Her får lokal leverandørindustri ungdommen til å flytte hjem for å jobbe

Fabrikksjef Karl-Peter Johansen ved teknologi- og utstyrsleverandøren Nexans i Rognan i Nordland har valgt å være aktiv del av løsningen heller enn problemet.

Bedriften med rundt 290 ansatte produserer fiberoptiske sjøkabler og overføringskabler for kraft og kommunikasjon, blant annet på oppdrag fra gigantiske Nexans i Halden.

– Et lite sted som Saltdal i Nordland fylke har ikke de store tilbudene om sommerskole. Samtidig har vi de bedriftene vi har, sier Johansen.

Sammen med Saltdal videregående skole og den samarbeidende energibedriften Dragefossen har Nexans etablert en egen teknologiuke for å gi elever på vei inn i tiende trinn en smakebit av næringslivet rundt.

– En hel uke der de jobber med teknologi, bygger minivannkraftanlegg, solkraft eller ser på fiberteknologi og måler lys sammen med mentorer på fabrikken vår, forklarer Johansen.

Uken har vært en suksess gjennom seks år, og Johansen ved Nexans ser håndfaste bevis for at satsingen nytter.

– Det vi merker er at vi ser igjen mange av elevene i teknologi- og industrifag, tekniske fag og i studiespesialiserende realfag. Det handler om å gi ungdommene verdifull innsikt før de skal gjøre valg inn mot videregående trinn.

Søkerne påvirkes

Mange mil lenger sør er Jan Helge Atterås fylkesdirektør for utdanning og kompetanse i Viken fylkeskommune. Han forteller til Kystens Næringsliv at de har «gått systematisk til verks» for å pense ungdom inn på yrkesfag.

– Samtidig ser vi jo at søkeratferden kan være ulik og påvirket av ganske mye. Jeg skal ikke snakke for Oslo fylkeskommune, men vi ser jo at det er forskjeller ikke bare på landsbasis, men også i våre egne nedslagsfelt, sier Atterås.

Hovedproblemet, slik han ser det, ligger i å gjøre ungdom bevisst på mulighetene i yrkesfag.

– Ikke alle deler av landet er like tett på de aktuelle bransjene. Det gjør noe med den bevisstheten.

– Jeg tror ikke at størrelsen vår er noen ulempe, vi er godt bemannet i dette arbeidet, sier Atterås.

Han opplever likevel en positiv holdningsendring blant ungdom.

– I dag er det langt flere som søker seg til yrkesfag enn for bare få år siden.

Lukker ingen dører

– Skolen er teoritung. De som ikke er gode i teoretiske fag mister fort gleden i læringsprosessen. Å styrke de praktiske fagene er en god idé på mange plan, mener hun.

I kronikken tok Borsch for seg det hun kaller et «utdanningssnobberi». Den var knyttet opp til søknadsfristen til videregående utdanning 1. mars, men har et langt bredere bakteppe og en mer systematisk kultur bak oppfordringen om å tenke fremtidsrettet.

– Høyere utdanning har over 300.000 studieplasser, samtidig som fagutdanningene har en brøkdel av tilbudet, 28.000. Det vi ser, er at både foreldre og veiledere peker ut veier der elevene tas inn i studieforberedende utdanningsløp heller enn yrkesfag, sier Borsch til Kystens Næringsliv.

Hun tror at det er langt igjen. Halvparten av medlemsbedriftene hennes har behov for fagskoleutdannede. Enda verre stilt er behovet for ansatte med fagbrev.

Suksess i Saltdal

I Saltdal noteres det også suksess i antall søkere til lærlingplasser. Tilgangen på lærlinger gir full dekning både for energiselskapet og utstyrsleverandøren.

Det stopper imidlertid ikke der.

– Vi ser også at ungdommene som tar studiespesialisering kommer tilbake med universitetsutdanning. Det gir oss ansatte som er vant til å tenke analytisk, og gjennom lærlinger ungdom som har prøvd seg på mange fagområder. I det hele tatt en viktig rekrutteringsbase, sier Johansen.

Han skryter av samarbeidet med både kommune og ikke minst fylkeskommune.

– På små plasser er det ofte stor variasjon i antall søkere fra år til år. Det kan være 12 søkere til elektro det ene året, og seks et annet år. Da står en klasse i fare for å bli lagt ned, og du har plutselig null ut fra elektro.

På det punktet føler han at den tette kontakten med Nordland fylkeskommune har gitt avkastning.

– Her må jeg skryte av fylkesråd for utdanning Elin Dalseng Eide og konstituert utdanningsdirektør Trine Kristensen. Jeg opplever at vi har blitt hørt med våre bekymringer.

– Hver region må se på hvilke prosess som passer best, men vi er opptatt av å gi ungdom en mestringsfølelse og en opplevelser. Ikke bare Powerpoint, sier Johansen.

Deler på utstyr

Et ankepunkt mot fag- og lærlingeutdanning er gjerne at teknologien på skolen henger etter utviklingen i samfunnet ellers.

– Her handler det igjen om samarbeid. Vi deler på utstyr, og stiller både teknologi og kompetanse til rådighet. Gjennom teknologiuken kommer vi også tett på lærerne, og har god dialog resten av året, sier Johansen.

Nexans har i tillegg etablert et sommerjobbprogram som retter seg mot mastergradsstudenter.

– Dette er også et samarbeid med Dragefossen, og handler i stor grad om bærekraft i samfunnsutvikling, sier Johansen.

Eksempler har vært energisystemet i Saltdal og utnyttelse av kraftforbruket. Resultatene har vært presentert i kommunestyret.

Bransjer i endring

At bransjene er i endring er i seg selv en ekstra utfordring, forteller Atterås i Viken fylkeskommune.

– Spesielt nye yrker. Vi må jobbe for at folk ikke alltid tenker tradisjonelt, selv om vi vet at mangeårige fag slik som elektro også har store behov for arbeidskraft, sier han.

Det siste tilskuddet i Viken sitt tilbud er to linjer for dronefag. Tett kontakt med næringslivet er svært viktig for at de ulike tilbudene kan dimensjoneres og ungdom inviteres inn.

– De siste årene har vi hatt en økning i antallet søkere til yrkesfag i fylket, og er egentlig fornøyd med utviklingen. Det er jo den faktisk søkermassen som vil være avgjørende for tilbudet, samtidig som vi prøver å være tett på bransjer og enkeltbedrifter, sier Atterås.

Det betyr også at næringslivet må være på akkurat den ballen.

– Vi har et eget læreplassjeger-opplegg, der vi søker etter læreplasser for ungdom. Det er viktig at lokale bedrifter rundt skolene er sitt ansvar bevisst, mener han.