner.
– Vår tilnærming er først og fremst å få havvind til områder der den er minst mulig til sjenanse for etablerte fiskerier.
Han tror at marginene, vindstille eller ikke, vil være små.
– Det er i ytterkanten denne typen teknologi er nyttig, og det betyr fremdeles at fiskeriene risikerer å bli stengt ute fra store areal. Men for forbruk og karbonavtrykk kan det bety mye å holde en rettere linje.
Dynamisk buffersone
Kongsberg Norcontrol sine systemer er i bruk over hele verden og gir blant annet det travle havneområdet i Singapore verdifull informasjon for å sikre trygg trafikk i en av verdens største havner.
Nå ser Kongsberg-datteren mot nye markeder.
– Du kan åpne opp sonen når det er havblikk eller ved en avtalt vindstyrke. Det betyr at et fartøy potensielt kan gå langt tettere på installasjonene enn ved en fast sikkerhetssone, sier Endal.
– En dynamisk sikkerhetssone, med andre ord?
– Dynamisk buffersone, ja. Dette er et prosjekt vi ønsker å utvikle i samarbeid med fiskeribransjen.
– I dag kan man etablere en sikkerhetssone på inntil 500 meter rundt denne typen installasjoner, forteller Trond Langemyr i Kystverket til Kystens Næringsliv.
Langemyr er seniorrådgiver i stab for navigasjonsteknologi og maritime tjenester, og sier at prosjektet gir muligheter som blir «vurdert etter hvert».
– I dag har vi mest fokus på selve områdene, der vi har gitt innspill nettopp til sameksistens til NVE. Der har vi vært opptatt av nettopp fremkommelighet, og at fartøy skal slippe å gå i sikk-sakk. Mye handler jo om dekarbonisering.
Må argumentere overfor IMO
Fleksibiliteten i et dynamisk overvåkingssystem gir store muligheter, sier Langemyr.
– Et forbudsområde kan for eksempel gjelde kun enkelte typer fartøy, i bestemte sesonger, sett opp mot værsituasjon og mye annet.
Å få til regulativ i egen territorialsone står Norge fritt til, mens alt utenfor 12-milssonen må avklares med Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO.
– Der må vi argumentere godt, og det er minimum en toårig prosess. Men ja, dette kan reguleres, sier Langemyr.
Seniorrådgiveren tror at denne typen løsning kan gi god fleksibilitet. Overvåkingssystemer fra Kongsberg er allerede i bruk for det norske Kystverket, og muligheten til å regulere sameksistens vil være en naturlig forlengelse, mener han.
– Interessante verktøy. Samtidig er vi nøye på at ulike fartøytyper skal gis tilstrekkelig navigeringsrom. Bredden av farleden settes ut fra ulike behov for nødmanøver, og varierer ut fra statistikk for hvilke typer skips som både har gått, og går i leden, sier Langemyr.
Autonom miljøovervåking
Endal i Kongsberg Norcontrol, som selv har erfaring fra linefiske, ser klart behovet for en smidig tilnærming til blant annet fiskeflåten.
– Det er jo snakk om store områder som blir båndlagt. Med god overvåking kan vi få avbøtende tiltak, og samtidig overvåke livet i havområdene med autonome overflatefartøy, USV-er.
Det er et område der Kongsberg allerede har lang erfaring.
– Hva med å lage et base map av livet i havet, samt eksisterende strømforhold i forkant av utbyggingen, for så å sammenligne samme området i operasjonsfasen? foreslår Endal.
Det vil gi en viktig fasit for å kunne vurdere eventuell påvirkning fra havvind, og vil kunne utføres med sensorikk og teknologi som er tilgjengelig i dag.
Noe tidshorisont for når systemet kan være tilgjengelig er vanskelig å spå, sier han. Prosjektet møter imidlertid stor velvilje hos blant annet Innovasjon Norge. En annen faktor er forsvaret.
– Kongsberg har NATO-sertifiserte leveranser. Det gjør at sameksistens- og deling av informasjon med forsvaret er mulig. Våre standarder for data- og kybersikkerhet gjør at myndighetene er trygge på at informasjon og sanntids situasjonsforståelse ikke blir tilgjengelig for uønskede aktører, noe som naturlig nok har fått et stort fokus den siste tiden.
Endal sammenligner trafikken på havet med den på en flyplass.
– Der forventes det total oversikt og sikkerhet.
