Byen der det maritime får hjul å gå på. Mange hjul.

Dagens eventyr rundt Drammen havn startet med det norske frislippet på importartikler i 1960. Da fikk nemlig også menigmann ta del i etterkrigstidens bilrevolusjon.

Og alle kjøretøy måtte innom Drammen.

– Røttene våre er i beliggenheten som havneby, sier ordfører Kjell Arne Hermansen til Kystens Næringsliv, og trekker frem knutepunktfunksjonen Drammen tradisjonelt har innehatt, både på beredskap men også for eksport og import.

Selv om tidene har endret seg fra den gang tømmer spilte en sentral rolle, er mye det samme.

Unik omstilling

Drammens status som knutepunkt for papir- og celluloseindustri var etter krigen dalende. Samtidig var ny og optimistisk industri i ferd med å etablere seg, også i Norge.

For Drammen ga det en heller unik mulighet til omstilling.

I 1964 ble den ellers tradisjonelle havnen Norges første – og lenge eneste – spesialhavn for omlasting av kjøretøy. En avtale med svenske Wallenius Lines ga på starten av biltiåret 1960 rekordtid fundamentet for det som i dag med rette kan kalles «Norges bilby».

– Suksessen var et resultat av politisk og offentlig vilje og gjennomføringskraft hos kommunen og havnefogd Lyngaas samt Møinichens bransjekunnskap og nettverk. Det tok bare få måneder fra byggestart til sluttføring av roll-on/roll-off-kaia på Holmen, har Arne Fosen, havnedirektør i Drammen havn, sagt om kuvendingen i 1964.

En time i Drammen ...

Dagens visuelt urbane Drammen har imidlertid hatt en lang fødsel.

Byen som lenge måtte tåle mye verbal juling for å være en grå og etter ryktet kjedelig industriby, fremstår i dag som en langt mer levende og beboelig by enn for bare få år tilbake.

Tørket ut har også argumentene om å bygge skyskrapere på den sentralt plasserte havnen, Holmen. Den diskusjonen ble lagt død for seks til syv år siden, da et nær enstemmig kommunestyre vedtok å satse på industri.

Industrien taper ikke

Kommunen har nemlig gjort kunststykket ikke bare omstille seg til ny industri, men å legge ned det som en gang var viktige havneområder – uten at industrien ble den tapende part.

På det gamle verftsområdet har for lengst en ny og gentrifisert bydel reist seg.

Virksomheten på den evig synlige Holmen er kanskje langt viktigere.

I Drammen eksisterer nemlig havnen, som strategisk dekker både den gamle Holmen og de millionene med kubikk som er fylt ut i årenes løp, som et midtpunkt ved utløpet av Drammenselva.

– Det er mange arbeidsplasser knyttet opp til havnen, selv om den gamle slippen for lengst er lagt ned. Nå er virksomhetene flyttet til Holmen, og de gamle områdene er blitt rom for boliger. Verden endrer seg, men det åpner samtidig opp for andre muligheter, sier ordføreren.

Og:

Han mener at de har evnet et godt samspill med næringen uten å gå i konflikt med nærområdene.

Forstår viktigheten

– Her har kommunen vært dyktige til også å forstå viktigheten av en sentral havn, sier daglig leder i Næringsforeningen i Drammensregionen, Rune Kjølstad til Kystens Næringsliv.

Både Tesla, Møller bil, Norgips og et godt knippe spedisjonsselskap er hjertelig til stede på dagens Holmen. Havnen er kanskje ikke den havnen i Norge som har trukket flest av de tradisjonelle maritime bedrifter til seg, men Kjølstad forteller at både Yaras Adblu-produkter, Moelvens pelletseksport og den italienskeide kabelfabrikken Prismian nyter godt av et svært så levende havnemiljø.

70 prosent av alle biler som kommer til landet sluses i dag gjennom Drammen og Drammen havn. Han legger til: