Finland snuser på SMR, Norsk Industri håper på norsk kjernekraft om ti til femten år

Bransjeorganisasjonen er blant flere partier, organisasjoner og bransjer som nå håper på at atomkraft kan vurderes som et alternativ.

Direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen har tro på kjernekraft i Norge. Det ligger imidlertid ennå et stykke frem i tid.
Direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen har tro på kjernekraft i Norge. Det ligger imidlertid ennå et stykke frem i tid.Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– I Norge er dette et tema som er lite drøftet. Vi er for nybegynnere å regne.

Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen har stor tro på at kjernekraft blir en mulighet – også i Norge, en gang i fremtiden.

Snudde på flisen

Nylig gikk interesseorganisasjonen som omfatter mer enn 3000 bedrifter og 130.000 ansatte ut med støtte til energiproduksjon gjennom bruk av kjernekraft. Tonen var en annen to uker tidligere, da Lier-Hansen flagget manglende tro på konseptet.

– Norsk industri har sagt at det må utredes videre, forteller Lier til Kystens Næringsliv.

Ting skjer nemlig fort både i industrien og i et Norge som må levere både på kraftleveranse og klimamål. I mellomtiden hadde både Fremskrittspartiet og Høyre inn for henholdsvis å vurdere og å ikke utelukke kjernekraft.

Nylig fortalte opposisjonspolitiker og Høyre-leder Erna Solberg til Kystens Næringsliv at hun «var åpen for å la seg friste». Dette er også nye takter i Høyre, men helt på linje med det Norsk industri når åpner for.

Erna Solberg og Henrik Asheim under Høyres landsmøte 2023.Foto: Hanna Kristin Hjardar
– Du har jo disse små atomkraftverkene som ennå ikke blitt bygget, men som kanskje kommer. Vi har ikke et system i Norge for å vurdere de og vurdere konsekvensene av de. Vi har heller ikke et regelverk knyttet til atomkraft. Det vi har sagt er at vi må utrede alt dette, sa Solberg til Kystens Næringsliv for et par uker tilbake.

Kjernekraftbergensere

Også i sin egen bransje fant Lier-Hansen pådrivere, ikke minst i industri- og investorgruppen bak bergenske Norsk Kjernekraft.

– Mange posisjonerte seg mot vindkraft, havvind, solenergi og lignende. Ingen gjorde noe på kjernekraft. Dermed bestemte vi oss for å se nærmere på dette, forklarer Jonny Hesthammer i selskapet til Kystens Næringsliv.
Jonny Hesthammer er administrerende direktør i Norsk kjernekraft.Foto: Stig Erik Elliott

At Lier-Hansen stiller seg positiv, betyr imidlertid ikke at han tror at den økende interessen rundt SMR, små modulære reaktorer, kan løse kraftutfordringene umiddelbart.

– Ikke umulig at det kan være på plass om 10 til 15 år, men jeg har ikke tro på at kjernekraft kan være på plass i Norge før 2030, forteller han.

Finland tenker smått

Nylig meldte de finske industrikjempene i kraftselskapet Fortum og stålprodusenten Outokumpu at de hadde signert avtale om å utrede bruken av kjernekraft i form av SMR for å møte både kraftmangel og klimamål i stålproduksjonen.

– I tillegg til vind-, sol- og vannkraft trenger energiintensiv industri og hele samfunnet stabil og CO2-fri elektrisitetsproduksjon. I dag er kjernekraft det eneste alternativet for dette, sier Heikki Malinen, adm. dir. i Outokumpu i en kommentar, referert av bransjenettstedet Metal supply.

Også her er det SMR-teknologien som skal muliggjøre lokal strømproduksjon, rettet mot lokal industri. I Finland ligger Outokumpus hovedkvarter i Tornio-regionen, og det er her kjernekraftverket er tenkt plassert. Før den tid skal samarbeidet gjøre vurderinger rundt hvordan ny teknologi rundt kjernekraft kan innføres i Finland.

Landet får allerede en tredel av egen kraftproduksjon levert fra egne kjernekraftverk. Satsingen på kjernekraftverk har vært en del av landets strategi for å fri seg fra avhengigheten fra russisk kraft, og setter derved finnene noe i forkant av resten av Europa.

Finland har også vendt seg mot nabolandet Sverige, og har i dag kraftoverføring blant annet fra svenskenes fire atomkraftverk. I Finland ble det i fjor satt i drift et tredje kjernekraftanlegg, noe som gjør at nesten halvparten av innlandsproduksjonen er kjernefysisk.

Fersk debatt

I Norge er debatten relativt fersk, bekrefter Lier-Hansen.

Det betyr ikke at industrien møter uforberedt.

– Vi merker oss at det er ulike meninger om kjernekraft, både politisk og sikkert blant folk flest. Flere av våre medlemmer ser på kjernekraft som en mulighet, kikker på mulige konsepter og er i gang med å sette seg inn i kontraktsforhold.

Nå håper industritoppen at Norge som nasjon kan få på plass det regulatoriske.

– De fleste andre land har hatt offentlig debatt, og mange land satser aktivt, og har bygget opp erfaring, kompetanse og regelverk.

Den kompetansen kan også være et viktig springbrett for Norge. Han tror ikke at det er kunnskapshull som gjør at Norge oppfattes å henge bakpå.

– Det er ikke noe som hindrer oss i å tilegne oss kunnskap utenfra, dette handler ikke om formalkompetansen, sier Lier-Hansen.

Slik tenker GE Hitachi at deres små, modulære reaktorer (SMR) kan se ut.Foto: GE Hitachi

Økonomi del av bildet

Sammen med manglende reguleringer og politisk vilje kan også økonomi bli en brems fremover. SMR.-teknologien er under utprøving, og et høyt kostnadsbilde henger derfor ved.

– Også lagringen er en fordyrende faktor, sier Lier-Hansen.

Et håp ligger i egne rekker.

– Det vi trenger er konkrete utredninger, slik som det Norsk Kjernekraft holder på med.

Lier-Hansen tror at denne typen satsing kan gi en tiltrengt realisme og et tegn for når konsepter kan tas et steg videre frem mot produksjon.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.Foto: Per Ståle Bugjerde

– Hvor god er økonomien? Hva blir prisen per kilowatt? Hvordan skal det tilpasses vannkraftsystemet og et øket volum fra havvind? spør han retorisk.

– Vil satsing på kjernekraft som problemløser på et tidspunkt spenne bein under industrisatsingen mot for eksempel havvind?

– Nei, en eventuell satsing på kjernekraft vil ikke spenne bein under industrien rundt for eksempel havvind. Det handler om supplement. Det vi satser på per i dag er uregulert kraft fra vind og sol. Det som blir spennende er å se hvordan regulert kraft kan utfylle kapasiteten.

– Det er derfor land som England, som er store på landvind og havvind, nå satser enormt på kjernekraft. De trenger supplement til uregulert kraft.

(Copyright)
Publisert 4. April 2023, kl. 11.04Oppdatert 4. April 2023, kl. 11.04