Oslorederi viderefører oppfinnelsen etter gründerkonkurs i Ålesund

Nå skal både produkter og kunder føres videre. Så langt teller oppstarten to hoder.

– Jeg ønsker dem hell og lykke videre, sier Sven Kolstø til Kystens Næringsliv.

Vanskelig setting

I juni gikk selskapet selv til tingretten og meldte oppbud, etter det Kolstø omtaler som en «fryktelig vanskelig setting i sommer». Nå har oslorederiet Eitzen rederi sett verdien i boet, og opprettet Wavefoil Technologies på restene av det opprinnelige selskapet.

– Vi tok kontakt med tanke om å videreføre mye av det de gjorde. Jeg synes det er spennende teknologi, og det er synd at det gikk over ende, sier Fridtjof Camillo Eitzen til Kystens Næringsliv.

Eitzen er styreleder i det som på sett og vis kan kalles en oppstart. Så langt er det Wavefoils tidligere produktutvikler Erlend Vastveit og Eitzen selv som utgjør Wavefoil Technologies.

Kystens Næringsliv har vært i kontakt med gründer og oppfinner Audun Yrke. Han anser seg som «ferdig med saken», og ønsker ikke å kommentere hverken konkurs eller oppstart.

Flere grunner til konkurs

Oppfinnelsen hans reduserer motstanden fartøy opplever i bølger og stampesjø. Det gir mindre bevegelse opp og ned i sjøen, og samtidig et bedre drivstofforbruk ved at de skaper en grad av fremdrift. Selv om prinsippet med vinger ikke er en helt ny tanke, er det muligheten til å trekke foilene inn i selve skroget som skiller Wavefoils patenterte løsning ut.

Styre-forgjenger Kolstø forteller at det er flere grunner til at selskapet hadde tatt seg vann over vingene. En av de er urolige tider både i norsk økonomi og verden ellers.

– Enkelt forklart var det investeringsviljen som skrumpet inn, men det er mange ting som gjør en historie til det den er. Konkurs er en skjebne vi deler med mange andre «tidligselskap».

– Hva skulle dere ha gjort annerledes?

– Et gratis tips er å hente penger når du ikke trenger det. Det er en evigvarende sannhet.

Han understreker at konkursprosessen var ryddig.

– Vi ønsket ikke å gå oss fast i et hjørne med andre sine penger. Silk det ble nå, er de fleste kreditorene betalt.

Stor på kjemikaliefrakt

Da Wavefoil gikk til skifteretten var det oppdrag for Rostein, Liegruppen og AQS under arbeid. Kystens næringsliv har snakket med daglig leder i Flatanger-rederiet AQS, Pål Anders Lauvsnes.

Selv om selskapet har en omfattende flåte med arbeids- og servicefartøy, er det så langt bare «AQS Siv» av typen Alusafe Cat 21 som skal utstyres med Wavefoil-vinger. Det batteridrevne fartøyet som skal på oppdrag for Cermaq i Finnmark av 2024, er nemlig langt mer hurtiggående enn en brønnbåt.

– Dette er utstyr som er best egnet til fartøytyper vi ikke har så mange av. Wavefoil-konseptet er konstruert for hurtiggående fartøy.

Han er glad for at nyvinningen blir videreført, ikke minst med eventuelle servicebehov i bakhodet.

– Det er betryggende, helt klart.

Fridtjof Camillo Eitzen er del av det familiedrevne Eitzen-konsernet, som blant annet er majoritetseier i Christiania Shipping som kontrollerer en flåte på 30 kjemikalie- og LPG-skip. Eitzen-gruppen er også involvert i teknologiselskapene Høglund og Zen Oceans.

Fridtjof Camillo Eitzen er selv ikke ukjent med hverken Wavefoil eller skrogdesign.

– Jeg skrev faktisk master om bruk av denne typen foiler i perioden 2011 til 2012 ved NTNU i Trondheim.

Veilederen var ingen ringere enn den ene Wavefoil-gründeren, Eirik Böckmann.

– Siden har jeg fulgt selskapet og heiet fra sidelinjen. Jeg ble svært overrasket da det gikk over ende.

Vurderer på egen flåte

– Vi vurdere på egne nybygg, og har jo vurdert det til at foilene generelt har noe for seg.

– Det har vi. Samtidig har jeg inntrykk av at også andre synes det er spennende.

Hvilket fartøysegment som har størst potensial for inntjening vil han ikke spekulere i.

– Det må uansett være fordelaktige bølgeforhold, og jeg ser i første omgang for meg mindre havgående skip, typisk i transportoppdrag i Europa. Men også brønnbåter, fiskebåter og mindre fartøy.

Vingene kommer i flere størrelser, og er i dag i bruk blant annet på en av Lie-gruppens trålere, en ferge, og en serie mindre ambulansebåter.

– På ambulansebåtene har vingene en stabiliserende effekt, et komfortelement.

Tre oppdrag videreføres

Da det opprinnelige Wavefoil meldte konkurs, var i alt tre oppdrag i gang. To norske og ett i Tyrkia, forteller Eitzen.

– Vi ønsker å supportere eksisterende oppdrag, og selvfølgelig prøve å ferdigstille de pågående prosjektene. Det er første prioritet for oss.

Det betyr også at Wavefoil sin produksjonspartner IP Huse fremdeles er med på laget.

– Selve komposittdelen produseres i Irland som før, og sammenstilles hos IP Huse.

Det er daglig leder i IP Huse Morten Andreas Hopland glad for. Han berømmer også prosessen rundt konkursen.

- Sett fra vår side ble den håndtert på ypperlig vis, og vi har hatt et godt forhold til både gamle og nye eiere hele veien.

IP Huse har ferdigstilt alle oppdrag de har vært involvert i så langt, og har i tillegg vært i dialog med de nye eierne om veien videre. Hopland har forståelse for at det gikk som det gikk.

- Dette er et marked det sannsynligvis har vært vanskelig å komme inn i.

Da hadde daværende daglig leder Bente Storhaug vært daglig leder i ett år. Til Kystens Næringsliv fortalte hun at mye av arbeidet på den tiden dreide seg rundt det å skape lønnsomhet.

– Akkurat nå jobber vi med kostnadsoptimalisering for å sikre lønnsomheten, sa Dahl.

Wavefoil var tidlig ute med såkalte folkeaksjer, der et minstekvanta på fire aksjer kunne bli kjøpt til 4.988 kroner. Totalt 620 slike aksjonærer med totalt 18 millioner kroner var hanket inn da selskapet i juni meldte oppbud.

Da var styreleder Kolstø blant de som måtte se investeringen glippe mellom hendene. Kolstø hadde som medier i Cofounder AS del i en aksjeandel på 23,388 prosent, fulgt av gründerne Audun Yrke og Eirik Böckmann med 18,7 prosent hver. Også eierne bak IP Huse hadde investert i selskapet.