– Vi forutsetter at slike oppdrag bygges i Norge. Alt annet vil være vanskelig å forstå, sier Asle B. Strønen, administrerende direktør i Norske verft til Kystens næringsliv.
Strønen er klar på at det å bygge norske, militære fartøy bør være et nasjonalt anliggende.
– Det må være en forutsetning at myndighetene legger til rette for at vi er ledende i arbeidet.
Kan gå mot slutten
Drøyt fire år etter at den norske fregatten KNM «Helge Ingstad» – til fire milliarder 2004-kroner – rente seg i senk mot tankskipet «Sola TS» i 2018, kan det gå mot slutten også for de gjenværende fire fregattene i Fridtjof Nansen-klassen.
Osloavisen VG publiserte nylig innholdet i en rapport der Sjøforsvaret i tydelige ordelag feller dom over norsk marine generelt og fregattene spesielt.
Rapporten konkluderer med at fartøyene ikke kan møte dagens utfordringer, og at de heller ikke kan eller bør videreutvikles til å gjøre akkurat det.
Det betyr i klartekst at større oppgraderinger ikke anbefales.
Norske verft tilfreds
Nylig meldte to av landets største verftskonsern, Vard Langsten og Ulstein, at de «har gått sammen om å delta i konkurransen om tildeling av en strategisk rammeavtale for modifikasjon og vedlikehold av Forsvarets fregatter i Nansen-klassen», som det heter i pressemeldingen.
Vard er for tiden svanger med det andre av totalt tre Kystvakten-fartøy, KV «Bjørnøya». Kystvaktskipet skal leveres «i løpet av 2023», fulgt av det siste i 2024. Kontraktsverdien var i 2018 på 5,2 milliarder kroner.
Verftsdirektør Ronny Opsjøn Langset ved Vard Langsten tar nyheten om at Sjøforsvaret tenker i nye baner med stor ro, og forsikrer overfor Kystens næringsliv at konsernet vi være del av anbudsprosessen når den tid kommer.
– Det er ikke noe overraskende rundt det at der er dialog om hva man skal gjøre med fregattene. Dette er del av en prosess som uansett vil ta lang tid. Samtidig er vi sikre på at også dagens fartøy skal vedlikeholdes og oppgraderes frem til det.
Samarbeidet mellom Vard-konsernet og Ulstein-gruppen er godt nytt for Norske verft-sjef Strønen.
– Vi ser med tilfredshet på at sterke, norske verftsallianser har anbud innen mot vedlikeholdsprogrammer og fremtidens fartøy, sier han.
Internasjonale samarbeid
Forslaget er ennå en stund unna politisk behandling.
– Dette er innspill i en prosess som pågår, men det er viktig å presisere at vi ikke har landet på noen konklusjon. Det inngår i arbeidet med et helhetlig fagmilitært råd, sier sjef for Sjøforsvaret kontreadmiral Rune Andersen til VG.
Rapporten vil likevel inngå i de fagmilitære rådene regjeringen får på bordet i løpet av mai i år.
Der signaliseres det også at en ønsket flåte av nybygg – seks fregatter og 24 mindre fartøy – bør inngå i internasjonale teknologisamarbeid.
– Flere av dem har nå nye fartøyprogram som passer inn i dette bildet, utdyper kontreadmiralen i artikkelen.
Spennende utvikling
Langset i Vard mener at slike samarbeid er spennende.
– Vi er jo et internasjonalt konsern, eid av italienske Fincantieri. Det gir oss et stort nedslagsfelt, samtidig som Vard i hovedsak retter seg mot Norge og nabolandene.
Han ser ikke noe forstyrrende i et eventuelt samarbeid med Tyskland eller USA om oppdragene.
– Det er kanskje naturlig å se mot våre nære allierte i USA, men vi ser på ulike scenarier.
– Hva omfatter «modifikasjon og vedlikehold» i anbudet deres?
– Det omfatter alt fra vedlikehold når fartøyene er i operasjon, til faste årlige verftsbesøk.
Forsvaret følger i all hovedsak normen med halv- og heltids klassinger hvert 2,5 år og hvert femte år, forteller han.
Forsvars-CV
Forsvarsoppdrag er langt fra ukjent for Vard. I tillegg til troikaen KV «Jan Mayen», KV «Bjørnøya» og KV «Hopen» står Vard Langsten også bak den isklassene KV «Svalbard», i tillegg til etterretningsfartøyene «Eger» og Mariata». I skrivende stund jobber verftet også med en rammeavtale for Indre kystvakts fartøy av Nornen-klassen.
– Militære bygg krever kanskje mer fra et verft?
– Helt klart. Det er høye krav om security, som det heter der. Det omfatter både lokasjoner og personell. Det er vi godt rustet for, og en av årsakene til at vi er de beste til å utføre oppdragene, sier Langset beskjedent.
Kravene omfatter også leverandørindustrien rundt.
– Det krever litt guiding og opplæring, ja. Det er også del av vårt ansvar i slike oppdrag.
Han er samtidig klar på at forsvarsoppdragene er «superviktig og nødvendig», både for dem selv og resten av bransjen. Det krever også andre bein å stå på.
– Det er ofte langt mellom de store oppdragene, men det er også snakk om langsiktige oppdrag.
Les også
- Nå kommer anbudet på Norges mest forurensende hurtigbåtsamband. En aktør har stor tro på luftputefartøy.
- Ber industrien følge med på spionasje og misbruk av norsk teknologi
- Russere ville kjøpe motorer til atomkraftverk fra norsk maritim leverandør
- Ny utredning har sett på hvordan offentlige anbud kan skreddersys for norske verft
