– Det er lenge siden vi har sett så lyst på nybygging, sier Gunnar Arnold Nordbø til Kystens næringsliv.
– Og så er det kjedelig å være negativ!
Verftssjefen ved Vaagland båtbyggeri må sies å ha hatt en god sommer, med nyheten om byggeoppdraget på en 28,9 meter lang hybrid arbeidsbåt for Frøy, en for tiden ekspansiv leverandør av tjenester til havbrukssektoren.
– Tidligere har vi bygget i Polen. Dette fartøyet kan vi faktisk bygge helt selv, ved eget verft.
Glede i Norske skipsverft
At Vaagland båt byggeri henter skrogproduksjonen hjem gleder styreleder Hugo Strand i bransjeorganisasjonen Norske skipsverft.
– All honnør til Vaagland. Dette er et godt tegn, og det er mye verdiskaping i stål. Så lenge euroen er dyr vurderer kanskje flere verft å gjøre dette.
For kunden sikrer produksjon fra norsk A til norsk Å mot de forsinkelser og overskridelser som ofte vedhefter utenlandske verft, mener han.
– Dette segmentet dreier seg rundt ganske avanserte båter. Det krever god kontroll. Samtidig gir norske verft bedre kvalitet og kortere byggetid, fastholder han.
Kortreist verdikjede
Det var under årets Aqua Nor i Trondheim at Vaagland båtbyggeri lettet sløret av avtalen. Progreen-designen P28M skal ha bredde på 12,6 meter, en batteripakke på 1,4 kilowattimer i buken, tre kraner på et 140 kvadratmeters dekk og soveplass til ti i syv lugarer.
Pressemeldingen fra Frøy kunne skilte med en helnorsk, kortreist verdikjede, med «både sluttkunde, rederi, verft, designer og leverandører av hovedutstyr og utrustning» med norsk postnummer.
Det er drøyt ti år siden sist verftet så muligheter til å «gjøre hele jobben» på norsk grunn. Nordbø forteller også om etterspørsel i markedet for akkurat denne typen tonnasje. Det er godt nytt for den delen av norsk verftsnæring og leverandørindustri som betjener et for tiden heller lunkent, norsk havbrukssegment.
Optimismen deles nemlig ikke av alle norske verft.
Nyheten om en fremtidig grunnrente slo ned som noe av en bombe i havbruksnæringen. Selv om skattesatsen som ble innført lå 5 prosent under annonserte 40 prosent, bunnfradraget ble satt til 70 millioner kroner og naturressursskatten droppet, resulterte det i at store prosjekter og byggoppdrag fremdeles ligger på is.
Kunne blitt gjort i Norge
I desember leverte Vaagland båtbyggeri «Beret Paulsdatter» til Universitetet i Tromsø. Skroget ble bygget i Polen. Hadde oppdraget kommet i dag, kunne hele arbeidet trolig blitt uført i Norge.
Dyrtid også i utlandet, og en ofte langt høyere grad av inflasjon enn i Norge, er også gode nyheter her hjemme.
– Det er blitt såpass kostbart i utlandet, at vi ser på å gjøre hele byggingen i Norge, sier Nordbø.
Å ta hele produksjonssyklusen ved eget verft gir langt høyere verdiskaping, og ikke minst kontroll, forteller verftssjefen.
– Jeg tror det er flere som ser det slik.
Vaagland båtbyggeri har derfor nok å gjøre fremover, går det frem både av ordrebøker og av magefølelsen.
– Vi satser både på nybygg og på reparasjon, og har en dokk med tak over. Det er jo egentlig det viktigste verktøyet vårt.
Lav krone en driver
Selv om lav kronekurs har vist seg som en driver for utenlandske oppdrag i Norge, har også norske redere merket at utenlandske verft er blitt dyrere.
– Uavhengig av valuta, har utlandet blitt mer kostbart å bygge i. Polen har mellom 17 og 18 prosent [januar 2023, red.anm] inflasjon, der vi ligger på 5 til 7 prosent.
Norge og Polen kjenner på mange av de samme pressfaktorene, mener Nordbø.
– De har nok å gjøre, samtidig som de mangler fagfolk. Husk at mange av de ukrainske arbeiderne er i krigen i hjemlandet.
– Er der andre områder som kan peke i positiv retning for bransjen?
– Det skal jo bygges både havvindfartøy og gangveier. Skipene er gjerne store, og med hotell. Jeg vil tro at det er fartøy som fort kan havne ved norske verft. For vårt verft blir det imidlertid litt for stort.
Har holdt stand
Hugo Strands sitt eget verft, Fitjar mekaniske verksted, har holdt stand med egenproduksjon av skrog siden 2010. Kundene har i stor grad vert vært fiskeri- og havbruksnæringen, men også forskning og forvaltning.
I 2021 måtte derimot verftssjefen se oppdraget på Havforskningsinstituttets forskningsskip «prinsesse Ingrid Alexandra» glippe til nederlandske Holland Shipyards Group. Den gangen etterlyste Strand bedre rammebetingelser fra myndighetene.
– Vi var nummer to i konkurransen, til tross for at vi kunne tilby komplett byggeprosess her hjemme. Vi ligger lokalisert like sør for rederiet, og kunne tilbudt tett oppfølging i garantiperioden. Tenk på all verdiskapingen som gikk tapt, har Strand utdypet overfor Kystens næringsliv.
Akkurat nå arbeides det på en taretråler og en arbeidsbåt ved verftet i Havn på Fitjar.
– I tillegg til 34 meter lange «Mimmi» som vi overlevert komplett til Finnsnes Dykk & Anleggservice for to uker siden.
Fitjar mekaniske verksted startet opp igjen med skrogproduksjon rett etter finanskrisen, og rett før oljenedturen. Strand tror verftet er det største i landet på stål i denne størrelsen.
Størrelsen spiller imidlertid en rolle, også for Fitjar mekaniske verksted.
– Båter over 40 meter tar vi utenlands. For oss og mange andre går det en praktisk grense der.
