– På havet? Der kan vi kanskje si at vi er verdensledende i dag. Det handler om skala, speed og om ambisjoner. Vi har gått fra null til 35 ansatte på ett år, forteller Bernt Skeie til Kystens Næringsliv.
Han er administrerende direktør i Røkke-eide Alma Clean Power har stoppet foran travle dataskjermer og legobiler.
Skeie stusser over en smokk og lurer på om det er kommet ny ingeniør, mens diskusjonen raskt penses inn på utfordringer rundt termisk ekspansjon.
Liker utfordringer
– Akkurat dét er en stor utfordring der temperaturene svinger raskt. Samtidig er det en type utfordring som vi faktisk liker, skyter rådgivende mekanisk ingeniør Svein Berge Litland inn.
Litland, Skeie og resten av teamet er europaledende på teknologi som i prinsippet kan sette sjumilssteg på det grønne skiftet.
Det har betalt seg i en investeringsvillig, langsiktig eier og klokkertro på et sultent marked i form av aker. Bare i det globale shippingmarkedet ligger det et potensial på over 100 milliarder kroner i bruken av såkalte SOFC, fast oksid brenselscelle.
I 2021 fikk Norce-selskapet Prototech Aker-konsernet inn som eneaksjonær, i det som ble omtalt som «en milliardsatsing». Selskapet, som frem til 1988 hadde vært Chr. Michelsens Instituttets verkstedsavdeling, hadde siktet seg inn mot både havrommet og verdensrommet med ulike industriløsninger - og ikke minst en tidlig SOFC gjennom Statoils Mjøllner-prosjekt.
Nå ble selskapet tyngdepunktet i Kjell Inge Røkkes teknologivyer.
Ut fra det som ble hetende Clara Venture Labs, ble den innovative bedriften Alma Clean Power etablert.
– Alma Clean Power var brenselscelledelen av Prototech, forklarer Skeie, som hadde ti år bak seg som leder i Prototech da Røkke tok over.
800 grader
Sentralt i Alma Clean Power står spisskompetanse på såkalte høytemperaturbrenselsceller. Disse løser noe av utfordringene med hydrogencellene som blant annet brukes i biler.
– Først og fremst fordi de tåler ulike fuel og renhetsgrader. En lavtemperaturcelle krever 100 prosent rent hydrogen. Ved rundt 800 grader celsius kan vi effektivt utnytte LNG, naturgass, metanol, ammoniakk – og hydrogen, sier Skeie.
Kort fortalt gir brenselsceller en langt mer energieffektiv utnyttelse av energibærerne. Ingen bevegelige deler, kun energi skapt «av et tilsynelatende stabilt hydrogenekteskap på den ene siden av en membran, et fristende oksygen på den andre, og protoner på rømmen», som et møterom med lattermilde fysikere forklarer fotografen.
– 40 til 50 prosent mer effektivt, og samtidig kan restvarmen utnyttes til varme. Kombinert med karbonfangst kan det ta deg til nullutslipp, sier Skei.
Konteiner på dekk
I januar fikk Alma typegodkjennelse fra DNV for å ta i bruk brenselscelle for ammoniakk om bord på fartøy. Det fjerner også det siste hinderet før Eidesvik Offshores supplyfartøy Viking Energy kan oppgraderes med to SOFC på totalt én megawatt. Modulene skal installeres i en konteinerløsning på dekk.
Ove Wilhelmsen i Breeze Ship Design på Stord er blant samarbeidspartnere i prosjektet, og har vært involvert i testarbeidet på land. Der Alma har står for forskning og utvikling av brenselsceller, har Breeze levert tredimensjonalt design av blant annet maskinarrangement.
Selv synes han det er «litt spesielt» å se prototypen monter på betonggulv og ikke på et skipsgulv.
– Vi snakker om en dramatisk reduksjon i utslipp, og å faktisk kunne ivareta 2050-målene for utslipp, men også de norske målene frem mot 2030. Dette er fullt mulig, det viser testene som har vært gjort.
Wilhelmsen ser «et enormt potensial» i utviklingen av høytemperaturcellene. For Breeze, som er tunge i retrofit, åpnes også et stort marked opp.
– Dette utvider levetiden til båter på kanskje 10 til 20 år, tar ned utslippene og gir samtidig god økonomi. For oss har det vært et interessant samarbeid med Wärtsilä og Alma, et lite industrieventyr, sier Wilhelmsen.
Selv om han som skipsdesignere flest har et hjerte for nybygg, mener han at det er viktig å tilby bærekraftig oppgradering heller enn å skrote fartøyene.
– God gjenbruksånd!
Utslippskutt for dyphavsflåten
Skeie forteller om stor internasjonal interesse, om muligheten for å erstatte gassturbiner på land og offshore, om CO₂-fangst dersom karbonbaserte drivstoff brukes, om retrofit i moduler og ikke minst om dramatiske kutt for dyphavsflåten.
