De åpnet dører for norsk industri mot Russland. Nå kan selskapet tape 16 millioner ved å falle utenfor regjeringens krigs-støtteordninger.
Cramaco hadde syv store fiskefartøy under bygging i Russland. Manglende oppgjør gjør imidlertid at designerne risikerer ikke å bli kompensert for manglende oppgjør.
– Akkurat nå er det ikke noe som helst, sier Ole Kristian Ødegård til Kystens Næringsliv.
16 millioner i minus
For det lille designselskapet Cramaco, som ifølge eier og daglig leder har hatt mer enn 50 prosent av omsetningen fra Russland de siste ti årene, er det smalhans på inntektssiden.
Etter angrepskrigen mot nabolandet Ukraina, og påfølgende vestlige sanksjoner mot Putins Russland, er all kontakt og alle kontrakter brutt.
– Vi hadde syv fartøy under bygging ved russiske verft. Nå vet vi ikke mer, sier Ødegård.
Med et bokført tap på over 16 millioner kroner i 2021-regnskapet de så langt har levert, er det bare en slank stab og mindre oppdrag som redder bedriften. I dag teller Cramaco seks hoder, to mindre enn for et år siden, og med det fremskutte kontoret i Russland i dvale.
«Litt typisk Russland»
Ødegård har tidligere fortalt hvordan russiske myndigheter gradvis strupte mulighetene for å bygge fartøy utenfor russiske verft. I starten av mars i fjor hadde han fremdeles lav puls, selv om fire Cramaco-design var under bygging ved konkurstruede russiske verft i St. Petersburg.
– Det går imidlertid rykter om at det blir kjøpt opp. I går ble jeg både fortalt at avtalen var i orden, og at den ikke var i orden. Litt typisk Russland, du får svar der du roper i skogen.
Merkelige, norske regler
– Vi har en søknad inne hos Innovasjon Norge, men vet ikke om vi får noe. Utrolig merkelige regler, sier Ødegård.
Han er kritisk til at deres egen bedrift, som har vært en av de ledende i bransjen inn mot Russland, og med over halve omsetningen derfra, kanskje ikke omfattes av ordningen.
– Det er veldig omstendelig, og virker å være laget for vanskelig. Inntektstapet må stemme med riktig år, og omsetning bokført i den og den måneden. De syv fartøyene vi hadde under bygging var kontraktfestet, men måtte føres i ettertid.
Da kommer ikke alt inn i regnskapet. Cramaco har derfor sendt inn et forsinket, oppdatert regnskap for 2021. Der er 22,5 millioner i avtaler ført på inntektssiden, med drøye 16 millioner ført som tap.
– Vi har gjort det slik, i håp om at vi kommer inn under ordningen, sier Ødegård.
Grunnen er et stadig mer ustadig Russland. Stemmen over telefonen er oppgitt.
– Vi har selvfølgelig ikke pleid å gjøre det slik før. Når alt bryter sammen, kommer ikke alt inn i regnskapet, selv om det er reelle avtaler. Om ikke vi kommer inn under ordningen, da skjønner jeg ikke hvem som er kvalifisert.
Innovasjon Norge: kan ikke kommentere
Tilskuddsordningene forvaltes av blant andre Innovasjon Norge og Exfin. Seniorrådgiver Regine Hemmingsen i Innovasjon Norge er ifølge Ødegård den som har Cramaco sin sak på bordet.
Til Kystens Næringsliv forteller hun at ordningen med kompensasjon for bedrifter med tap mot Russland ble opprettet «etter at alt brøt sammen» grunnet invasjonen i Ukraina.
– Det omfatter alle som oppnådde kriteriene for ordningen, sier Hemmingsen.
– Innovasjon Norge kan dessverre ikke kommentere enkeltsaker, sier hun.
Støtteordningens fire deler
- 50 millioner kroner til styrking av eksisterende distriktsrettede virkemidler, øremerket Øst-Finnmark.
- Øke rammen på Innovasjon Norge sine lavrisikolån med 500 mill. kroner. Økningen er øremerket bedrifter i Øst-Finnmark.
- En lånegarantiordning for bedrifter som er spesielt rammet av Russlands krigføring i Ukraina og de restriktive tiltakene mot Russland og Hviterussland, med en ramme på 400 mill. kroner.
- En tilskuddsordning for bedrifter med inntektsbortfall som følge av Russlands krigføring i Ukraina og de restriktive tiltakene mot Russland og Hviterussland, med en ramme på 55 mill. kroner.
Kystens Næringsliv har rettet spørsmål til både næringsminister Jan Christian Vestre og Handelspolitisk avdeling i Nærings- og fiskeridepartementet.
Der spør vi om reglene for støtteordningene er gode nok, om bruk av skjønn, og om hvilke konsekvenser departementet ser for seg når industriens «døråpnere» faller utenfor støtteordningene. Kystens Næringsliv har så langt ikke fått svar.
Opp gjennom årene har Cramaco sørget for 26 nybygg for det russiske markedet og vært en viktig døråpner for handelen mellom Norge og Russland. I all hovedsak har det dreid seg om fiskefartøy på mellom 70 og 80 meter.
– Bare Skipsteknisk i Ålesund har hatt mer design av fiskefartøy til russerne, sier Ødegård.
Han regner med at skrogene står relativt ensomme og halvferdige på de ulike verftene.
– Verftene får ikke deler eller utstyr fra noen, ikke fra Baader og ikke fra Wärtsilä, om ikke et tredjeland skulle gå rundt reglene på et vis. Det skjer jo det òg.
Normalt er denne typen oppdrag viktige innfallsporter for blant andre norske underleverandører, mot et russisk marked som tradisjonelt ikke har vært gode på skipsteknologi.
Ødegård har lite tro på at russerne makter å gjøre fartøyene klare for drift uten hjelp fra eksempelvis tyske, islandske eller norske eksperter.
– Ikke en sjanse.
Vender seg mot Nord-Norge
Nå har Cramaco satset kortene i den andre enden av skalaen, mot det norske markedet.
– Vi har vendt oss mot det som er rundt oss, og det er Nord-Norge. Den store omsetningen fra øst tror jeg er tapt i lang, lang tid, sier Ødegård.
Det betyr sjarker til den minste kystflåten, og fartøy på mellom ti og 15 meter. Om godkjenningsforetak for Sjøfartsdirektoratet – en annen inntektskilde – er dette velkjent fagfelt. Så langt er to fartøy bygget, og to nye i bestilling.
– Ikke noe stort volum, men godt arbeid. Vi er jo heller ikke den største bedriften, sier Ødegård.
Sjarkene bygges i Portugal, og supplerer importen av tilsvarende fiskefartøy fra en produsent i Litauen.
– Det gir litt penger, vel 1,8 millioner for hver av oss seks ansatte. Totalt ligger vi på rundt 8,5 millioner i omsetning nå. Det kommer til å øke på når kostnadene går ned etter de første båtene.
Prisen avgjør for verftsland
– Vi skulle gjerne bygget båt i Norge. Men prisen avgjør. I Portugal får vi produsert en sjark til 11 millioner, ferdig levert i Bergen. I Norge hadde prisen endt på 16 millioner kroner, sier Ødegård.
Kvalitetsforskjeller er det heller ikke snakk om.
Også havvind og ikke minst havvindfartøy er et marked Cramaco nå snuser på.
– Vi er i dialog med næringen for å få en fot innenfor, men det er mange om beinet.
(Vilkår)