Avtalen gir Wergeland Group ytterligere fem år med Equinor-samarbeid og aktivitet i Gulen. Der industriområdet så langt har vært brukt til sammenstilling, utvides omfanget nå med en viktig industridel. Samarbeidet kan gjensidig forlenges.
– Dette er veldig kjekt, og en veldig stor dag for oss, sier kommunikasjonssjef Irene Wergeland i Wergeland Group til Kystens Næringsliv.
Hun er trygg på at avtalen vil få ringvirkninger for et stort geografisk område.
– Dette innebærer mange arbeidsplasser, både for industriområdet og for regionene rundt.
Sentralisert produksjon
For Equinor betyr avtalen et steg på vei inn i vyene om langt mer sentralisert produksjon av havvindturbiner. Under Floating Wind Days i Haugesund i mai i år viste Equinor frem et norgeskart med to talende, røde ringer rundt Nordland og det gamle Vestlandet.
To mulige områder der enkelthavner kan gjennomføre stort sett hele produksjonsforløpet i forkant av endelig destinasjon på havet.
Grete Hexeberg er prosjektdirektør offshore vind for Equinors Utsira Nord-prosjekt. Hun håper at selskapet lander konsesjonsrunden med søknadsfrist i august i år, noe som vil gi stor aktivitet i Gulen mellom 2027 og 2030.
Frem til den tid vil arbeidet bestå i lokal tilrettelegging og å utarbeide felles planer med Wergeland Group.
– Sentralisering av produksjonsområdene er et ledd i arbeidet med å få ned kostnadene gjennom en mer effektiv produksjon, utdyper hun overfor Kystens Næringsliv, samtidig som hun fullroser samarbeidet Equinor har hatt med industriverten i Gulen.
Hexeberg mener at produksjonsfasilitetene i Fensfjorden vil være godt egnet for både Utsira Nord, men samtidig også sentralt plassert for eventuelle andre konsesjoner i vest.
– Lokasjonen er spesielt godt egnet for flytende havvind, men har infrastruktur til flere typer prosjekter. Det kan også være egnet for det som eventuelt kommer lenger sør i landet, men dette vurderes fra prosjekt til prosjekt.
– Hva med områder i Nord-Norge?
– Om det blir aktuelt med konsesjoner helt nord, må vi gjøre en vurdering om andre lokasjoner. Det er noe vi vil se på etter en eventuell utlysning.
11 turbiner unnagjort
Det kontraktfestede samarbeidet kommer i kjølvannet av oppdraget med de totalt 11 havvindturbinene som er montert på for Hywind Tampen.
Det store industriområdet i Fensfjorden har vært brukt til sammenstilling av betongfundamentene til havvindturbinene. Dyphavskai med høy kapasitet på dybde har stått sentralt, i tillegg til store områder for industri på land.
Når Wergeland Group nå låser seg til en femårig kontrakt med Equinor, er konsernet samtidig åpen for å knytte stadig flere aktører til Gulen.
– Vi fortsetter det vi har holdt på med i 30 år, med uttak av stein til større områder. Samtidig ønsker vi å bygge samarbeid med andre selskap, sier Wergeland.
Hexeberg bekrefter at Equinor har landet på betong som foretrukket fundament, i første omgang for Utsira Nord-konseptet. Bruken av betong har vært et hett tema for videre produksjon i Norge.
Bruk av stålflytere er av mange ansett som en effektiv billett ut av Norge og inn i konkurrerende lands industrier. Valget er i stor grad for å sikre en sammenhengende norsk industrikjede, forteller hun.
– Her er det betongspar som er vurdert som det beste prosjektet, med mest lokale ringvirkninger. Vi har vurdert det slik at det ikke er kapasitet for produksjon av stålfundament i Norge. Hva som skjer i fremtiden skal jeg ikke forskuttere.
Stor industriregion
Området rundt Fensfjorden har rukket å bli en større industriregion, ikke minst hjulpet av nærheten til Mongstad, som ligger tvers over fjorden fra Wergeland sine kaianlegg.
– Det kommer nyetablering?
– Det kommer nyetablering, forsikrer Wergeland før hun må haster videre for å forberede pressekonferanse og industrisamling.
– Vi er en stor bedrift, men en liten stab.
Det som på slutten av 1950-tallet dreide seg rundt uttak av stein og produksjon av betong, er i dag 1,5 kilometer med kaier, og områder velegnet for sammenstilling av store moduler. Nå står også Europas største tørrdokk for offshorerigger klar, i tillegg til en «mammutkran» fra nederlandske Mammoet.
Den strekker seg 200 meter til værs, og har, sammen med over 100 meter kapasitet ned i dypet, gjort det mulig å sette sammen Equinor sine havvindturbiner.
Så langt har imidlertid de første 20 meterne av betongfundamentene blitt produsert på Aker Kværner på Stord. Videre produksjon har skjedd ved Dommersnes i Vindafjord kommune, der ytterligere 87 meter er blitt lagt til.
Kostnadseffektiv produksjon
Det er denne typen «skvettvis»-produksjon Equinor når ønsker å samle på utvalgte industriområder.
Ifølge en pressemelding er avtalen med Wergeland Group et ledd i å sikre «kostnadseffektiv gjennomføring» av havvindprosjektene i årene som kommer. I midt av mai ble det kjent at Equinor la planene om Trollvind på is. Kostnadsbildet ble oppgitt som hovedgrunnen.
– Avtalen bidrar til å videreutvikle norsk leverandørindustri innen havvind og gir lokal verdiskaping og samfunnsutvikling, sier Siri Espedal Kindem, leder for Equinor fornybar i Norge i meldingen.
For Wergeland blir det en videreføring av et etablert samarbeid, og et resultat av en «svært dyktig stab», som hun uttrykker det.
– Samtidig blir det nok litt annerledes. Så langt har vi opplevd at det har vekslet på underleverandørene. I dette prosjektet blir det trolig et større behov for en stab av lokalt personell. Nå må det bygges lokal kompetanse og arbeidsstokk.
– Det blir gøy!
Noe tall på hvor mange arbeidsplasser avtalen innebærer, har hverken hun eller Hexeberg i Equinor. En gammel ringvirkningsanalyse må oppdateres, og Equinor er ikke ferdig med sin egen.
– Fensfjorden-området er en stor arbeidsregion i fylket, der mange bor på sørsiden av fjorden. Nå må vi gjøre Gulen så attraktivt at alle flytter hit. Det blir gøy! ler Wergeland.
Underveis i historien har Wergeland-gruppen fulgt både opptur og nedtur i oljen. I 1995 ble understellet til Troll A-plattformen bygget her, og området har også vært en viktig oppstillingsplass for rigger.
I 2017 var deler av området plutselig uten aktivitet, etter at selskapet Gulen Base slo seg konkurs. Selskapet hadde rettet seg inn mot oljenæringen som en såkalt spolebase, med sveising og opprulling av rør til offshore bruk.
Også her stod arealkapasiteten sentralt.
