Omsetningen endte på 41,4 millioner kroner, opp fra 34,7 millioner året før. Driftsresultat steg fra drøyt 1,5 millioner i 2021 til 6 millioner kroner i fjor.
- En god del av økningen vår i fjor skyldtes økt aktivitet på reparasjon og vedlikehold av russiske fiskefartøy, sier daglig leder Bjørn Aarnes i Barents Skipsservice til Kystens Næringsliv.
Verftet ble etablert på 50-tallet og teller i dag rundt 30 ansatte. Barents Skipsservice har eiere med lokal tilhørighet. Aarnes er en av fem med en eierandel på 20 prosent.
Unntatt sanksjoner
Som del av sanksjonene mot Russland ble det i mai i fjor innført forbud mot havneanløp for russiske fartøy over 500 bruttotonn. Fiskefartøy ble imidlertid unntatt fra forbudet.
Dermed kunne norske verft fortsette vedlikehold og andre tjenester til russiske redere, på samme måte som russiske trålere fikk fortsette å levere fisk til norske mottak.
Fra 6. oktober ble ordningen strammet inn, slik at anløp kun ble tillatt i Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes - og da etter kontroll.
Harstad Mekaniske Verksted tapte mellom 120 og 150 millioner på det utvidede forbudet.
Korona-kontroll
Ved siden av økt russisk aktivitet bidro også bedre kostnadskontroll positivt til fjorårsresultat i Barents Skipsservice.
Kostnadene har de siste årene skutt i været, blant annet som følge av inflasjon, økte strømutgifter og etterdønninger etter koronaepidemien.
- Vi har vært litt bakpå i forhold til å kontrollere kostnadene. Dette bedret seg i fjor. Samtidig ser vi at en del av problemene med logistikk og leveranser har begynt å avta, sier Aarnes.
Med økte kostnader så Barents Skipsservice seg nødt til å justere opp egne priser i fjor. Ifølge Aarnes har økningen blitt møtt med forståelse blant kundene.
Økt kapasitet
I 2018 fikk verftet på plass en ny båt-lift med kapasitet på inntil 100 tonn. Det har gjort det mulig å håndtere oppdrag på større fartøy.
Med et stor pågang fra fiskeflåten i fjor kunne Barents Skipsservice kapitalisere på den økte kapasiteten.
- Vi er alene om et slikt tilbud i Øst-Finnmark, og det er langt å gå for fartøy om de skal få utført tilsvarende tjenester i eksempelvis Havøysund, sier Aarnes.
Usikker på utviklingen
Aarnes og kollegene betjente inntil nylig russiske kunder som vanlig tross norske sanksjoner etter angrepskrigen i Ukraina.
Markedsutsiktene endret seg brått 12. mai da Utenriksdepartementet strammet inn på restriksjonene. Båtsfjord er sammen med Tromsø og Kirkenes fortsatt de eneste havnene der det tillates anløp av russiske fartøy.
Men i havnene skal de i utgangspunktet kun ha tillatelse til eksempelvis å bytte mannskap, bunkre (uten faglig bistand), losse (forutsatt at det en losser ikke er i strid med importforbud), proviantere og gjennomgå kontroll.
Dette har fått Barens Skipsservice til å ta en fot i bakken i forhold til en del fremtidsplaner.
- Vi har klart et forprosjekt for å utvide med kapasitet til å løfte enda tyngre fiskefartøy på land. Hva vi gjør med disse planene er litt usikkert nå, sier Aarnes.
Bekymret ordfører
Båtsfjord-ordfører Lone Johnsen (Sp) er bekymret for konsekvensene av innstrammingen i muligheten for å levere tjenester til russiske fartøy.
Hun understreker at lokalsamfunnet forstår betydningen av å ta sikkerhetspolitiske hensyn, men mener likevel at de nye retningslinjene rammer Båtsfjord hardt.
- Her er det snakk om handel mellom parter som har bygget opp både forretningsforhold og vennskap over mange år. Vi stoler på hverandre, sier Johnsen.
Næringsselskapet Linken Næringshage har et bredt utvalg av Båtsfjord-bedrifter som medlemmer. Daglig leder Tom Eriksen ved Båtsfjord-avdelingen sier til Kystens Næringsliv at det ikke bare er verftet og det som tradisjonelt regnes som tjenesteytere til fiskeflåten som nå vil lide.
- Dette rammer også ulike typer utstyrsleverandører, matvarebutikker og annen handel. Det er vanskelig å snu virksomheten når en sentral del av inntektsgrunnlaget forsvinner over natten. Kompensasjonsordningen som hittil har kommet er ikke i nærheten av kunne dekke opp for tapene som vil komme, sier Eriksen.
