Norske verft hadde i overkant av 28 milliarder kroner i omsetning, og seks milliarder kroner i verdiskaping i 2021, ifølge Menon Economics, som venter lik utvikling for 2022.
– Lønnsomhetssituasjonen ved norske skipsverft er prekær. Verftene fortsetter å tape penger og har siden 2017 hatt negativ driftsmargin, sier prosjektleder Maren N. Basso i Menon.
Lønnsomheten har imidlertid blitt mindre negativ i perioden 2018 til 2021.
– Selv om lønnsomheten fremdeles er negativ i dag, blir den mindre og mindre negativ for hvert år. På lengre sikt har verftenes omstilling vært helt kritisk for å sikre overlevelsen til norsk verftsindustri, sier Basso.
Lite kapital
I toppåret 2009 utgjorde verftenes omsetning nesten ti prosent av hele den norske maritime næring.
I årene som fulgte falt verftenes andel av næringens samlede inntekter til et bunnivå i 2015 på drøyt seks prosent.
De siste årene har andelen ligget på omtrent samme nivå.
– Det er langt mindre kapital i disse bedriftene enn det var for syv, åtte år siden. Den forvitret gjennom finanskrisen, oljekrisen, også kom pandemien, sier klyngeleder Daniel Garden, i GCE Blue Maritime Cluster.
Aktivitetsnivået på verftene er betydelig lavere i dag enn før oljekrisen. Selv i løpende kroner utgjør verftsindustriens samlede inntekter kun 72 prosent av toppåret 2009.
– Vi er ikke ute av skogen enda. Det er store muligheter, men et verft må ha ledig plass, nok folk og kapital. Uten alle tre, er det ikke sikkert de kan akseptere kontraktene, sier Garden.
Garden frykter at kun et fåtall norske skipsverft blir igjen, mens markedet fortsetter i andre land.
– Verftene har lenge levd på reservene som ble bygget opp i gode tider, sier Garden.
– Er det behov norske skipsverft?
– Det er det vi ønsker å finne ut av, sier klyngesjefen.
Kartlegger kostnadsnivået
GCE Blue Maritime er i gang med å kartlegge og dokumentere blant annet kostnadsnivået, for å se om det kan gjøres noe med.
– Det er utstyrsleverandørene som står for 70 til 80 prosent av eksporten, men de kan være avhengig av at norske verft løfter bedriftene inn i verdikjeden, men også spille på lag for å finne nye gode løsninger, som så kan selges til utlandet, sier Garden.
Han understreker at det er en av flere hypoteser som nå kartlegges.
– Det bør jo dokumenteres, for om verftene ikke er viktig, må vi vite det også, sier Garden og legger til:
– Skal vi være en maritim teknologisk leverandør, men ikke bygge båtene selv – det er jo litt rart, og hva er vi da?
Verftsindustrien er en viktig del av den maritime næringen i Norge hvor klyngebasert innovasjon har vært en viktig kilde til omstilling, produktivitetsvekst, skalering og eksport i flere år.
Mye av innovasjonen skjer i samspill mellom rederier, skipsdesignere, utstyrsprodusenter og verft. Nye fartøykonsepter utvikles i klyngen og prototyper bygges på verftene.
I 2022 ble det levert færre nye fartøy fra norske verft enn på over ti år, og 22 kontrakter med en totalsum på 6,6 milliarder kroner, som ifølge Norske Skipsverft er lite.
Der er per nå 52 nybyggingskontrakter i ordreboken til Norske Skipsverft. Samlet verdi på disse er om lag 28 milliarder kroner.
Krever handling
– Norske skipsverft er fremst i verden på teknologi- og kompetanse, men vi opplever at priskonkurransen med spanske og tyrkiske verft er utfordrende. De har rett og slett bedre rammebetingelser – det må det rettes opp i, sier daglig leder i Green Yard Kleven, Hans Jørgen Fedog.
Norske Skipsverft, som representerer 21 verft, har lenge vært i dialog med regjeringen om en ordning med forskuddsgaranti for norske skipsverft.
– En slik ordning vil direkte avhjelpe likviditetsutfordringer i norske skipsverft, uten at det koster staten en eneste krone. Vi har klare forventninger til at Skjæran og Vestre følger opp dette med konkrete leveranser før sommeren, sier Fedog.
Fedog påpeker at politiske tiltak vil være avgjørende om Norge skal lede an i det grønne skiftet.
– Dagens regjering har mulighet til å gi verftene en håndsrekning, og slik sikre både industriarbeidsplasser, og en positiv utvikling for hele den maritime klyngen. Om regjeringen ikke lykkes med dette, vil det være en gedigen unnlatelsessynd, sier Fedog.
Klar for grønt skifte
Det er flere faktorer som påvirker norske verfts internasjonale konkurranseevne.
Høyere kostnadsnivå, med norske lønnsnivå langt over snittet i Europa, samt norske lønns- og arbeidsforhold for innleid personell fra EØS-land, er ifølge Menom Economics, de viktigste kildene til kostnadsmessig konkurranseulempe.
– Norske skipsverft står klare til å være en motor i den grønne omstillingen av Norge. Vi kan skape lønnsomme arbeidsplasser i distriktene med ryddige lønns- og arbeidsvilkår, men det krever konkurransedyktige rammebetingelser. Det er regjeringens ansvar å bidra til, og det har jeg tillit til at de gjør, sier Fedog.
Én verftsarbeidsplass skaper 5,4 arbeidsplasser i annen privat og offentlig virksomhet, ifølge en rapport fra Møreforsking.
– Regjeringen har flere planer for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft, men planene om grønt industriløft og «hele Norge eksporterer» må fylles med konkret innhold som styrker vår konkurransekraft, sier Fedog.
Havminister Bjørnar Selnes Skjæran (Ap) i Næringsdepartementet, som har overtatt ansvaret for verftsindustrien, ønsker ikke å kommentere saken.
