– Vi ser i økende grad proteksjonisme rundt om i verden, og det gjør det strategisk viktig å ha tilgang på mineraler. Se bare på Russland og Kina. Det som ikke var et problem i går, er vanskelig i dag.

Nils Gunnar Gjelsten er administrerende direktør ved Glencore nikkelverk i Kristiansand. Smelteverket produserer nikkel, kobber og kobolt for eksport. Direktøren mener det er risiko forbundet med å være avhengig av råstoff fra andre deler av verden.

Henter fra andre land

Prosessanlegget henter i all hovedsak råstoffet fra andre land, og er ifølge egne hjemmesider den vestlige verdens største nikkelraffineri. Til Kystens Næringsliv forteller direktøren at han er svært positiv til «kortreist» råstoff.

Nils Gunnar Gjelsten er administrerende direktør ved Glencore nikkelverk i Kristiansand. Foto: Glencore nikkelverk

– Vi har stort sett basert oss på råstoff fra andre verdensdeler, samtidig som vi ser at gjenvinning blir en stadig større andel av det vi gjør. På et tidspunkt må det nytt, jomfruelig materiale inn i omløpet.

Så langt henvendelsene fra et fåtall mulige aktører innen havbasert mineralutvinning vært uforpliktende. Både leting og utvinning er trolig mange år frem i tid. Malmen som er lokalisert lover imidlertid godt.

– Ut fra sammensetning tror jeg ikke at det blir noe problem, dette er sulfidisk malm som vi er godt kjent med fra før.

Ser til Kina

Seniorgeolog Harald Brekke i Oljedirektoratet tror at norsk metallindustri vil se på mineralutvinning på havbunnen som en mulighet og en ekstra kilde til aktivitet.

– Industrien vil jo ikke bare befinne seg der ute mineralene tas ut, men også på land der de skal prosesseres, sier nestoren i Oljedirektoratet til Kystens næringsliv.

Brekke tror ikke råstoffet i første omgang blir sendt ut av landet for videre bearbeiding.

Seniorgeolog Harald Brekke i Oljedirektoratet. Foto: Ketil Svendsen

– Ikke nødvendigvis, du har jo allerede smelteverk i Norge som får råstoffet fra andre steder i verden. Nå kan de kanskje få det fra sokkelen.

Glencore-direktør Gjelsten trekker selv frem Kina, som i dag er verdens største batteriprodusent med rundt 80 prosent av markedet.

– Samtidig produserer Kina cirka 60 prosent av materialene som skal til, men har bare cirka 15 til 20 prosent av mineralene.

Er allerede 2,5 kilometer ned i bakken

At mineralene må hentes på store dyp, langt under havoverflaten, tror han er et løsbart problem – om kostnadene blir konkurransedyktige.

– Man strekker seg langt på landjorden også. Nikkelen vi får fra Canada hentes i noen tilfeller opp fra 2500 meters dyp.

Gjelsten håper at kartleggingen av norsk sokkel er godt i gang, og at det samtidig kan bli enighet om å gå videre eller sette foten ned. Støy og plutselige stopp i satsing er ingen tjent med, mener han.

– Debatten om vi skal ha denne typen gruvedrift eller ei, den må vi ta tidlig.

Administrerende direktør Nils Gunnar Gjelsten forteller at de har gitt opp gruvedrift på norsk landjord. Foto: Glencore Nikkelverk

– Hva med gruvedrift på norsk jord?

– Vi har gitt opp i Norge. Her hersker det en generell «not in my backyard»-holdning. Europa forbruker 20 prosent av mineralene i verden, men utvinner bare to prosent. Vi må selvfølgelig gjøre ting på mest mulig miljøriktig måte, men du klarer ikke å gjøre gruvedrift uten at det går på bekostning av naturen.

Ønsker avklarende og etisk debatt

Gjelsten skulle gjerne sett en etisk debatt rundt råstoffimporten fra land som kanskje ikke holder norsk standard på klima, miljø og menneskerettigheter. Samtidig tror han at tror at lokale miljøhensyn kan stoppe videre prosess i Norge, og i alle fall gi år med avklaringer.

– Forskerne er en viktig meningspartner. Hvis de mener at dette er umulig å gjøre sammen med en forsvarlig fiskeriforvaltning, så setter det en stopper. Se bare diskusjonen rundt deponiet i Førdefjorden. Er vi villige? Det må avklares. Alt annet er dårlig gjort mot selskapene som prøver seg i Norge – det koster enormt med penger og tid.