– Det er 1000-kronersspørsmålet.
Kystens Næringsliv har spurt verftseier Marius Løken om hvordan det kan legges til rette for flere hender i industrien. For Skarvik verft og verftssjefen handler hverdagen ikke bare om fulle ordrebøker og en jevn strøm av vedlikeholdsoppdrag.
Det hele krever nemlig flere folk enn det Svolvær-verftet klarer å få fatt i.
Må si nei
– Vi har forespørsler vi må si nei til fordi vi mangler folk. Det er en utfordring med lav grunnbemanning.
Løken mener at det i stor grad er innleid arbeidskraft som i dag bygger landet. En arbeidsstokk han selv mener er det ikke er sunt å basere helårsdrift på.
– Det må være en viss andel i grunnbemanningen. Baserer du driften på innleie, er det fort gjort å miste kontroll. Det er et fagområde som fortjener langt mer framsnakk for de som skal velge yrkesvei.
Der er han på linje med tillitsvalgte ved de mange verftene i Norge. Arne Otto Rogne er tillitsvalgt i Vard, og peker på en negativ spiral der det blir mindre attraktivt å søke seg til verftsnæringen.
– Skal vi ha skipsverft i Norge, må vi ha kompetanse i eget hus. De siste 15 åra har innleie av arbeidskraft mer og mer fortrengt egne ansatte, heter det i LO-publikasjonen Frifagbevegelse.
Normaldrift igjen
Regnskapet til Skarvik viser et fall i omsetningen på nesten 30 millioner fra 2020 til 2021.
Det viser kanskje mer verftshverdagen, mener Løken. Han viser til historisk høy aktivitet i de to foregående årene, med store brønnbåtoppdrag.
– Årene etter er kanskje mer normaldrift?
– Absolutt normaldrift, slik vi er vant til.
Normaldrift er som til neste år, nesten full kapasitet og en «ikke dårlig horisont».
– Vi har drevet slipp siden tidenes morgen, forteller verftssjefen.
Tidenes morgen for det familiedrevne Skarvik verft er nesten 90 år tilbake, med mekanisk industri og slipp i hjertet av Solvær.
Første med overbygg
Skarvik har lenge vært det største verftet i regionen, og har vært en drivkraft for de mindre verftene, som gjerne har levert både mannskap og tjenester. Løken tok over ror og ratt i 2015 etter faren Svein Harald, og har som eier og verftssjef fortsatt tradisjonen med å investere seg inn i nye oppdrag.
Allerede i 1994 ble Skarvik det første verftet av en viss størrelse i Nord-Norge som fikk overbygget dokk. Hallen ga forutsigbarhet og en jevnere drift året gjennom. Samtidig snudde det hverdagen på hodet.
– Vi utvidet også dokken til å kunne ta fartøy på 85 meter, og fikk overbygg noen år senere. På vintrene var det tradisjonelt vanskelig å drive verksted. Nå er det motsatt, forteller verftssjefen.
Det gir nemlig fleksibilitet til en kundegruppe som vokste fram samtidig med at verftet giret opp på Osan.
– Havbruksnæringen legger opp til vedlikehold når laksen har minst vekst i sjøen. Vi lever av sjømat, både fra fiskeri og havbruk. Roten til 80 prosent av omsetningen, sier han med trykk.
Ganske krise
Samtidig:
– Det er bedre å putte pengene på høyrente.
Som eneeier møter Løken et skattetrykk han beskriver som «ganske krise», og som setter mang en verftseier på inntektstoppene langs kysten. Det handler selvfølgelig om formuesskatten, eller et «usunt spøkelse», som Løken uttrykker det.
– I fjor hadde vi samme i formuesskatt som i resultatskatt. Driver du verksted med stort og dyrt anlegg, blir du hardt skattet. Får du mindre å gjøre, tar formuesskatten bort overskuddet, eller du går i minus. Vi har ikke aksjonærer som krever avkastning, men likevel må vi ta ut utbytte for å få betalt skatt som i realiteten er fra driftsmidlene.
Han har likevel lite tro på at norske, kommersielle interesser kunne eid verftet.
– Da måtte det vært en utenlandsk investor. Det er bare å se på de store verftene. Vard gikk til Italia, og nylig ble Havyard solgt ut av landet. En forferdelig utvikling.
Godt trøkk
– Dere møter kanskje ikke de samme svingningene som nybyggverftene?
– Flåten i Nord-Norge har hatt de samme behovene som før, og vi merker ikke så mye til for eksempel grunnrenten i havbruk. Der har det har vært en investeringsstopp, men ikke et vedlikeholdsstopp.
For verftet betyr det også at skuldersesongen, perioden mellom årsskiftet og påske og der fiskeflåten helst holder seg unna verftene, er blitt den nye høysesongen.
– Ingen kollisjon med fiskeflåten?
– Det funker veldig bra, og de gir igjen godt trøkk utover våren og på høsten igjen.
Det er ikke bare havfiskeflåten som har fått bedre kår på Skarvik. I 2019 investerte Løken i nytt heveverk fra Syncrolift.
– Skipsheisen stod ferdig i 2021, og takler både stor kyst og arbeidsbåter opp til 40 meter.
Aldri nybygg
– Har dere selv vurdert å satse på nybygg?
– Aldri. Det er heller ikke bare å omstille driften, vi ser at vi jobber på en helt annen måte enn nybyggverftene.
Sentral plassering på innersiden av Lofoten og nærhet til både fiskeflåten og havbruksnæringen med sine ulike service- og vedlikeholdsbehov har gitt en tålelig stabil inntektskilde. Et nybyggverft møter helt andre økonomiske svingninger.
– Vi er traust, jevnt og trutt. Da blir det heller aldri helt stopp.
I dag er det et eiendomsselskap som har tatt over det gamle verftsområdet i Svolvær sentrum. Den delen av arvegodset ble solgt unna så sent som i 2018. Verftet så seg nødt til å skalere opp på Osan allerede på 1970-tallet.
– Havfiskeflåten er blitt større, rett og slett. Det som på 1980-tallet var et havgående fiskefartøy, er i dag mindre enn et kystfiskefartøy i dag. Vi har vært nødt til å henge med for å møte vedlikeholdsbehovene.
Det betyr ikke at Løken er likegyldig til nybyggverftene. Alt henger sammen.
– Norge er avhengig av at det er lønnsomt at det bygges, og det er også viktig for vårt verftssegment.
For verftseieren handler det om å ta vare på underleverandører og å holde verftene med kompetanse og arbeidere.
– Vi har alle våre kunder, og det ville vært stusslig om absolutt alle reparerte. Da ville fort ikke blitt arbeid på alle.
Kritisk til innleieregler
Han har merket seg trenden med at verft som i økende grad retter seg inn nettopp mot vedlikeholdsmarkedet.
– Spesielt nede på Mørekysten, der flere større verft rigger seg om.
Det betyr igjen flere om beinet på rekrutteringssiden.
– Mange vil mot Lofoten, med natur og friluftsliv og alt. Der er vi heldige. Samtidig er det lokal boligmangel som bremser opp for at folk bosetter seg.
Løken er kritisk til innskrenkingen i innleiereglene.
– Det er litt rart. Bransjen trenger sårt arbeidsfolk, og skoleverket klarer ikke å levere. Samtidig er det ordnete forhold, og alle får betaling på lik linje. Det er ikke lenger snakk om «underbetalte polakker».
