Oppdrettsgigant sikrer ansatte med ny løsning for hjertekompresjon

Salgssjef Jon Nerheim i Røde Kors Førstehjelp siterer en ansatt i Grieg-konsernet når han skal illustrere markedet for hjertekompresjonsmaskinen: «Vi vet ikke om ambulansen kommer om to timer eller to uker».

Vanlige hjertestartere er for lengst blitt standardutstyr både på havet og i mange bedrifter på land, og alle med et kort kurs kan gi et livreddende støt ved hjertestans.

Hjerte- og lungeredning må derimot utføres på tradisjonelt vis.

Strake armer

Det innebærer tunge og utmattende hjertekompresjoner, 100 til 120 av de for hvert minutt, gjort med strake armer. Mats-Arthur Isaksen er HMS-ansvarlig i Grieg Seafood Finnmark, og forteller om en bedriftskultur der nettopp sikkerhet står i høysetet.

– Helt ned til samtaler rundt kaffebordet. Det handler om bevisstgjøring og å være beredt.

Nå har Grieg Seafood Finnmark gått til innkjøp av en Lucas, en type hjertekompresjonsmaskin som nylig er gjort tilgjengelig for allmenn bruk. Fra før gjennomfører oppdrettsselskapet ulike årlige øvelser, og holder kunnskap om førstehjelp høyt i egen organisasjon.

– Det bakenforliggende er våre egne risikovurderinger. Vi har noen avsidesliggende anlegg, slik som settefiskanlegget i Adamselv i Lebesby kommune, der det vil kunne ta tid før offentlig beredskap når frem. Vi ønsker derfor å være beredt til å kunne håndtere aktuelle tilfeller selv på best mulig måte frem til hjelp kommer.

Over et glass rødvin klekket far og sønn ut ideen som kan revolusjonere sikkerheten til havs

Les mer

Ikke bare Grieg Seafood Finnmark har fattet interesse for «hjerteroboten». En distriktskommune uten nærliggende sykehus vurderer innkjøp. Det samme gjør ulike fiskerederi.

– Transport og fisk var det første vi tenkte på. Lange avstander, utenfor sentrale strøk, sier Røde Kors-Nerheim.

Utstyret er på vei

Grieg Seafood Finnmark har det så langt ikke opplevd situasjoner hvor en Lucas ville vært aktuell i bruk. De er likevel klar over at det å utøve hjerte- og lungeredning kan være en kamp mot klokka.

Har utviklet digital overvåking som skal sikre gangbroene til flytende havvindparker

Les mer

– Selv for trente folk. Det er en krevende situasjon både fysisk og psykisk – hele kroppen jobber hardt. Etter allerede få minutter vil kvaliteten på utført hjerte- og lungeredning være redusert og derfor også sjansen for overlevelse. Det er heller ikke alltid man har mange personer tilgjengelig. Lucas vil sikre kvalitetskompressjoner i den tid som trengs.

For Grieg Seafood Finnmark gjenstår det nå kursing for å etablere superbruker som kan sørge for intern opplæring og oppfølging av utstyr. Og selve utstyret, som ble bestilt før jul 2022.

– Utstyret er bestilt og vi har dialog med leverandør vedrørende opplæring av vårt personell.

Når utstyret er tatt i bruk, og gjort til del av øvelser og i sikkerhetsinstrukser, vil det også gi vurderingsgrunnlag for eventuelt innkjøp av flere enheter.

– Her i Finnmark har vi et avsidesliggende settefiskanlegg, i tillegg til sjølokaliteter. Hvor nær det er hjelp varierer veldig. Vi vil evaluere Lucas fortløpende.

Først i Europa

Vi traff Jon Nerheim på Røde Kors Førstehjelp sin stand under årets Nor-Fishing-messe i Trondheim. Salgssjefen er genuint entusiastisk. Med seg i bagasjen – faktisk i en liten ryggsekk – har bergenseren en nyhet som aldri tidligere har vært tilgjengelig utenfor sykehus og tung medisinsk fagkunnskap. Navnet er LUCAS.

Ber industrien følge med på spionasje og misbruk av norsk teknologi

Les mer

Den landsdekkende utstyrsleverandøren har som første selskap fått agentur til å selge amerikanske Stryker sin helautomatiske hjertekompresjonsmaskin i det norske markedet.

– Vi er faktisk først i Europa, sier Nerheim.

Om prisen kan synes stiv, kan forskjellen den gjør være stor.

– 150.000, pluss minus hva du trenger av kurs. Du må forstå førstehjelp, men den er egentlig ikke vanskelig å bruke.

Plug and play

Prinsippet er enkelt. Pasienten legges på et plastbrett – et «stabilt nullpunkt» som Nerheim uttrykker det. Det betyr at pasienten ikke behøver et hardt gulv under seg for å få utbytte av kompresjonene.

– Så kopler man den egentlig bare på.

