Forretningsadvokat Erik Myhr Nilsen representerer Sohl AS, som anket en dom fra Haugaland og Sunnhordland tingrett fra mars 2023.
– Dere vant saken, men med kraftige reduksjoner fra kravet. Er en anke aktuelt?
– Det er ikke avgjort. Ut over det har jeg ikke noen kommentar, sier advokat Nilsen til Kystens næringsliv.
180 grader om igjen
Dommen er nemlig ingen full seier til Sohl.
Saken har vært inn og ut av rettsvesenet siden 2003, og dreier seg rundt innovasjon rettet mot offshorenæringen og kommersialisering av patenter utviklet av Per Lyngstad.
I mars i 2023, i det som hadde rukket å bli tredje runde i retten, ble motparten Karmsund Maritime Offshore Supply AS frifunnet for krav om utbetaling til nå avdøde Lyngstads gamle selskap Sohl.
I en nylig dom avsagt 13. februar i år i Gulating lagmannsrett ble imidlertid nå Lyngstads etterlatte og selskapet Sohl tilkjent drøyt 1,9 millioner kroner i lisensavgifter for årene mellom 2021 og 2023.
Avgiften er i dommen imidlertid satt ned fra 11 prosent til 2 prosent, og lisensperioden skal også opphøre ved utgangen av 2026.
Det er Karmsund Maritime Offshore Supply AS (Kamos) som er betalende motpart.
Kan leve med utfallet
Patentene striden står om gjelder utstyr for trykkmåling og lekkasjesøking i rørinstallasjoner, og et industrisamarbeid der to gründere delte innovasjon, industrialisering kommersialisering mellom seg. Avtalen ga også oppfinneren 50 prosent av nettofortjenesten.
Les mer om bakgrunnen for saken her:
Karmsund Maritime Offshore Supply er gjennom to rettsrunder blitt representert ved advokat Nils-Henrik Pettersson fra advokatfirma Glittertind. Selv om utfallet var et annet denne gangen, gir han uttrykk for å være tålelig fornøyd.
– Vi hadde håpet på samme utfall som i tingretten, der vi også ble tilkjent saksomkostninger. Samtidig er vi glade for å være ferdig med saken, og fornøyd med at lisensen ble satt ned fra 11 til 2 prosent og tidsbegrenset. Det kan vi leve med.
– Og hvis motparten anker saken?
– Jeg regner egentlig ikke med at de gjør det. Selv har jeg vanskelig for å skjønne hva det skal ankes på, og jeg tror Høyesterett vil se det på samme måte. Det er et nåløye.
Store saksomkostninger
I dommen denne uken ble begge parter også dømt til å bære sine egne saksomkostninger, i tillegg til utgifter til et omfang fagkyndige meddommere i rettsrundene i tingrett og lagmannsrett.
Når ingen av partene helt når frem med sine krav, er det vanlig at begge bærer egne omkostninger. I denne saken gjelder det to rettsrunder.
– Det er som det pleier å være. Motparten er noe dyrere, spøker Kamos' advokat.
Ifølge Pettersson ligger Glittertind og Kamos' kostnader med vitner og salær på 463.000 kroner, hvorav salæret utgjør 349.000 kroner. For motparten ved advokat Nilsen og Adi advokater AS ligger omkostningene på 902.000 kroner, inklusive salær på 692.000 kroner. Forrige rettsrunde var ifølge Pettersson «noe dyrere».
Der Lyngstad hadde jobb gjennom Statoil i tillegg til å utvikle løsningene, sørget kompanjongen for produksjon og salg gjennom det daværende selskapet Karmøy Winch (i dag: Kamos). Uklare avtaler, og strid mellom de ulike parter har imidlertid gikk mange og lange runder i retten.
Distansert med nye eiere
De etterlatte i det som i dag er blitt til Kamos ble i 2003 saksøkt av oppfinner Lyngstad gjennom sitt selskap Sohl. Dommen endte i et forlik, som i sin tur skulle gi nye rettsrunder etter at også Lyngstad døde.
– Forholdet mellom oppfinneren og de nye eierne var langt mer distansert enn mellom de to tidligere vennene og kontraktspartnerne [...] slik at oppfinneren etter noen år bare passivt mottok oppgjør basert på avtalen fra 1989, het det i dommen fra Haugaland og Sunnhordland tingrett i mars 2023.
Forliket fra 2003 innebar at Sohl fikk fast, prosentvis provisjon basert på brutto omsetning. I 2009 tok Lyngstad og Sohl på nytt Kamo til retten, med påstand om at han ikke hadde fått tilstrekkelig oppgjør fra Kamos.
Tvisten endte med at begge parter måtte dekke egne saksomkostninger, og uten noen klar favør i domsslutningen.
Personlig fundert
Etter at Lyngstad selv gikk bort, ble utbetalingene stoppet. Dette ble blant annet begrunnet i at dommen fra 2009 var «personlig», og altså knyttet til Lyngstad som person og ikke det nedarvede selskapet Sohl.
– Ordlyden i avtalen taler for at avtalen var personlig. Det er mest sannsynlig at dette var uttrykk for partens felles partsvilje. En forståelse av avtalen i samsvar med motpartens anførsler ville gitt en svært urimelig avtale, skrev retten om dette i forrige runde.
Da ble Kamo frifunnet for kravet fra Sohl. Saken ble imidlertid anket, og retten har altså nok en gang tatt en 180-graders sving i spørsmålet rundt rettigheter, lisenser og krav.
