Hele 90 prosent av all frakt går i dag sjøveien, og utslippene fra skipsfarten har økt i takt med stadig mer handel på tvers av landegrensene.
For å få en grønnere skipsfart, har FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) vedtatt at karbonintensiteten til internasjonal skipsfart skal reduseres med 40 prosent innen 2030, og at de totale drivhusgassutslippene fra sektoren skal ned minst 50 prosent innen 2050.
Det har hydrogenløsningsselskapet Teco 2030 utviklet teknologi for.
– Mye må gjøres for å få internasjonal skipsfart til å bli mer miljø- og klimavennlig. Ved å utvikle teknologi som hjelper skip med å redusere sine utslipp, vil vi bidra til den grønne omstillingen innen maritim sektor, sier administrerende direktør i Teco 2030, Tore Enger.
Selskapet leverer teknologiske løsninger som kan hjelpe den maritime industrien med å redusere klimautslipp.
Ved å blant annet utvikle hydrogenbaserte brenselceller.
– Brenselceller er fremtidens motor og omdanner hydrogen til elektrisitet med vanndamp og varm luft som eneste utslipp. Ved å installere hydrogenbaserte brenselceller vil derfor skip og andre tunge kjøretøyer kunne kutte klimagassutslippene sine til null, og ikke slippe ut noe annet enn vanndamp og varm luft, forteller Enger.
- Teco 2030 ble etablert høsten 2019 og har sitt utspring i Teco Maritime Group, et konsern som har levert teknologi og tjenester til den globale shippingbransjen siden 1994.
- Selskapet er et innovativt ingeniør- og utstyrsleverandørselskap med fokus på et grønnere og renere miljø.
- Hovedmålet er å utvikle høykvalitets, innovative og kostnadseffektive løsninger for å vesentlig redusere den økologiske innvirkningen fra forurensning innen skipsfart.
- Teco 2030 opererer i et marked med høy aktivitet for å hjelpe sine kunder med å drive virksomhet innenfor de lover og regler som gjelder i skipsfarten, og for å kunne møte fremtidige standarder.
- Har hovedkontor på Lysaker, like utenfor Oslo.
- Ble notert på Euronext Growth på Oslo Børs høsten 2020.
Hydrogen er løsningen
I 2019 ble Teco 2030 etablert med visjonen om at hydrogen vil bli en del av løsningen på klimautfordringene, og at hydrogenbaserte brenselceller vil stå sentralt i arbeidet med å redusere drivhusgassutslippene fra skipsfarten.
– Ambisjonene til TECO 2030 er store, og selskapet har som mål å bli en av de ledende leverandørene av nullutslippsteknologi til skip, sier kommunikasjonsansvarlig Christian Skajem i Teco 2030.
I desember var produksjon av den første brenselcellestabelen fullført.
Mens hydrogen er fremtidens drivstoff, er brenselceller fremtidens motor, forklarer Skajem.
– Brenselceller omdanner nemlig hydrogen til elektrisitet med vanndamp og varm luft som eneste utslipp.
Brenselceller fungerer uten å være tilkoblet strømnett, med tilførsel av drivstoff som for eksempel hydrogen.
– Det er en hydrogen-motor, spesiallaget for skip og annen tungtransport, og helt utslippsfri, sier han.
- For å kutte utslippene fra innenriks skipsfart har den norske regjeringen vedtatt flere konkrete målsetninger:
- Fra 2023 vil det bli innført lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for statlige og fylkeskommunale fergesamband.
- Fra 2024 vil det bli innført krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøyer i oppdrettsnæringen, der forholdene ligger til rette for det.
- Fra 2025 vil det bli innført lav- og nullutslippskriterier i nye anbud for hurtigbåter.
- Innen 2026 skal det bli innført krav om nullutslipp for turistskip og ferger på de norske verdensarvfjordene.
Rakett på børs
Drøyt et år etter oppstarten gikk Teco 2030 på børs.
– Vi er stor fornøyd med utviklingen vi har hatt siden noteringen, spesielt i en krevende tid i kapitalmarkedet, men vi har omtrent gått tre gangen, sier Skajem.
Fire kroner var tegningskursen da Teco 2030 ble notert på handelsplattformen Euronext Growth, tilbake i oktober 2020, mens torsdag ble en aksje handlet til 11,10 kroner.
– Vi nådde en topp i februar i 2021, så ble vi satt litt tilbake som alt annet. Siden har vi god fremgang, og har kunne levert gode nyheter, og kursen har tatt seg opp igjen, sier Skjaem.
Aksjen har steget 153 prosent det siste året, og selskapet verdsettes til 1,9 milliarder kroner.
Produksjon i Narvik
Veien videre er å bygge opp produksjonsfasilitetene i Narvik til storskalaproduksjon.
