Lite har skjedd siden rederiene gikk fra faks til e-post. Det vil et ferskt selskap gjøre noe med.

Alle mener at fraktnæringen kan utnyttee tomtransport bedre. Bransjen gründerne ønsker å hjelpe har imidlertid ord på seg for å være både lukket og konservativ.

Svein Arild Vatsø er gründer og daglig leder i Keelspot, her sammen med Ronaldo Bianco Junior.
Svein Arild Vatsø er gründer og daglig leder i Keelspot, her sammen med Ronaldo Bianco Junior.Foto: Keelspot

Gründer Svein Arild Vatsø titulerer seg som kaptein på Keelspot sine hjemmesider.

– Friskt?

– Hehe, jeg fikk råd om å aldri gi slipp på tittelen. Jeg har nemlig to CV-er, og 20 år på sjøen. De siste ti årene som skipper i kystfart. Samtidig har jeg en kreativ side, sier Vatsø.

Han er en kar med mange jern i ilden. Det spenner fra spellemannspris for musikkvideo, samarbeid med Madcon, brandingselskapet Myreze, festivaler rundt hjemplassen i Bremanger – og altså et gryende håp om å bygge bruer i norsk fraktnæring.

Det er kanskje i det siste at pengene ligger, håper han.

Svein Arild Vatsø, her sammen med arbeidende styreleder Peter Hove Hildebrandt. Hildebrandt har bakgrunn som overhode for digital endring i Maersk, med 21 års erfaring i en svært relevant bransje.Foto: Marius Pettersen

– Jeg fikk en idé som kan tjene penger. Samtidig kan den forene det beste fra to verdener, det maritime og det kreative, sier Vatsø.

Fantes ikke løsning

På vei forbi hjemstedet i gamle Sogn og Fjordane ble han slått av tanken om at han hadde et stort, ledig dekk foran seg, og at han skulle seile tom tilbake.

– Jeg tenkte jo at det måtte finnes et system eller en markedsplass. Vi snakket tross alt om 2021, påpeker Vatsø.

Det gjorde det ikke. Kystverket og Sjøfartsdirektoratet visste ikke om noe.

Det samme fortalte en omfattende markedsanalyse, som loddet stemning og potensial blant over 120 aktører i de fleste transportbransjer på havet.

Keelspot ble etablert i 2021, har fått tre ansatte, et tilstedeværende styre og ikke minst relevante investorer med på laget.

– Fantastisk støtte fra Innovasjon Norge, i tillegg til blant andre Sarsia, Validé, Jan Børge Sagmo, som tidligere var i Bergen Carbon Solutions, og Sogn og Fjordane Fondet, sier Vatsø.

Så langt har det gitt rundt syv millioner i frisk kapital, nok til å få ferdigstilt utviklingsarbeidet gjennom et IT-team i Brasil.

– Der er dessverre ikke norske priser start up-vennlige, sier Vatsø.

Dag Bakka er kystviter og -historiker.Foto: Privat

- Virker gjennomtenkt

Nå er ikke idéen helt ny, noe både Vatsø og nestor Dag Bakka er enige om.

– Rundt år 2000 dukket det opp flere slike digitale løsninger. Ingen har lykkes, sier Bakka.

Han er mangeårig kystviter og -historiker, blant annet med bakgrunn og eierinteresser i sammenslutningen Kystrederiene. Til Kystens Næringsliv forteller han at han har langt større tro på potensialet til Keelspot.

– Det virker godt gjennomtenkt, og sikter seg klokelig inn mot mindre rederier uten de store meglerapparatene i ryggen – ikke mot Elkem og Hydro, som har sine egne systemer, sier Bakka.

Et meglerledd spår han likevel ikke at mykvaren helt vil erstatte.

– Jeg tror derimot at meglerne kan ha et godt verktøy her, i form av en felles plattform.

«Added value», sier han om meglernes rolle i prosessen rundt kjøp og salg av transport.

– Menneskelig klarering og kvalitetssikring kommer vi kanskje ikke utenom. Det er mange aktører, noen er useriøse, og noen vil dytte over risiko. Vi snakker om klausuler og om store verdier, påpeker Bakka.

Potensial på 30 til 40 prosent

– Etter å ha fått hjelp fra NHH Consulting utviklet vi en forretningsidé om en tosidig markedsplass der skipsoperatører kunne flagge ledig plass, og der speditører og vareeiere raskt kunne finne tilgang til ledige oppdrag.

Svein Arild Vatsø er gründer og daglig leder i Keelspot.Foto: Keelspot

Samtalene med bransjefolk og den nyvunne markedsinnsikten fortalte gründerne at bransjesegmentene selv hadde lite oversikt, og at mange penger går tapt i mangelfull utnyttelse av kapasitet.

– Det vi vet, er at mellom 60 og 70 prosent av lastekapasitet er utnyttet. Potensialet ligger altså mellom 30 og 40 prosent. Utnytter vi det, gir det operasjonelle besparelser og ikke minst det viktigste grepet vi kan ta for dekarbonisering av flåten, mener gründeren.

