– Regjeringen går inn for en betydelig styrking av Sjøforsvaret, med nye fregatter, ubåter og andre fartøy, sa statsminister Jonas Gahr Støre under regjeringens pressekonferanse.
Der lovet han et forsvarsløft på hele 600 milliarder kroner de neste 12 årene, og samtidig «store endringer og befordringer». Umiddelbart.
Løftet starter med andre ord allerede i år, med «et hopp på 15 milliarder», som finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum fulgte opp med.
Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, minimum fem ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy.
– Dette er vi veldig glade for. Det er snakk om en betydelig vekst fremover, og vi tror at hele den maritime næringen vil få et skikkelig løft fremover, sier Stål Heggelund i Norsk industri til Kystens næringsliv.
Topper fjorårstoppen
Det kommer på toppen av en seriøs opptur, spesielt for norske skipsverft. På slutten av fjoråret kunne norske verft telle opp 21 milliarder norske kroner i ordreinngang, med mer i vente.
Nå tegner årene forut til å toppe dette.
Det kan skje i en helt bestemt skrogfarge etter at forsvarsminister Bjørn Arild Gram la frem forsvarets langtidsplan i dag.
– Mye er viktig i det vi legger fram. Men det blir en tung satsing på det maritime, og da mener jeg Sjøforsvaret. Det blir nok den største økonomiske satsingen, sa Gram (Sp) på Politisk kvarter på NRK fredag morgen.
Standardløsninger
Det er spesielt ønskene rundt standardisert materiell som får bransjesjefen i Norsk industri til å følge godt med da forsvarsminister Bjørn Arild Gram lanserte forsvarets investeringsplaner i dag.
«Sjøforsvaret mener det ikke er hensiktsmessig å oppgradere de fire gjenværende fregattene», skrev VG tidligere i år.
Forsvarsminister Gram sa under pressekonferansen at regjeringen skal ha en rask avklaring av nye fregatter.
– Det er avgjørende at disse kjøpes, driftes og vedlikeholdes i partnerskap med nære allierte. Det betyr mindre særnorske løsninger, og mer hyllevare.
– De har holdt kortene svært tett til brystet i denne prosessen, sier Heggelund.
Det var på forhånd samtidig ingen hemmelighet at forsvaret krever langt flere «grå skip» og standardiserte fartøy, altså serieproduksjon på tvers av klasser.
– Standardløsninger gjør at man helt eller delvis kan bygge flere skip i serie i Norge, altså på standard kjøl. Flere verft vil kunne bidra til å bygge elementer.
Vard og Kystvakten
– Dette gjelder vel ikke alle klasser?
– Fregatter og større skip vil vi kunne samarbeide med de allierte om, mens mindre fartøy kan bygges i Norge.
Det er 24 år siden de norske fregattene ble bestilt, og materiellet er regnet som både gammeldags og til dels utrangert.
Fregatten KNM «Helge Ingstad» til 4,3 milliarder kroner er alt kassert, og det for egen maskin. En ny fregatt av tilsvarende støpning er beregnet til å koste tre ganger så mye.
Heggelund minner samtidig om at de nye Kystvakten-skipene på 136 meter er blitt bygget i Norge.
Totalt 6,8 milliarder kroner sikret Sjøforsvaret norskbygde gråskip, med Vard Langsten som anbudsvinner fremfor to andre verft som hadde kvalifisert seg i de innledende rundene i 2018. De andre tilbyderne var Kleven og Westcon i Ølensvåg.
– Har dere fått signaler om at produksjonen skal dreies mot Norge?
Ser mot utlandet
– Med militære fartøy har myndighetene en mulighet til å velge norske verft, men det er ikke bestandig at det er mest hensiktsmessig og ønskelig. Fregattene krever som nevnt store verft og tett samarbeid med de allierte.
Statsminister Støre signaliserte også at store mengde fagfolk og kompetanse må bygges opp. Dette kan gi enda flere om beinet for en presset, maritim bransje, der det allerede mangler folk.
– Det innebærer 20.000 flere ansatte, herunder vernepliktige, reservister, og med et kompetanseløft, sa den øverste ministeren.
Forsknings- og utviklingssatsing
Til NRK, i forkant, utdypet forsvarsminister Gram satsingen:
– Vi har behov for å styrke nærværet, situasjonsforståelsen og evnen til å operere kontinuerlig i nord. Viktige deler av forsvaret på land er også lokalisert i Nord-Norge, i Indre Troms, Porsanger, grensevaktene og andre lokasjoner. Det kommer styrking bredt i forsvaret og det vil nå disse områdene tungt.
Nye helikoptre, både til fregattene, hæren og til spesialstyrken står på innkjøpslisten, heter det fra talerstolen i dag.
– En betydelig helikoptersatsing, og store FoU-satsinger særskilt i nord, sa Gram.
Heggelund forteller at forsvaret har lagt frem en skisse over ønsket kapasitet.
– Alle er veldig spente, sier bransjesjefen som tror at forsvarssjefens fremleggelse vil være i form av en opptrappingsplan for maritime investeringer i Norge.
– Der vil vi kunne finlese og se hva som er mulig, sier han.