Anlegget i Narvik vil bli et kombinert innovasjonssenter og gigafabrikk, som huser Norges og Europas første storskalaproduksjon av hydrogenbaserte brenselceller.
Over den neste tiårsperioden forventes det totale investeringer i anlegget på opp mot én milliard kroner.
– Det kan i løpet av denne perioden skapes inntil 500 nye arbeidsplasser i Narvik innen utvikling, pilotproduksjon og fullskala industriell produksjon, forteller Skajem.
Teco har blant annet inngått kontrakt med tyske thyssenkrupp Automation Engineering for levering av den første komplette produksjonslinjen av brenselcellestacks som utvikles i Narvik.
Mer miljøvennlige skip
Selskapet leverer også andre teknologiske løsninger som kan hjelpe skip med å bli mer miljø- og klimavennlige, slik som systemer for eksosrensing og karbonfangst for skip.
– Det vil ta lang tid før alle skip som drives med fossilt brennstoff er faset ut. Sannsynligvis vil nesten halvparten av alle skip i 2050 fortsatt være avhengige av konvensjonelle drivstoff, men vi utvikler teknologi som gjør at disse skipene kan redusere sine utslipp, sier Skajem.
Blant annet har utvikler hydrogenløsningsselskapet eksosrensesystem for skip, som fjerner svevestøv, svovel- og nitrogenoksider fra skipseksosen. Nå jobber selskapet med å videreutvikle systemet for at det snart også skal kunne kan fange og lagre CO2-en som skipet ellers ville ha sluppet ut.
Selskapet som startet med å ha størst fokus på maritim næring, har siden beveget seg inn mot landbasert industri, som gruvedrift og bygg- og anlegg.
– Vi ser veldig mye synergier inn mot landbasert industri som gruvedrift, bygg og anlegg, datasentre og nødgeneratorer for å nevne noen. Nå skal vi vise at brenselceller er veien å gå for nullutslipps byggeplasser og for lastebiler over 40 tonn, sier Skajem.
Mot slutten av 2023 er planen å rette seg mot maritime applikasjoner.
– Generelt i det maritime markedet må det skje noe for utslippene må ned. Myndighetene legger opp til at dette nå skal gå fort, og vi er klar for å hjelpe de som vil være med på et slikt skifte, sier Skajem.
Vil bli billigere
– Brenselceller er modulære, slik at man kan sette sammen flere enheter og tilpasse etter behov. Der en personbil kan bruke én enhet, så kan en lastebil bruke to. Og en ferge kan bruke for eksempel ti eller 20, sier prosjektleder Anders Ødegård for bærekraftig energiteknologi i Sintef.
En slik flerbruk av systemer vil redusere enhetskostnadene, påpeker han, men at en viktig del av dette er oppskalering og automasjon av produksjonsprosesser.
– Ved storskala produksjon av brenselceller og hydrogen vil kostnaden for lastebileiere nærmere seg dagens kostnader for dieseldrevne lastebiler. Når CO2-utslippene må reduseres, vil avgifter på fossile drivstoff gjøre utslippsfrie hydrogenlastebiler billigere, sier han.
Personbiler og busser med hydrogen på tanken har vært i drift i mange tiår, de fleste av disse i Europa og USA. I Kina ruller allerede flere tusen hydrogendrevne lastebiler på veiene.
– De er som alltid tidlig ute med ny teknologi, sier Ødegård.
Tilgang på drivstoff
En utfordring med å ta i bruk hydrogen-kjøretøy er tilgangen på drivstoff.
– Uten hydrogen ingen lastebiler! I Norge finnes det en håndfull hydrogenstasjoner, men av disse kan kun få fylle tanken til en lastebil, sier Ødegård.
Ødegard trekker frem Asko i Trondheim, som har hatt hydrogenlastebiler i noen år, og har måttet investert i en egen fyllestasjon.
– Det betyr at utrulling av lastebiler og utbygging av hydrogenstasjoner må gå hånd i hånd. Og her har myndighetene en sentral rolle i å legge til rette for og støtte lastebileiere og operatører av hydrogenstasjoner, sier han.
Ødegård påpeker at per i dag er det ingen storskala produksjon av brenselceller. På verdensbasis er det bare et par håndfuller relevante aktører som utvikler og selger slike brenselcelle-systemer.
– Noen av de store lastebilprodusentene har egen teknologi, som for eksempel Daimler og Mercedes, mens andre kjøper inn teknologi, løsninger, eller samarbeider med noen som har, sier Ødegård.
I tillegg til Teco 2030, er det norske batteriselskapet Corvus og kanadiske Ballard aktive på dette markedet i Norge.
– Mens Corvus samarbeider med Toyota og baserer seg på deres systemer, har Ballard egen brenselcelle-teknologi som er utviklet i Canada, sier Ødegård.
