Har brukt hundrevis av millioner utenlands: Odfjell-sjefen savner norsk teknologi

Harald Fotland mener det norske fokuset på helgrønne løsninger og energibærere gjør mange leverandører irrelevante for markedet som ligger i energieffektivisering.

Harald Fotland, administrerende direktør i Odfjell.
Harald Fotland, administrerende direktør i Odfjell.Foto: Gunnar Eide/Odfjell

– Vi opplever at både hjelpemiddelapparatet og leverandørene er veldig innrettet mot irrgrønne prosjekter i betydningen hydrogen, batteri, ammoniakk og andre energibærere. Dette overskygger energieffektiviseringen på eksisterende fartøy i deep sea, som er veldig relevant og nødvendig for oss, sier Fotland til Kystens Næringsliv.

Nye energibærere ser rederisjefen først og fremst som relevant for nybygg når det gjelder frakt av last mellom kontinentene. Å kutte utslipp på eksisterende flåte er helt avgjørende i et miljøperspektiv.

– 75 prosent av verdens deep sea-tonnasje har ikke gjort noe for å kutte utslipp. I et globalt perspektiv er det større miljøgevinst å hente på energieffektivisering av mega-containerskip eller supertankere sammenlignet med å utvikle batteridrift og annet grønt drivstoff for kortere frakt, sier Fotland.

Har kuttet kraftig

Odfjell-gruppen er et av verdens ledende shippingselskap innen transport og lagring av kjemikalier. Selskapets flåte består av rundt 70 skip, hovedsakelig registrert i Norge og Singapore.

Odfjell opererer over hele verden og transporterer rundt 600 ulike typer kjemikalier og annet flytende materiale.

De siste 15 årene har rederiet fokusert knallhardt på energieffektivisering og redusert karbonintensiteten med mer enn 50 prosent.

– Først fordi vi tapte penger og måtte kutte kostnader, etter hvert fordi miljø og bærekraft har blitt en innarbeidet del av virksomheten. Fremover ser vi at dette også vil være et enormt konkurransefortrinn, sier Fotland.

Enormt behov

Dimensjonene i deep sea er enorme. Skulle den globale flåten, om det var mulig, gått utelukkende på grønt drivstoff i 2022, ville man hatt behov for 454 millioner tonn av denne drivstofftypen.

– Energibehovet for å produsere dette drivstoffet ville ligget på 5500 TWh. Det tilsvarer 54 prosent av verdens samlede produksjon av fornybar energi, påpeker Fotland.

Også på nybygg er innsatsfaktorene betydelige.

– Ett nytt skip for oss krever 2.000-3.000 tonn stål, sier Fotland.

Rundt 500 millioner

Han anslår at rederiet i løpet av de 15 siste årene har investert i størrelsesorden 500 millioner norske kroner i tiltak på energieffektivisering. Det alle vesentligste i utlandet, fordi det slik Odfjell ser det er her innovasjonen foregår på dette området.

– Norge har verdens beste maritime cluster, men det fokuseres for mye på energibærere, mener Fotland.

Å redusere groe på propeller, ror og skrog er noe av det Odfjell har jobbet med for å redusere drivstoffbehovet og kutte utslipp.

Nå ser man blant annet på et ultralydprosjekt for propeller for å få ytterligere forbedring.

Såkalte «air lubrication-systemer» med små bobler under skroget som skal redusere motstanden når skipet går gjennom vannet, er også et forbedringstiltak.

– Her ser vi for tiden på en løsning fra svenske Alfa Laval, sier Fotland.

– Lav betalingsvilje

Administrerende direktør Siv Remøy-Vangen og Norwegian Electric Systems (NES), ett av fire selskap i Havfram-konsernet, er en av de norske leverandørene som jobber målrettet med fremdrifts- og kontrollsystemer for nullutslipp og utslippsreduksjoner i en rekke fartøysegmenter.

Selskapet har gått fra å levere dieselsystemer for offshorenæringen til blant annet å satse på batteri- og elmotorsystemer. Siden de leverte sin første batteriløsning i 2017, har de stått bak totalt 47 leveranser av helektriske og hybride batterikonsepter.

Flere nullutslippsløsninger fra selskapet førte til at Havila Kystrutens skips Havila Castor i fjor kunne gå utslippsfritt inn Geirangerfjorden – lenger før Stortingets krav om utslippsfri seilas i verdensarv-fjordene fra 2026.

Under en konferanse på One Ocean Week påpekte Remøy at hun er i enig i Fotlands utgangspunkt om å bedre skips ytelser for å redusere utslipp ett tonn av gangen.

Samtidig spiller hun ballen tilbake til deler av rederinæringen.

– Betalingsviljen for utslippsreduserende teknologi er foreløpig lav, sier Remøy.

Harald Fotland sier at de har hatt dialog med NES og at partene nok kommer til å snakke mer sammen.

- Men da knyttet til nybygg, påpeker han.

(Copyright)
Publisert 20. April 2023, kl. 04.13Oppdatert 20. April 2023, kl. 04.13