Nerheim hekter maskinen ned på plastbrettet, og stiller inn etter størrelsen på pasienten. Et klikk, og stempelet er i gang. «Plug and play», sier salgssjefen som vet at mange næringer har kunnskapskrav om førstehjelp.

– En litt røslig fisker med stor brystkasse, da?

– Det er godt rom, sier Nerheim, og holder den rundt journalisten.

Stempelet peker truende ned i brystkassen. Settes den i drift uten at noen er i nød, er det farvel for et hjerte som er i gang.

HMS-ansvarlige Isaksen i Grieg Seafood Finnmark forteller at selskapet hele tiden vurderer nytt og innovativt sikkerhetsutstyr.

– Alt fra redningsleidere og automatiske slukkesystemer, til duker som kan rulles ut i sjøen for å trekke folk om bord. Det er mye utvikling innenfor sikkerhet- og beredskap rettet mot bransjen. Vi vurderer behov og nytteverdi når nyheter presenteres for oss. Det er ikke alt som er like aktuelt, men Lucas traff godt.

Isaksen håper Grieg Seafood aldri får bruk for hjelpemiddelet, men ser frem til å implementere det på settefiskanlegget i Lebesby kommune.

Skepsis til uerfarne brukere

Ikke alle er helt enige i denne typen «sivil» bruk av hjertekompresjonsmaskiner. Bjørn Morten Øen er leder for Akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen. Han er skeptisk til å slippe uerfarne til i arbeidet. Selv har ikke ambulansetjenesten mer enn fire maskiner, i tillegg til den luftambulansen har med om bord.

– Min umiddelbare tanke er at dette ikke er for lekfolk. Det aller viktigste er at lekfolk kan hjerte-lunge-redning, og at man starter gjenoppliving når det er nødvendig.

Øen mener at den som bruker en slik maskin må ha god opplæring og vite hva man gjør, også det at bruken kan medføre pasientskader.

– Vi planlegger bruk av brystkompresjonsmaskiner knyttet til spesielle indikasjoner.

Standardutstyr i ambulansene blir det ikke med det første, tror akuttlederen.

Salgssjef Nerheim mener at de har internasjonal forskning og fagkunnskap på sin side. Utstyret leveres i tillegg med god opplæring. Han minner også om alternativet, og at hjertekompresjon utføres på en pasient som allerede er livløs og uten hjerteslag.

– Vi må være pragmatisk. Utgangspunktet er allerede forferdelig, og tilgjengeligheten er med på å redde liv. Hva er verst? Å prøve og feile, eller ikke å prøve? spør han retorisk.

Nerheim tror også at der hersker en viss naturlig, konservativ holdning i helsevesenet.

– For 20 år siden lurte man jo på om det var riktig å introdusere hjertestartere blant vanlige folk.

Historier som gir inntrykk

Det er første gang leverandøren er på Nor-Fishing, og standen er godt besøkt. Historiene sitter løst.

– Folk åpner seg opp, og vi hører gjerne «herregud, denne kunne spart oss for mye».

Historien som kanskje har gjort mest inntrykk på Røde Kors-medarbeiderne er drukningsulykken der hjertekompresjon ble utført i seks timer.

– Idet de holdt på å gi opp, kom gispet …

Selv har salgssjefen jobbet med hjertestartere i mer enn ti år. Erfaringene rundt den nye hjertekompresjonsmaskinen kommer i all hovedsak fra sykehus, luftambulanse, politi og forsvar. Det er dette markedet Røde Kors hittil har levert til.

– Vi har riktignok en hjertestarter, men bor bare fem minutter fra sykehuset, fortalte Anders Ottesen i den Drammen-baserte utstyrsleverandøren Marine Control Services.

– Dette her blir kanskje litt overkill for oss, sier Ottesen.

Sammen med Lars T. Kristiansen var han en av mange skuelystne som hadde samlet seg foran Røde Kors' stand i Trondheim. På gulvet foran ham pumpet et mekanisk stempel rytmisk og ustoppelig ned i en brystkasse, uten en dråpe svette for slitet.

Denne dagen stod heldigvis ikke liv på spill, og den døde kroppen som fikk livreddende juling er av plast.

Farlig arbeidsplass

– Du hører jo om innimellom om ulykker på fiskebåter, om folk som har mistet livet. Det er en farlig arbeidsplass! sier tilskuer Anders Ottesen.

Han har selv vært medlem av Røde Kors, og er faglig fascinert av utstyrsutviklingen.

– Fra øvelser vet jeg at det å stå i hjertekompresjon, det er forferdelig slitsomt.

Innretningen med batteri og styringspanel kan holde ut i fire timer.

– Det kan ikke du og jeg. Vi holder i fire minutter! To personer kan holde ut i ett kvarter, før de blir for slitne i armene. Ligger der en og dør får du mye styrke, da.

^{Deler av artikkelen har tidligere stått på trykk i Tekfisk.}