Denne dronen skal gi havvindutbyggere full miljøkontroll

– Det er en måte å si det på, smiler gründer i oppstartsselskapet Syrenna, Alex Alcocer.

Syrenna-dronen er imidlertid ikke en bøye, forteller professoren i robotikk til Kystens Næringsliv.

– Og den er heller ikke en ordinær drone, fortsetter han.

Opp og ned i vannsøylen

Det kanskje mest åpenbare er at den står og beveger seg loddrett i vannsøylen. Der slutter for øvrig likheten med en bøye, for Syrennas løsning er i stand til å gjøre en lang rekke vann- og havbunnsundersøkelser på eget initiativ, fra havbunn til havoverflate.

– Et autonomt instrument som tar egne beslutninger, og som kan programmeres etter behov, forklarer gründeren som står bak både idé og teknologi i selskapet.

Ennå er teknologien på prototypstadiet, og Alcocer er sparsom med opplysninger før patentprosessene er ferdige. Daglig leder i selskapet, Ester Strømmen, er på vei ut av et investormøte når hun forteller at selskapet henter inn kapital for å skalere opp.

– Nå i løpet av mai skal vi begynne å teste produktet som vi kaller MVP 1.0 – minimum viable produkt – som deretter vil bli klart for kommersialisering.

Livsløpsstandard

Syrenna sikter seg inn mot havvindmarkedet. Ikke som del av den armadaen av teknologi som skal i drift for å kartlegge for oppankring, men på miljøet rundt. Og ikke bare til konsekvensrapporter.

– I et livsløpsperspektiv, sier Strømmen.

Det omfatter alt som foregår i vannsøylen. Temperatur, salinitet, støy. Basisdata, sier hun, og forteller at selskapet har godt samarbeid med blant annet Havforskningsinstituttet og Niva.

Firmaet er med i Havforskningsinstituttets Grønn plattform-søknad om kystnært havbruk, om hvordan en skal ta i bruk fremtidsrettet robotikk og nye instrumenter, og måter å ta i bruk data på.

Det betyr også at droneteknologien kan bli aktuell for både forskning, havvindindustri, karbonfangst, og «alt som gjøres i og rundt havet», sier hun.

Ett av flere utbyggerkonsortier for havvind som har miljøundersøkelser på planen, er Blåvinge.

– Vi er veldig opptatt av at miljøundersøkelser gjøres på en god og forsvarlig måte, sier Jon Kippenes til Kystens Næringsliv.

Kippenes er direktør for nye markeder i Fred. Olsen Seawind, og i tillegg prosjektdirektør Utsira Nord i Blåvinge. Blåvinge er et konsortie bestående av Hafslund, verdens største havvindutvikler Ørsted og Fred. Olsen Seawind.

Partnerne har tidligere tatt initiativ til å studere undervannsstøy ved havvindparker, og er i dag knyttet til andre prosjekter også over havoverflaten.

- Vi er inne i flere prosjekter knyttet til monitorering av fugler, sier Kippenes, som forteller at miljøundersøkelser står høyt på agendaen.

– Vi har gjort dette mange ganger tidligere, både på landsprosjekter i Norge og på havvindprosjekter i andre markeder. Vi har erfaringen og kompetansen som skal til.

Se til Danmark

Både Havforskningsinstituttet og DNV har i høringsinnspill i forbindelse med utlysingen av Sørlige Nordsjø UII og Utsira Nord bedt regjeringen se til Danmark og hvordan staten der har satt føringer for et løpende miljøregnskap fra utbyggerne.

– Hvis vi virkelig skal ta havets helse seriøst, må vi kunne se hva som skjer, sier Strømmen.

Det er her Syrennas drone kommer inn i bildet. Autonom teknologi sikrer at en enkelt av deres droner på rundt 20 kilo skal dekke avstanden mellom havbunnen og vannoverflaten.

Hvilke krav som skal stilles til utbyggerne ligger bare som føringer i utlysningene, men Strømmen forteller at hun håper på tydeligere krav om detaljerte miljøundersøkelser.

– Får du et konsesjonsområde, må du ta ansvaret for den nødvendige miljøovervåkningen.

Strømmen og de andre gründerne i selskapet skal gjøre den prosessen både enklere, rimeligere og bedre.

– Hvordan reagerer pattedyr på støy fra de nye anleggene, og tilsvarende hvordan mindre organismer blir avstøtt eller tiltrukket av lyd. I dag har vi ikke gode nok svar.

Dedikert forsker

– Alex har dedikert store deler av karrieren til denne typen løsninger, og de siste fire årene til det som har blitt til akkurat dette prosjektet, forteller Strømmen.

– Idéen er fantastisk, og kan ha stor effekt på klimasatsingen med innsikt og faktabasert handlingsgrunnlag for industrien, mener Strømmen.

Overlates til seg selv

Kongstanken bak den lille dronen er at den blir overlatt til seg selv i havet.

– Den skal kunne stå lenge i vannsøylen og sende data fra hav til kontor via en egenutviklet skyløsning, sier Alcocer, som understreker at dronen er fullt kompatibel med programvare brukeren måtte ha fra før.

– Vår egen programvare lagrer, prosesserer og visualiserer datamengde fra sensorene frem til brukeren. Det gir tilgang på analyser, rapporter og plott.

Nettopp brukervennligheten og lave riggkostnader med fartøy og store vinsjer er viktig for gründeren.

Daglig leder Strømmen ser for seg å kunne utnytte restkapasitet i trafikk mellom installasjonene, og at teknologien kan bli sjøsatt av én til to personer.

– Billigere, med mer innsikt og mindre bruk av drivstoff.

– Det finnes andre løsninger, men dette er i dag et lappeteppe. Det som er spesielt med vår løsning er at den dekker hele vannsøylen mellom havoverflate og havbunn, uten at det blir fragmenterte målinger med flere instrumenter.