Muskelbåten gjør 33 knop. Mellom skrogene får du plass til en norsk landevei.

---

Saken du nå leser er hentet fra arkivet, og er del av Kystens Næringslivs helgesatsing. Les flere slike saker her.

---

På stille dager ligger topphastigheten på 33 knop, og selv i firemeters bølger kan den nå ut 25 nautiske mil.

«Fjorgyn» har navn etter mor til både Frigg og til Odins sønn Tor. I norrøn mytologi er Frigg i tillegg Odins kone. Det kan være noe av forklaringen på at Fiskeridirektoratets nye katamaran kan bevege seg veldig raskt på to skrog.

– Det er det raskeste fartøyet vi har, bekrefter Karl Magne Lockert på vei opp mot styrhuset i en båt som ennå lukter ny bil.

Fire inspektører om bord

Lockert er sammen med Knut Rekdalsbakken en av totalt fire inspektører som skal bemanne Fiskeridirektoratets nye kontrollbåt.

Med et operasjonsområde fra svenskegrensen til russegrensen, er det ikke få mil som skal dekkes. Da er topphastigheten tett på 33 knop god å ha, selv om marsjfart blir tettere på økonomiske 25 knop.

Foruten hurtigheten kan fartøyet skilte med rommelig dekksplass til opprenskningsoppdrag, konteinere, kjøretøy, miniubåt, eller som nå: En bilhenger med lettbåt fra Havforskningsinstituttet.

Første tokt for forskerne

Første oppdrag er nemlig et dykketokt med forskerne, ut fra Kristiansund. Den tidligere trålskipperen Lockert klør i fingrene etter å komme seg utpå med nydoningen, men måtte vente til over helgen.

Alt var nemlig ikke klart for overlevering.

– Vi har ikke fått testet alt utstyr, og vi holder ennå på med opplæring av mannskap og innsjekk som navigatører om bord.

Mye av bruken blir ordinær kontroll og inspeksjon, og utstyret om bord sikrer nye grep. En større bordingsbåt betyr at inspektørene kan entre langt større fiskefartøy, i tillegg til å kunne handle raskt i mann over bord-situasjoner. En lettbåt i aluminium er også under bygging.

Sammen med både luftbårne droner, trålvinsj og en moonpool-brønn som gjør det lett å fire ned en fjernstyrt miniubåt (ROV) mellom skrogene, er «Fjorgyn» et slagkraftig inspeksjonssenter.

Lockert forteller at dronen i all hovedsak brukes til å få oversikt over oppdrettsanlegg, mens ROV-en kan finne tapt redskap og nedsøkte blåskjellanlegg.

– Om de faktisk er tatt bort, eller om de bare er senket, utdyper Lockert som forteller at droner helst ikke brukes i kontrollsituasjoner mot fiskefartøy.

Stor aksjonsradius

Rolf Harald Jensen er seksjonssjef for Sjøtjenesten, og er tydelig fornøyd med fartøyet han nå står bredbent på.

– Dette er et stort sprang for Sjøtjenesten, og betyr at vi er fleksible og rustet for enda flere oppgaver fremover.

Dette er et stort sprang for Sjøtjenesten

Rolf Harald Jensen

Seksjonssjefen trekker frem viktige arbeidsområder som styrket datainnsamling fra kystnær aktivitet og operasjoner mot både akvakultur og fiskeri.

En stor fordel blir derfor større mobilitet og mulighet til å nå langt ut til havs. Det røslige, høye katamaranskroget gir aksjonsradius hele 25 nautiske mil ut fra kysten.

Det gir god oversikt over en flåte som flytter på seg, og samtidig god kontroll på havbaserte anlegg.

– Vi har kapasiteten, men har ennå ikke fått oppgaven med å kontrollere havbasert oppdrett.

Den kommer nok, tror han, og peker på at det trengs et verktøy for å gjøre tilsyn på denne typen installasjoner. Kapasiteten om bord er bare begrenset av antall hoder, som gjør at kun én operasjon kan gjøres ad gangen.

– Om vi oppbemanner, kan vi i teorien ha fellesaksjoner mot oss selv, ler Jensen.

På oppdrag fra Norled

Det er Stord-verftet Oma Båtbyggeri som har hatt oppdraget på det 40 meter lange bygg nummer 547, som altså skal dekke ikke mindre enn hele Norskekysten på oppdrag for Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste. Prislappen er på tett oppunder 200 millioner kroner.

Fartøyet i tillegg til de langt mindre «Eir» og «Rind». Eget rederi og mannskap er kostbart, og direktoratet har valgt å lease flåten. For «Fjorgyn» betyr det at ferge- og hurtigbåtaktøren Norled står som eier, og mannskapet på to er også erfarne folk fra selskapets hurtigbåtflåte.

Egil Helle er skipper, og chief Martin Husevåg er travel med kabler bak åpne mannhull inn mot skroget.

Under det oversiktlige styrhuset er det gjort plass til kontor og et eget konferanserom. Hvert av de to skrogene har to hovedmotorer på 1200 hester, ingen hjelpemotor, og to batteripakker på til sammen 800 kilowattimer.

Motorene med eksosrensing kan sjaltes inn og ut enkeltvis – og båten kan gå på batteri i tre til fire timer, vel å merke med en beskjeden hastighet på seks knop.

Helse og våpen

Totalt er der soveplass til ni, fordelt over syv lugarer. Helt fremst mellom de to skrogene deler trimutstyr plass med lagringsplass og et fastsveiset våpenskap.

– Betyr det at dere rekker helt til Svalbard?

– Haha, geværet er nok bare en nødvendig del av hvalbergingsutstyret, forklarer Lockert.

Sjøtjenesten tar del i det fleksible samarbeidet mellom ulike statlige etater, slik som politi, kystvakt og forskning. «Fjorgyn» er rigget for å kunne gå døgnkontinuerlig, vel å merke hvis de tre ledige køyene oppbemannes med ekstra mannskap.

Direktoratets folk kan raskt skaleres ned hvis Havforskningsinstituttet trenger fem køyer alene.

Gode kår for forskerne

Forskning og datainnsamling er en viktig del av oppgavene på havet, og dette vil tilsynelatende få gode kår. Det har det ikke alltid hatt, og seksjonssjef Jensen trekker frem algeutbruddet et par år tilbake.

– Vi satt og jobbet med prøver i korridorene, mens folk gikk bak ryggen på oss.

Den tiden er forbi. Om bord i «Fjorgyn» står et forskningslaboratorium med tre sitteplasser, varme i gulvet, avsug og vask klar for forskernes instrumentpakker.

Men ikke helt ennå. Akkurat nå tiner dagens middag, en velvoksen indrefilet, i vasken.

---

Saken ble først publisert i Fiskeribladet 30. mai 2022

---