– I første omgang sikter vi oss inn på mindre stykkgods, så kan større og mer kompliserte arenaer som tankmarkedet og bulksegmentet komme senere. Finne sitt beachhead, where to land where to expand. Vi har steintro, sier Vatsø.

Nå blir utfordringen å få bransjen til å ha samme troen.

Fra planleggingsmøte i Keelspot, med både ledelse, ansatte og styre tilstede. Fra venstre Oskar Kvamme, Audun Wiborg, Svein Arild Vatsø, Agnieszka Borawska og Peter Hove Hildebrandt.Foto: Marius Pettersen

Andre løsninger

At kysten er helt uten digitale verktøy, er en sannhet med modifikasjoner.

– 85 prosent av frakten rundt kysten er bulkvare, olje og store kvanta. I de segmentene er det snakk om store, velfungerende meglerapparat og digitaliserte løsninger. Der faller imidlertid de mindre aktørene utenfor.

I Kystrederiene er Bakka selv involvert i utviklingen av en fellesløsning for samme målgruppe.

– Shortsea Schedule. Den er tenkt som en kontaktportal, med oversikt over hvem som kan tilby sjøtransport, sier han.

– Konkurrent?

– Jeg tenker mer at de kan være kompatible.

Han tror at Keelspot er en løsning som bør testes ut, og som vil måtte tilpasses markedet. Ikke alt er nemlig rett frem, og aktørene har tradisjonelt forholdt seg til et godt utbygget personlig nettverk.

– Rederiene har sine kunder som de pleier. Hvis vi får et system der hvem som helst kan få tilgang til rimelig befraktning, kan rederiet få et dilemma overfor faste kunder, tror Bakka.

Oversikt og eksponering

Hovedtanken er å gi oversikt og eksponering for rederier, og forenkle kjøpsprosessen for lasteeierne.

– Spesielt de mindre aktørene, som ikke har et etablert apparat rundt seg, mener Bakka.

Konkurransen fra jernbane og landtransport er nemlig merkbart langs store deler av kysten. Det er et segment Keelspot gjerne vil ta fra, selv om de ikke har planer om å ta det digitale verktøyet opp på land.

Ledelse og styre under planleggingsmøte. Fra venstre i bildet Hilde Holdhus, Peter Hove Hildebrandt, Audun Wiborg og Oskar Kvamme bakerst.Foto: Marius Pettersen

– Vi ser jo at andre segmenter har fått til denne typen løsninger, alt fra jernbane til reiseliv. Det som er spesielt med shipping er at man opererer ut fra samme tankegangen som man gjorde etter at man gikk fra faks til epost for 30 år siden.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Nei, aktørene har kanskje vanskelig med å sette ord på egne problemer. Det blir litt sånn «slik har vi alltid gjort det».

En annen faktor er «en konservativ bransje», som han uttrykker det.

– Du hopper ikke på konkurrenten sin gode løsning, for å si det sånn.

Det bunner i en «illojal» holdning til resten av bransjen, for å hegne om egne kunder, tror han.

- Bli med!

– Men bli med å teste ut, da! Så kan den enkelte «sette form og farge» på produktet, og sikre kundesikkerhet etter behov, maner han.

Akkurat dét har seks pilotkunder latt seg lokke med, og Vatsø forteller at det snart er snakk om pilot-signering, slik at prosjektet og mykvaren kan tas videre ut på havet. Kommersiell prototyp skal testes ut i løpet av mars.

– Deretter blir det en kontinuerlig forbedringsprosess frem til kundene er villige til å betale for tjenesten, sier han.

Forutsetningen for å lykkes er å være 100 prosent nøytral, tror han. Tilbakemeldingen fra rederier og andre aktører har vært gjennomgående positiv. Samtidig tror han at det er et generasjonsskifte på gang.

– Det er mulig vi er på rett sted til rett tid. Unge ledere har ofte et nytt tankesett. For fem år siden hadde vi hatt vanskeligheter med å lykkes, mener Vatsø.

Utlandet for tur

Når perioden med Innovasjon Norge og pilotkunder er over, står kommersialisering og også utlandet for tur. Det er likevel norskekysten som er første prioritet.

– Det finnes ingen løsning tilsvarende denne i utlandet. Samtidig skiller Norge seg ut med gode og åpne data. Lykkes vi, vil andre nasjoner ha vansker med å hente oss igjen, sier Vatsø.

Også Dag Bakka tror at selskapets tilnærming kan ha en fremtid.

– Er det liv laga for denne typen løsninger?

– Absolutt. Hvis vi skal over fra veitransport, for eksempel Stavanger-Trondheim-Tromsø, så må en løsning være enkel og lett tilgjengelig. Denne løsningen har potensial til å absorbere tomkjøring, sier han.

(Vilkår)
Publisert 1. March 2023, kl. 13.09Oppdatert 1. March 2023, kl. 13.09
KeelspotFraktkysttransport