Muskelbåten gjør 33 knop. Mellom skrogene får du plass til en norsk landevei.

På stille dager ligger topphastigheten på 33 knop, og selv i firemeters bølger kan den nå ut 25 nautiske mil.

– Det er det raskeste fartøyet vi har, bekrefter Karl Magne Lockert på vei opp mot styrhuset i en båt som ennå lukter ny bil.

Fire inspektører om bord

Lockert er sammen med Knut Rekdalsbakken en av totalt fire inspektører som skal bemanne Fiskeridirektoratets nye kontrollbåt.

Med et operasjonsområde fra svenskegrensen til russegrensen, er det ikke få mil som skal dekkes. Da er topphastigheten tett på 33 knop god å ha, selv om marsjfart blir tettere på økonomiske 25 knop.

Foruten hurtigheten kan fartøyet skilte med rommelig dekksplass til opprenskningsoppdrag, konteinere, kjøretøy, miniubåt, eller som nå: En bilhenger med lettbåt fra Havforskningsinstituttet.

Første tokt for forskerne

Første oppdrag er nemlig et dykketokt med forskerne, ut fra Kristiansund. Den tidligere trålskipperen Lockert klør i fingrene etter å komme seg utpå med nydoningen, men måtte vente til over helgen.

Alt var nemlig ikke klart for overlevering.

– Vi har ikke fått testet alt utstyr, og vi holder ennå på med opplæring av mannskap og innsjekk som navigatører om bord.

Mye av bruken blir ordinær kontroll og inspeksjon, og utstyret om bord sikrer nye grep. En større bordingsbåt betyr at inspektørene kan entre langt større fiskefartøy, i tillegg til å kunne handle raskt i mann over bord-situasjoner. En lettbåt i aluminium er også under bygging.

Lockert forteller at dronen i all hovedsak brukes til å få oversikt over oppdrettsanlegg, mens ROV-en kan finne tapt redskap og nedsøkte blåskjellanlegg.

– Om de faktisk er tatt bort, eller om de bare er senket, utdyper Lockert som forteller at droner helst ikke brukes i kontrollsituasjoner mot fiskefartøy.

Stor aksjonsradius

Rolf Harald Jensen er seksjonssjef for Sjøtjenesten, og er tydelig fornøyd med fartøyet han nå står bredbent på.

– Dette er et stort sprang for Sjøtjenesten, og betyr at vi er fleksible og rustet for enda flere oppgaver fremover.

Seksjonssjefen trekker frem viktige arbeidsområder som styrket datainnsamling fra kystnær aktivitet og operasjoner mot både akvakultur og fiskeri.

En stor fordel blir derfor større mobilitet og mulighet til å nå langt ut til havs. Det røslige, høye katamaranskroget gir aksjonsradius hele 25 nautiske mil ut fra kysten.

– Vi har kapasiteten, men har ennå ikke fått oppgaven med å kontrollere havbasert oppdrett.

Den kommer nok, tror han, og peker på at det trengs et verktøy for å gjøre tilsyn på denne typen installasjoner. Kapasiteten om bord er bare begrenset av antall hoder, som gjør at kun én operasjon kan gjøres ad gangen.

– Om vi oppbemanner, kan vi i teorien ha fellesaksjoner mot oss selv, ler Jensen.

På oppdrag fra Norled

Egil Helle er skipper, og chief Martin Husevåg er travel med kabler bak åpne mannhull inn mot skroget.

Motorene med eksosrensing kan sjaltes inn og ut enkeltvis – og båten kan gå på batteri i tre til fire timer, vel å merke med en beskjeden hastighet på seks knop.

Helse og våpen

Totalt er der soveplass til ni, fordelt over syv lugarer. Helt fremst mellom de to skrogene deler trimutstyr plass med lagringsplass og et fastsveiset våpenskap.

– Haha, geværet er nok bare en nødvendig del av hvalbergingsutstyret, forklarer Lockert.

Direktoratets folk kan raskt skaleres ned hvis Havforskningsinstituttet trenger fem køyer alene.

Gode kår for forskerne

Forskning og datainnsamling er en viktig del av oppgavene på havet, og dette vil tilsynelatende få gode kår. Det har det ikke alltid hatt, og seksjonssjef Jensen trekker frem algeutbruddet et par år tilbake.

– Vi satt og jobbet med prøver i korridorene, mens folk gikk bak ryggen på oss.

Den tiden er forbi. Om bord i «Fjorgyn» står et forskningslaboratorium med tre sitteplasser, varme i gulvet, avsug og vask klar for forskernes instrumentpakker.

Men ikke helt ennå. Akkurat nå tiner dagens middag, en velvoksen indrefilet, i vasken.