Motorfabrikken har en het hemmelighet

Bergen Engines med 650 ansatte er både eier og viktigste kunde for støperiet. Den siste, store stempelmotorfabrikken her til lands er nemlig selvforsynt – med Norges største støperi.

– Vi har egentlig krympet voldsomt gjennom årene, sier teknisk sjef Stein Ove Vikebø ved Bergen Engines Foundry.

Tidligere hadde støperiet 200 ansatte.

– I dag er vi 30.

Planer om oppbemanning

Støperiet har nemlig mye å henge fingrene i.

Vi står midt i rommelige fabrikkhaller, under vakkert fargespill fra ymse og ulik belysning – og omtrent så langt nord du kan komme på Bergenshalvøyen.

Skal du lenger nord enn Bergen Engines' støperi, havner du i Bergen Engines' motorfabrikk, helt ytterst på Hordvikneset.

Rundt oss røper støy, lukt og ikke minst temperatur at noe, bokstavelig talt, er i gjære under oss.

– Vi er ikke avhengige av andre, hverken på utvikling eller på maskinering og sammenstilling, sier Herheim.

– Men en forretningsidé som gir mening nå. Mye handler i dag om leveringssikkerhet.

«Men, hvordan fant du oss?» spør Vikebø og Herheim.

De erkjenner at støperiet er noe av en bransjehemmelighet. Det ønsker de å gjøre noe med, parallelt med en økning i antall ansatte over de neste fem årene.

– Vi har planer for en større oppbemanning, bekrefter Herheim.

Samtidig, under oss – og synlig gjennom et lite, rundt hull i gulvet – blir skrapjern, returstål og rujern gjort flytende. Temperaturen i infernoet er på 1400 grader.

Støping er kraftkrevende industri, og industrien benytter i hovedsak samme teknologi som kokeplatene hjemme: induksjonsspoler.

– Fremfor alt høye materialkrav, og høy grad av kompleksitet. Det ligger en intellektuell verdi i arbeidet vårt, og vi kunne ha tapt konkurransefortrinn om vi gikk utomhus.

Historien om støperiet og Bergen Engines handler nemlig også om en viss porsjon flaks.

Linjene kan trekkes tilbake til verftsgullalderen på 1800-tallet. Da dieselmotoren kom for fullt, besluttet Bergen Mekaniske Verksted å henge seg på. I 1942 ble motorfabrikanten Bergen Diesel en realitet, med det gamle støperiet som viktig bærebjelke.

I dag er det meste av bergensk verftsindustri borte, og moderskipet BMV – byens kanskje viktigste verft – la ned i 1991.

Men støperiet består.

Det som senere ble hetende Bergen Engines er gjentatte ganger blitt solgt, og har siden 1965 hatt både Aker, Ulstein, Vickers og britiske Rolls-Royce på eiersiden.

Avtalen mellom daværende eier Rolls-Royce og russiskeide TMH International utløste trusler både fra det norske og det amerikanske forsvaret. Kundeforhold og store motoravtaler til kystvakt og til etterretning stod i fare.

Til slutt satte justisministeren foten ned for Rolls-Royce' salg, og det som ble ansett som farlig teknologivandring.

– Det var en urolig tid, med blandede følelser, sier Vikebø.

Rolls-Royce nedskalerte selskapet etter finanskrisen, og ville prioritere underleverandører. Med russerne kom også håp om satsing. Enda en ny eier kunne fort blitt et finansselskap som strippet bedriften.

Slik gikk det ikke.

På få år er underskudd snudd til overskudd.

Kan støpe det meste

I smeltehallen har et arbeidslag helt flytende stål fra en smeltedigel over i en velvoksen gryte – med en sky av gnister og små eksplosjoner – og sendt den på slep bak en truck.

– Nå har vi gjort en kjemisk analyse av stålet, og gått i «krydderskuffen» etter tilsetninger som gir riktig kjemisk sammensetning for det som skal støpes, forklarer Herheim.

I hallen ved siden av står store støpekasser på rekke og rad, hver med påfyllingstrakt og små stikkflammer ut fra sammenføyningene – i takt med at støpegryten tømmes. I dag er det sylindertopper som skal støpes, kjøles, tømmes, pusses og grunnes.

– Prosessene i et støperi er noe generiske, og alt kan lages med innvendige former for kompliserte hulrom og utvendige former for det rundt.

Det betyr at mens motorfabrikken er rettet inn mot motorer, kan teknisk sjef Stein Ove Vikebø og hans team lage modeller for det meste.

– Det samme gjelder videreutvikling av motorteknologien, sier Herheim.

Stort sett støpes det etter modeller utarbeidet på huset.

Positive tall

– Litt flaks at Rolls-Royce ikke valgte å bygge oss helt ned, sier Herheim, som i dag er leder for både maskineringsverkstedet og støperiet, der det årlig passerer 1120 tonn stål.

– Jeg leverer til meg selv. Tett dialog, kan du si.

Siden oppkjøpet har Bergen Engines levert positive tall, med både salgs- og servicekontor over hele verden. Samtidig har Langley og de nye søsterselskapene trukket mye av omsetningen opp på tørt land. Av motorfabrikkens omsetning på 2,5 milliarder kroner i 2023, stod støperiet for nesten 30 millioner kroner.

– Vi er blitt enda større på anlegg av store motorer, strømforsyning og nødstrømsløsninger, sier Herheim.

Det gir et mer forutsigbart marked enn enkeltordrer til enkeltfartøy.

Vikebø supplerer:

– I Bangladesh leverte våre motorer på et tidspunkt 15 prosent av strømforsyningen i landet.

Nylig ble det kjent at åtte motorer fra fabrikken skal til Ukraina, og gi både liv og håp i strømnettet der. Motorene skulle opprinnelig til en kobber- og gullgruve øst i Russland, men leveransen på 27 LNG-drevne gigantmotorer ble stoppet etter sanksjonene mot angrepsmakten.

En gladsak, mener de to om prosjektet som skal sikre flere millioner ukrainere strøm.

Motorer på 120 tonn

Selv om andelen marinemotorer er gått ned fra 70 prosent for ti år siden til 40 prosent i dag, er det fremdeles mye av produksjonen som går til tradisjonelle felt som fiskeri, ferger og cruisebåter – og til storkunden Kongsberg Maritime.

De største motorene er på hele 120 tonn, og med 16.000 hestekrefter.

Felles for alle er at støperiet får svingt seg rundt.

– På de største hydrogenfergene er det fire av våre hjelpemotorer om bord. Vi opplever ikke at våre diesel- og gassmotorer blir irrelevante, repliserer Herheim.

Samtidig tråkker selskapet ut nye stier.

– Vi holder på å utvikle motorer for fornybare drivstoff, blant annet hydrogendrift og ammoniakk, og skal i løpet av året levere en testmotor til Sintef. Den skal gå på ammoniakk, sier Herheim.

Utviklingsarbeidet har gitt mersmak. Planen for fremtiden er at «bransjehemmeligheten» skal tiltrekke seg flere eksterne oppdragsgivere, større bredde og enda flere fast ansatte.