Saken du nå leser er hentet fra arkivet, og er del av Kystens Næringslivs helgesatsing. Les flere slike saker her.
Odd Sveinung Hareide sitter koronafast på hjemmekontor på Sunnmøre, og skulle nok gjerne vært til stede ved bukseringen av verdens største kranfartøy, «Sleipnir».
Vi har snakket med seniorrådgiveren i Kystverket.
Mulighetsstudie
Hareide har vært involvert i Forskningsprosjektet «Norsk mulighetsstudie-IHO S-100 Porteføljen», som deltok med data i «Sleipnir»-oppdraget. Flyttingen muliggjorde testing av en rekke digitale nyvinninger.
Det mest spennende er kanskje tredimensjonale fremvisning av bunnforhold, som de to losene om bord dro nytte av under den svært krevende innseilingen av det 102 meter brede og 200 meter lange fartøyet til Aibels verft i Haugesund.
I tillegg til losenes eget system, stod en egen skjerm med prosjektets S-100 Demonstrator til disposisjon.
Se Kongsberg sin «minutt for minutt»-video av flyttingen, sett fra S-100 Demonstrator-en:
Alt har en pris
Nye, digitale navigeringsmuligheter vil blant annet gjøre det lettere å følge de tradisjonelle dybdekotene. Men, alt har sin pris.
– Dette vil nok ikke min far like, ler Hareide.
Faren er fisker, og nyvinningen kan utvilsomt gjøre det lettere å avsløre gode fiskeplasser ...
Utvikler ny kartstandard
Hareide forteller at S-100 er et overordnet forskningsprosjekt. I prosjektet ser man på mulighetene i kartpresentasjon for en fremtidig kartstandard.
– Eksempelvis har papirkartene hatt fordeler med visualisering, og dette prøver man å ta videre i S-100-porteføljen, sier han.
Standardene S-52, S-57 og S-63 er dagens elektroniske draft, mens tredimensjonale kart har standarden S-102 i det som kalles Bathymetric Surface Product Specification.
Visualisering av eksisterende data
– Det er viktig å understreke at vi blant annet snakker om en visualiseringsteknikk i S-100-demonstratoren, sier Hareide.
Områder som er skannet med multistråleekkolodd er typisk steder med gode data. Han forteller at det som vises aldri vil være bedre enn det som er lagt inn.
– I lostjenesten vil det være et støtteverktøy for å redusere risiko i operasjoner, samt å utfordre eksisterende marginer, mener han.
Hareide understreker at de losfaglige kunnskapene, representert ved utdannelse og flere års erfaring som los, ikke kan erstattes.
Se S-100-prosjektets demonstrasjonsvideo:
Kongsberg Digital
Kongsberg er partner i S-100-prosjektet, og det er en gruppe i Kongsberg Digital som står bak mykvaren på klientmaskinen.
Tekfisk har snakket med Thomas Hammer, som er teamleder for gruppen som jobber med 3D-visualisering.
– Programvaren gjør bruk av kvalitetssikret kart- og bunninformasjon fra Kartverket, forteller Hammer.
Mens S-100 prosjektet har vart i et år, har Kongsberg videreført kunnskap fra et tidligere prosjekt, S-102, som konsentrerte seg om høyoppløselig havbunnskart alene.
– S-100-prosjektet ser på hele bredden av tilgjengelige data, sier Hammer.
Dette inkluderer en familie av variabler, slik som kart, AIS, bunndata, strøm, værdata, seilingsruter og andre faste standarder og kunnskap.
Samarbeidsprosjekt
Prosjektet er et samarbeid mellom Kongsberg Digital, Kystverket, Kartverket sjødivisjonen, Forsvaret, PRIMAR. Det hele blir ledet av ECC, Electronic Chart Centre, som opprinnelig var en del av Statens kartverk.
S-102-kartene vil med tiden bli gjort tilgjengelig i det støtteverktøyet til Kystverket Lostjenesten (PPU). I dag er det et forskningsprosjekt under utvikling.
Den tredimensjonale karttjenesten vil også gjøres tilgjengelig for alle via Kartverket Sjødivisjonen, når tiden er moden for det.
Integrering av andre faktorer
Prosjektet ser også på muligheter for å integrere både avdrift og tidevann. Hareide understreker at det er viktig med nøyaktige kalkuleringer, for å sikre trygg navigasjon.
Han er entusiastisk til navigasjonstilskuddet, og mener at typisk anvendelse for fiskeflåten vil være under vanskelige havneforhold og for å finne godt ankerfeste. Oppdrettsnæringen vil få god informasjon under både forflytning og forankring.
Utvidet virkelighet
Så langt er det lostjenesten som drar størst nytte av S-100. Forflytningen av kjempekranen «Sleipnir» gjorde nytte av både droner og tredimensjonale S-102-kart. Også 360-graders dronebilder er med tiden tenkt inn i Kystverkets rutetjeneste.
«Utvidet virkelighet», kalles dette.
– Vi ser havbunnen i detalj med høyoppløste 3D-bilder. I kombinasjon med våre elektroniske sjøkart og landinformasjon gir bildet en enorm situasjonsforståelse, forteller statslos Modstein Hansen på Kystverket sine hjemmesider.
Losene hadde også fått en modell av «Sleipnir», som er verdens største kran av denne typen, inn i kartet. Det muliggjorde at slepeoppdraget kunne saumfares fra alle kanter under forflytningen.
Se Kongsberg sin demonstrasjonsvideo av S-102-prosjektet:
Også inn i andre prosjekter
Kongsberg er opptatt av å finne områder som kan nyttiggjøre seg av S-100. Hammer forteller at teknologien også trekkes inn andre prosjekter i Kongsberg-konsernet.
– Dette er tjenester som ikke tidligere har vært tilgjengelige, sier han.
Mykvaren er så langt ikke et offisielt produkt i Kongsberg-porteføljen, og der er ennå ingen konkrete planer for tilgjengeliggjøring.
Dypest og bredest
«Sleipnir» er det dypeste og bredeste fartøyet som noensinne har smyget seg inn til Haugesund. S-100 Demonstrator ga ekstra informasjon og trygghet, slik at losene kunne forflytte kjempen med få meters klaring til land.
S-100 Demonstrator er inntil videre en frittstående løsning, og losene har koblet sine egne sensorer til systemet, og har integrert det i PPU som er losens eget støttesystem.
30 forsøksområder
Hammer tror at både fiskeri og oppdrett vil kunne dra veksler på informasjonen.
Inntil videre er det omkring 30 forsøksområder i Norge, der S-100-prosjektet har tilgjengelige, tredimensjonale data.
Både lostjenesten og forsvaret er involvert i prosjektet, der et overordnet mål er økt sikkerhet og kontroll på marginer.
Muliggjør simulering
De to losene brukte også verktøyet under simulering i forkant av flyttejobben.
– I simulatoren testet vi hvor mye vind og strøm som var forsvarlig, og kompliserte også oppdraget med en rekke andre utfordringer, blant annet med to propeller ute av drift, sier losformann Svein Egil Monsen på Kystverket sine sider.
Hareide mener at en del teknologi blir laget kun for teknologiens del, og at det er viktig at et slikt forskningsprosjekt har tydelig samfunnsnytte.
– Folk må se nytten av og ha tillit til nye systemer, sier han.
Samtidig vil en av utfordringene vil også være brukernes systemforståelse, da økende grad av teknologiske hjelpemidler må føre med seg en god forståelse av verktøyene som er i bruk.
Saken ble først publisert i Fiskeribladet 8. april 2020.