– Den flåten står for de største utslippene. Skal du krysse Stillehavet, går ikke det på batteri eller hydrogen. Vår teknologi er unik på den måten at du kan gå på LNG, ammoniakk eller metanol om du vil, sier Skeie.
I dag deler Alma Clean Power hus med ulike selskaper som sikter seg inn mot hydrogenmarkedet.
– Kanskje Norges tyngste miljø innen hydrogen og grønn energi, mener Skeie.
Fasilitetene på 1000 kvadratmeter på Fantoft utenfor Bergen sentrum kan fort bli små. Etter at en planlagt pilotlinje blir etablert i 2025, er tanken å investerte tungt i en fabrikk for 400 megawatt kapasitet.
13 milliarder dollar
Ikke bare utlandet står på døren til bergenserne. Også statlige Innovasjon Norge delte nylig ut et miljøteknologitilskudd på 49 millioner kroner til det treårige prosjektet med en kostnadsramme på 163 millioner kroner.
Skeie bekrefter at tilskuddet er viktig for selskapet, og at det skal bidra til «å utvikle kjerneteknologien til Alma, og for å bidra til industrialisering og kommersialisering».
– Dette prosjektet har betydelige positive miljøeffekter, potensial for verdiskaping i Norge og internasjonalt markedspotensial for en teknologi som kan bidra til nullutslippsfartøy, sa fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran under årets havkonferanse i Bergen i april.
Selv om konkurransen om å kunne levere energisystemer til det grønne skiftet samtidig hardner til, ser ikke Skeie at konkurranse er uheldig. Tvert imot.
– Teknologiutvikling og flere brukere av energibærerne er sunt, for oss og for klimaet. Vi snakker også om et marked på 13 milliarder dollar bare innenfor shipping. For olje- og gassektoren enda høyere, sier Skeie.
– Mye på spill, hva kan gå galt?
– Alle oppstarter har usikkerhet knyttet til seg på ulike punkt. Du har selve leverandørkjeden, sertifiseringer, tekniske utfordringer rundt høye temperaturer og materialvalg, den typen ting. Det termiske er absolutt spennende, men jeg føler at vi har godt kontroll.
Tenker likt med Corvus
Han har samme filosofi som batterifabrikanten Corvus, som også satser på brenselsceller.
– Vi ønsker å ha kontroll på sammenstillingen selv, men jobber med strategiske underleverandører på nøkkelkomponenter. Det er definitivt i Norge det skjer de neste årene, og vi tenker å gjøre bruk av Akers økosystem når vi bygger og sammenstiller fabrikk. Det er kapitalkrevende og krever eiere med de samme brillene, men deretter står verden for tur, sier Skeie.
Selv om Corvus ser til lavtemperaturceller, såkalte PEM, ser ikke Skeie bort fra at de to bergenserne kan samarbeide om teknologi og marked.
Samarbeidet med ulike konsortier og selskap som Equinor, Eidesvik og Odfjell kan fort trekke inn etablerte leverandørkjeder i det som tegner til å bli en storsatsing.
100 kilowatt som start
Til neste år faller mange års utvikling og investeringsvilje i prosjektet sammen i det som blir den første demonstrasjonen «i relevant størrelse».
– Vi har mange pilotprosjekt på gang, og til høsten er vi på plass ved Energy House-testsenteret på Stord, med Wärtsilä som nabo. Til neste år planlegger vi en 100 kilowatt demonstrasjon på ammoniakk og LNG med CO₂-fangst, fulgt fortløpende av ulike fuels og ulike maritime demonstrasjoner i løpet av den neste årene, sier Skeie.
– En ball som ruller?
– Absolutt. Etter testrundene skalerer vi opp med fabrikklinjer og satser på stor kommersiell interesse og et skikkelig produksjonsvolum frem mot 2030.
Den veien går om moduler på 500 kilowatt, konteinerløsninger på 2 megawatt, offshoreløsninger opp mot 60 megawatt og kraftstasjoner på land på flere hundre megawatt. Før Alma Clean Powers teknologi kan erstatte både stempelmotorer på dyphavsflåten, gassturbiner på land og offshore, og i tillegg bidra til kapasitet i strømnettet, er det imidlertid en første vei å gå.
– Vi kan snart tilby å erstatte hjelpemotoren. Neste steg er hovedlinjen, men dette kommer, og markedet er der. Mange andre oppstarter sliter med marked og kundeinteresse. Hadde vi hatt produktet klart, kunne vi levert i store mengder allerede i dag, sier Skeie.
Les også
- Verdens første arbeidsbåt drevet på hydrogen er så spesiell at regelverket må skrives om
- Har brukt hundrevis av millioner utenlands: Odfjell-sjefen savner norsk teknologi
- Familierederi kan vinne internasjonal pris for årets mest fremtidsrettede skip
- Det begynte som en visjon i 2005. Nå har de Volvo og Mercedes med når det bygges vinddrevne skip på 220 meter.
