Politikere vil ha transport over fra vei til sjø, men nå foreslås det å kutte støtten til satsingen

Regjeringen forslår å fjerne tilskuddsordningen for å overføre gods fra vei til sjø. Rederiforbundet krever avbøtende tiltak.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.
Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.Foto: Mikaela Berg

– Tilskuddsordningen for å overføre gods fra vei til sjø har ikke fungert etter hensikten. Problemet er ikke at den fjernes, men at regjeringen velger å ikke erstatte den med mer målrettede tiltak som faktisk kunne bidratt til å nå målet med å få mer transport over på sjøen, sier administrerende direktør i Rederiforbundet Harald Solberg til Kystens Næringsliv.

Han peker på det ironiske i ikke å følge opp med andre tiltak.

Lite overføringspotensial

– Konsekvensen blir at man har en politisk ambisjon vedtatt i Stortinget som ikke følges opp.

Det er det en grunn til, slik Kystens Næringsliv forstår Nærings- og fiskeridepartementet.

Statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen.Foto: Yngve Angvik, Nærings- og fiskeridepartementet

– Nye analyser og beregninger viser at overføringspotensialet mellom transportformene er begrenset. Det er like fullt vår målsetting å bygge opp under sjøtransportens fortrinn og legge til rette for at den blir mer effektiv, klima- og miljøvennlig og sikker, slik at næringslivet tilbys best mulig transportløsninger, sier statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen i Nærings- og fiskeridepartementet.

Endring i rett retning

Administrerende direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene sier til Kystens Næringsliv at han ser positivt på regjeringens endring, men at han ikke nødvendigvis er enig i premisset om at potensialet for overføring er begrenset.

– Vi kjenner oss ikke igjen i den formuleringen, nei. Det er for all del mye gods å ta av.

Samtidig ser han svært positivt på at tilskuddsordningen nå er foreslått slått sammen med Grønne havner.

Administrerende direktør Tor Arne Borge i Kystrederiene.Foto: Bent-Are Jensen

– Havnene er kritisk viktige for vår næring.

Forbundskollega og kommunikasjonsrådgiver Dag Bakka mener at dagens insentivordning ikke har fungert etter hensikten.

– Tilskuddsordningen var innrettet på en måte som vi mener slo uheldig ut for eksisterende linjeoperatører.

Det resulterte, forteller han, blant annet i «nye» transportruter parallelt med etablerte, konkurrerende rederi.

Dag Bakka er kommunikasjonsrådgiver i Kystrederiene.Foto: Privat

– Ellers var suksessraten lav. Vi ser heller at en støtteordning kan gis til utviklingssamarbeid mellom vareeier, rederi og nettopp havner. At regjeringen nå ønsker å gi støtte til havner, er i hvert fall midler i riktig retning, sier Bakka.

Bakka er også kystviter og -historiker, og tror at mye av potensialet for overgang mellom hjul og kjøl kan forløses gjennom bedre samhandling mellom de ulike aktørene i transportkjeden.

Det vil være nødvendig for at sjøveien bedre kan møte brukernes krav, og kan fremstå som at en gir rom for at markedet kan styre utviklingen i rett retning.

– Ta norske havner, der alle har ulike oppsett for faktura, priser og beregning av last. Datasystemene snakker ikke sammen. Jeg hadde gjerne sett at regjeringen ga tilskudd til rene havnesamarbeid og trekantsamarbeid med vareeier og rederi.

– Men er potensialet der?

– Potensialet er der, men det spørs hvem som rådgir. Både Transportøkonomisk institutt og Statens vegvesen løser det meste med flere veier. Sammenlignet med disse organisasjonene blir Kystverket liten og lett. Alle fôrer Stortinget med sektorsvar, mener Bakka.

Aller helst skulle Kystrederiene sett et regjeringsorgan som så på infrastruktur i helhetlig sammenheng.

– All sjøtransport av stykkgods er integrerte transporter som trekker på havn, farled og vei. Vi har spilt inn til Nasjonal transportplan at «tverrsektoriell» transport må få større oppmerksomhet. I dag er det store blindsoner nettopp på grunn av segregering mellom rådgivende organer, sierBakka.

Krever andre grep

Statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen i Nærings- og fiskeridepartementet forklarer regjeringens tankesett slik:

– I Nasjonal transportplan 2022–2033 er det en uttrykt ambisjon om å overføre 30 prosent av godstransportene over 300 km fra vei til sjø og bane innen 2030. Det er samtidig understreket at godsoverføring i et så stort omfang som ambisjonen sikter mot vil kreve svært kraftfulle virkemidler og store ressurser.

Rederiforbundet er tydelige på at bortfallet av tilskuddsordningen, som skulle sikre konkurransekraft får transportnæringen langs kysten, krever andre grep for å ikke gi negative konsekvenser.

Solberg er også bekymret over signaleffekten i manglende tiltak.

– Det er et viktig klimatiltak. For våre medlemmer vil det viktigste være å redusere særavgifter som andre transportformer ikke betaler, og dermed gjøre sjøtransport mer konkurransedyktig.

– Endringen regjeringen har foreslått gjør ikke næringen mindre konkurransedyktig. Ordningen er utformet etter ESAs maritime retningslinjer, og dette innebærer flere begrensninger. Blant annet har det kun vært mulig å utbetale støtte til redere, og den har vært avgrenset til nye prosjekter, sier Hansen.

Krevende for brukerne

Statssekretæren forteller at søknadsprosessen og rapporteringskravene har vist seg krevende for brukerne.

– Dette har bidratt til lav etterspørsel etter ordningen, og dermed at få prosjekter har blitt realisert. De faktiske utbetalingene av tilskudd har vært langt lavere enn hva det har vært budsjettmessig rom for,

Hansen forteller at de ønsker å legge til rette for transportflåten gjennom å ruste opp farleder langs hele kysten, og å bidra til effektive havner.

– I revidert nasjonalbudsjett øker vi bevilgningen til tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner, og vi varsler oppstart av to nye farvannsprosjekter: Innseiling Mo i Rana, som vil bedre fremkommelighet og regularitet ved ferdsel inn og ut av havna, og utdyping av Mortingbåen i Kinn kommune, som vil bedre fremkommeligheten og sikkerheten i hovedleden vest for Florø. Dette er viktige tiltak som vil komme næringen til gode.

Losavgiften må revurderes

Også avgiftsfloraen burde vært luket i, mener Rederiforbundet. Det kan til en viss grad kompensere for bortfallet av tilskuddsordningen, siden andre transportformer ikke har mange av spesialavgiftene som kysttransporten må leve med.

En avgift regjeringen bør se på er losavgiften, ifølge Rederiforbundet. Her får de støtte fra Kystverket. Sistnevnte mener den er moden for både effektivisering og forenkling.

– Det kommer en utredning fra Kystverket hvor blant annet organiseringen av losvesenet vil vurderes. Vi mener at det i den prosessen vil være naturlig å se på effektiviseringstiltak som gjør tjenesten billigere i drift. Da kan losavgiften settes ned, som igjen vil styrke konkurransekraften til sjøtransporten.

Også sikkerhetsavgiften bør stå for fall, mener Solberg.

– Sikkerhetsavgiften som kun betales av sjøtransporten er en lavthengende frukt. Fjernes den vil det bli billigere å frakte gods på sjøen, og da sier det seg selv at flere vil gjøre det

Solberg mener at denne typen konkrete tiltak vil bidra til å redusere prisforskjellen mellom sjø og land.

(Copyright)
Publisert 15. May 2023, kl. 11.35Oppdatert 16. May 2023, kl. 12.51