NH90-skandalen: badekar og USA-skepsis
NH90 var en tragedie, mener helikopterveteranen Kjell Hans Martinsen.
– I mitt hode finnes det ikke noe annet alternativ i øyeblikket.
Vi har gjennom snakket med den pensjonerte helikopterpiloten Kjell Hans Martinsen, en sentral mann i den norske helikopterberedskapen. Han har både vært sjef for og pilot i Kystvaktens 337-skvadron og leder for helikopteropplæringen for hele forsvaret.
BlackHawk og SeaHawk
Martinsen var del av utvalget som vurderte innkjøp av helikopter til ulike forsvarsgrener på 1990-tallet. Der valget til slutt falt på det europeiske NH90, med Sar Queen til Redningstjenesten, skulle Martinsen gjerne sett stordriftsfordelene fra den amerikanske leverandøren Sikorsky som produserer Blackhawk og Seahawk.
– Hvis du kjøper kjent teknologi, så blir det ikke enden på badekaret så høye i starten.
Badekareffekten
Den såkalte badekareffekten forteller om utfordringene i det å innføre ny teknologi, med opplæring, deler, barnesykdommer, og det å bygge en organisasjon som kan en maskin til fingerspissene. Tilsvarende er neste kurve det økende vedlikeholdsbehovet til aldrende helikoptre.
Ved å velge en Blackhawk-maskin, ville man valgt den helikoptertypen pilotene blir trent på, og en innarbeidet modell i den amerikanske delen av Nato-samarbeidet. Med en marineversjon tilgjengelig, ville det også sikre ens kunnskap, infrastruktur og tilgang på deler mellom forsvaret, Kystvakten og fregattvåpenet.
Slik ble det ikke, og i 2014 ble de norske Lynx-helikoptrene satt på bakken. Ifølge Martinsen var dette før den siste badekarkurven for Lynx, og før den første badekarkurven for NH90. I dette tomrommet har Kystvakten i all hovedsak vært avskåret fra såkalte «plutselige inspeksjoner» helt frem til i dag.
– Egentlig en skandale, og i dag kan vi ta i bruk ordet tragedie, mener veteranen.