Equinor-topp er også bekymret for tilgangen på arbeidskraft
Maritim næring mangler folk i dag. Samtidig sier prognoser at man innen 2050 kan trenge 52.000 nye arbeidsplasser innen havvind alene.
Sonja C. Indrebø, prosjektdirektør for Equinors havvindprosjekt Trollvind, er en av dem som ytrer bekymring.
– Spørsmålet vi må stille er om næringen er klar til å oppfylle målsetningene som er satt. Maritim næring mangler folk i dag. De 52.000 nye arbeidsplassene innen havvind kan ikke fylles av personer som blir overflødige innen olje og gass, uttalte hun under OTD-messen, med henvisning til at havvindutbyggingen etter både nasjonale målsetninger og de potensielle utbyggernes egne planer skal i gang lenge før den store nedskaleringen på olje- og gassutvinning starter.
Et enormt underskudd av fagarbeidere innen ulike disipliner er noe av det som bekymrer næringslivslederne langs kysten.
Trollvind
- Equinor og partnerne Petoro, TotalEnergies, Shell og ConocoPhillips har hatt planer om å bygge en flytende havvindpark i Troll-området om lag 65 kilometer vest for Kollsnes i Vestland.
- Med oppstart i 2027 så aktørene for seg en installert kapasitet på om lag ~1 GW og årsproduksjon på ~4,3 TWh.
- Planen var at Trollvind, i tillegg til å forsyne det meste av behovet for kraft på Troll- og Oseberg-feltene, også skal ha kabel til land for å øke strømtilgangen til landindustrien.
- Opprinnelig var det skissert en investeringsbeslutning i løpet av 2023.
Nei til utdanningsendring
Et konkret eksempel fra daglig leder Eilif Gabrielsen i Maritim Forum Nord viser at det kan være vanskelig å nå frem når man forsøker å få utdanningssystemet med på en kursendring for å møte bemanningsproblemene. I Troms og Finnmark er det i dag én klasse med 15 elevplasser for spesialisering som skipselektriker tredje året i den videregående skolen.
Maritimt Forum har vært i kontakt med fylkespolitikere for å få opprettet en ny klasse. Søkertallene tilsier at det er rom for dette, likevel har man fått tommelen ned – av økonomiske årsaker.
– Batterier, hybridbåter og autonome fartøy er en sentral del av det grønne skiftet. Du trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det framover vil bli stor etterspørsel etter slik arbeidskraft. Likevel får vi altså ikke opprettet nye studieplasser, sier Gabrielsen.
Kraftig forgubbing
Rekruttering handler i dag i stor grad om å makte å beholde arbeidsstokken. Mange bedrifter kunne ansatt nye medarbeidere, men får ikke fylt ledige stillinger.
Lokale bedriftsledere støtter Gabrielsen når han beskriver situasjonen som prekær. Anders Stoltz-Rasmussen, daglig leder i Frydenbø Industri Blokken på Sortland, beskriver rekruttering som en av hovedutfordringene for det mer enn 115 år gamle verftet.
– De siste ti årene har det her hos oss blitt 7.000 færre i aldersgruppen 0–19 år, og 9.000 flere over 67 år. Vi i næringen er nødt til å ta grep for å få inn flere og yngre medarbeidere, sa Stoltz-Rasmussen.
Nasjonalt problem
Kjetil Tvedt, fagsjef kompetanse i Norsk industri, er enig med Gabrielsen i kritikken av utdanningsansvarlige myndigheter. Han mener det verken lyttes til arbeidsgivere eller arbeidstakerorganisasjoner.
Det er knefallet for ungdommenes førstevalg for videregående utdanning som provoserer.
Tvedt advarer om at dette gir langt færre søkere til byggfag og tekniske fag. Konsekvensene for industrien er store.
– Staten må prioritere it, ingeniørfag og realfag fremfor statsvitenskap, oppfordrer han.
Kystens Næringsliv har bedt kunnskapsminister Tone Brenna om en kommentar til bransjens syn på utdanning og rekrutteringsproblemer, men har så langt ikke fått svar.
(Copyright)