– Vi fulgte med på pressekonferansen ja, bekrefter utviklingsdirektør Knut Andresen i Brunvoll.
Tanken som slo ham var at de første åtte punktene var «litt vage».
– De to siste punktene, som gikk på å benytte handlingsrommet i EØS-avtalen og styrke finansieringsløsningene, virker derimot umiddelbart positive.
Andresen synes det er positivt at regjeringen satser på norsk maritim eksport. Han er bestemt på at det er grunnleggende nødvendig at Norge styrker den maritime næringen for å nå bærekraftsmålene.
– Sentralt i dette er konkurransedyktige rammebetingelser for maritim eksportnæring.
Næringsminister Vestre la tirsdag frem en tiltakspakke for å styrke eksportmusklene til maritim industri.
Den innebar 75 millioner over tre år, og i spleis med næringen. Pakken skal «øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, og samtidig kutte de samlede klimagassutslippene med minst 55 prosent».
Intet mindre enn «den største omstillingen i Norges historie», har næringsministeren omtalt den som.
Virker rettet mot ny eksport
Andresen er i første omgang avventende til hvordan tiltakene kan settes ut i livet, og hvem de er myntet på.
– Det vil vise seg hvor langt de kan strekke seg med byggelandsgaranti og finansieringsrammer. Det slår meg at det er lave rammer de stiller opp med, men jeg antar at dette er knyttet til støtte til markedsføring og salg i eksportmarkedene.
En annen sak er hvilke selskap tiltakene retter seg mot. For Brunvoll-direktøren virker nettverksbyggingen og eksporthjelpen i stor grad å være rettet mot bedrifter som ennå ikke er i eksportmarkedet.
– Nettverk, dialog og kommunikasjon mellom bedrifter og virkemiddelapparat er for all del bra, men mange bedrifter har allerede etablerte nettverk, og trenger hjelp på helt andre vis.
Må selv stå for eksporten
– Vi kan ikke forvente at myndighetene står for eksporten, det må vi gjøre selv.
Stål Heggelund i bransjeorganisasjon Norsk industri sier til Kystens Næringsliv at det er viktig at det er bedriftene står ved roret, og at virkemiddelapparatet følger opp.
– Ikke omvendt.
- Næringsminister Jan Christian Vestre la frem den andre eksportsatsingen i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer».
- Satsingen er et offentlig-privat samarbeid og skal bidra til å øke eksportinntektene for skipsverft, utstyrs- og tjenesteprodusentene med 50 prosent innen 2030.
- Regjeringen har som mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, og samtidig kutte de samlede klimagassutslippene med minst 55 prosent.
- For å nå eksportmålet har regjeringen lansert eksportreformen «Hele Norge eksporterer», en storsatsing hvor myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet forener krefter for å gjøre offensive fremstøt i utlandet.
- Satsingen på den maritime sektoren er foreslått av Nasjonalt eksportråd, og er den andre satsingen i eksportreformen.
Heggelund er både glad og takknemlig for at maritim næring endelig kommer inn under «Norge eksporterer»-satsingen.
– Det betyr at arbeidet vårt opp mot regjeringen har båret frukter.
Et viktig signal for Norsk industri-lederen gjelder imidlertid rammebetingelser på hjemmebane.
– Vi har fått inntrykk og indikasjoner fra Vestre om at regjeringen nå ser på garantier og byggelånsordninger for verftene.
– Et håp i tynt snøre?
– Jeg tror at Vestre og regjeringen har forstått henvendelsen fra næringen, og ønsker å støtte opp. Samtidig har vi forståelse for at det må skje innenfor EØS-reglementet.
Han forteller at både Norske skipsverft og Norsk industri har vært aktiv med å spille inn mulige løsninger og juridisk bistand i akkurat dette spørsmålet.
– Vi har store forhåpninger.
– Kan begynne å bygge landslaget
Da Vestre slapp nyheten om andre runde i «Norge eksporterer» i Ålesund tirsdag, var han raus med sportsmetaforene og frampek mot verdensmesterskap. Det fikk styreleder i Gath, Per Helge Devold, til å minne om at man først må bygge seg opp mot kretsmesterskap.
Heggelund er langt mer positivt stemt.
– Nå kan vi begynne å bygge landslaget som skal jobbe for økt maritim eksport.
Satsingen har samtidig høstet kritikk fra marin industri rette mot havbruk, som føler seg forfordelt.
– Marin næring ble ikke nevnt med et ord. Slik jeg ser det er innovasjonskraften i marin industri og havbruk med på å løfte nettopp maritim industri. Pressekonferansen handlet om havvind, cruise og skipsverft, sa Gath-styreleder Devold til Kystens Næringsliv samme dag.
– Hvilke tanker gjør du deg om det? spør vi Heggelund.
Den første gruppen tiltak handler om å satse på eksportnettverk i utpekte områder: USA, Sørøst-Asia, Nord-Europa og Singapore. Den andre handler om å bli flinkere til å selge inn norske løsninger, og den tredje handler om mer koordinert styring av Norges innsats i utlandet.
Dette er tiltakene:
- Etablere eksportnettverk og kartlegging av konkrete markedsmuligheter
- Opprette program for merkevarebygging, posisjonering og eksporttrening.
- Utvikle spisset områdesatsing for Singapore og Sørøst-Asia
- Etablere tematisk satsing på fartøy til havvind og offshore i Nord-Europa.
- Etablere tematisk satsing på cruiseskipsmarkedet i USA og Europa
- Opprette program for grønt maritimt skifte i tilknytning til EU Fit for 55
- Styrke «Team Norway» gjennom strategisk internasjonalt myndighetsarbeid.
- Bidra med eget tilskudd til leverandørutvikling for innovative maritime løsninger.
- Benytte det EØS-rettslige handlingsrommet ved offentlige anskaffelser av fartøy.
- Styrke finansieringsløsninger for norsk skipsbygging.
– «Mer og grønnere maritim eksport» fokuserer på de maritime eksportnæringene. I dag er eksport av marin havbruksteknologi liten i forhold til den maritim eksport, men den har et stort framtidig eksportpotensial.
Heggelund forteller at Norsk industri derfor aktivt jobber med sonderinger, med en målsetting om å etablere en framtidig eksportsatsing for både verft, teknologi- og servicebedrifter i havbruksnæringen.
Skulle gjerne sett et høyere nivå
– Vi er blitt vant til milliardtall i offentlige støtteordninger. Hva tenker du om nivået Vestre har lagt seg på?
– Det er klart vi skulle sett at det ble høyere. Samtidig er det et spleiselag, og det kanskje mest positive og viktige er eksportnettverket som blir etablert.
Heggelund håper at hans egne medlemsbedrifter kan bidra inn i et samarbeid som sikrer bredde både i strategi og aktivitet.
– Hva vil skje fremover?
– Nå må vi få etablert nettverket av bedrifter som skal bidra aktivt i videre arbeid.
