Reagerer på at Vedum er taus om forslag som vil ha store negative konsekvenser for maritim industri og 2000 sjøfolk

Bransjeorganisasjonen har hatt trusselen om å bli sparket ut hengende over seg i mer enn ett år.

– Siste signal er intet signal, sier Tanja Hoel.

Hun er styreleder i Brønnbåteiernes Forening og meget frustrert. Siden høringsforslaget kom om å ta et stort flåtesegment ut av rederiskatteordningen, har hun hørt lite fra regjeringshold.

– Faktisk ikke i det hele tatt. Det er umulig å komme i kontakt med finansministeren, og noe møte får vi ikke.

Ordningen med skattefritak for skipsfartsinntekter regnes som viktig for å beholde norsk flagg på norske fartøy. Bransjen har lenge advart mot konsekvenser for både mannskap og industri om brønnbåtrederiene sparkes ut av ordningen.

Vedums regjeringskollega, fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, får langt bedre skussmål for å ha lånt øre.

– Vi har hatt et veldig godt møte med fiskeriministeren, med positiv dialog. Dessverre ligger ikke denne saken hos ham, sier Hoel.

Moderat tonnasjeskatt

Samtidig plikter selskapene å betale en moderat tonnasjeskatt basert på netto registrert tonnasje. Selskapene kan i utgangspunktet ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip.

Skatteordningen har i de siste 30 årene omfattet brønnbåtnæringen, på lik linje med andre norske flåtegrupper. Tilsvarende ordninger finnes i utlandet.

Høsten 2021 ble fordelen foreslått fjernet nettopp for brønnbåtene:

Det er denne typen «stasjonær virksomhet» med utseilt distanse som ikke overstiger 30 nautiske mil som rammes. Forslaget innebærer også at utseilt distanse må være oppfylt i mer enn to tredjedeler av inntektsåret for komme inn under rederiskatteordningen.

Rask dialog

Nylig hang også hele fritaksordningen i en tynn tråd, etter å ha blitt foreslått fjernet av Torvik-utvalget. Før jul i fjor fremsatte skatteutvalget et salderingsforslag som omfattet rederiskatteordningen til en totalverdi av 3,8 milliarder kroner.

Den saken ga raskt dialog mellom Vedum og Rederiforbundet. 21. mars møtte finansministeren opp på forbundets årsmøte, og lovet at rederiskatten skulle fredes.

Noe taletid overfor Brønnbåteiernes Forening har det så langt ikke vært. Kystens Næringsliv har stilt spørsmål til Vedum om dialogen med næringen, med lovnad fra departementshold om skriftlig svar i løpet av uken.

Derfra understrekes det samtidig at Finansdepartementet har vært «i kontakt med enkeltrederi».

– Rederiene må se til andre alternativer for å opprettholde konkurranseevnen. Konsekvensene blir tapte norsk arbeidplasser og betydelig redusert verdiskaping på kysten, sier Hoel.

Ordningen har så langt, ifølge Hoel, vært avgjørende for at en konkurransedyktig og kjøpesterk flåte har latt seg bygge opp.

Utflagging er en konsekvens rederiene selv ikke ønsker.

– Rederne selv ønsker å seile med norsk flagg, med norske sjøfolk både i Norge og utenlands, sier hun.

Skaper uro

– Får du båten ut av NIS og med utenlandsk mannskap, da er tilhørigheten til norsk industri langt mindre, sier Jarle Mindor Gunnarstein til Kystens Næringsliv.

For daglig leder ved Larsnes Mek Verksted handler mye av hverdagen og bunnlinjen i verftet om brønnbåtsegmentet. For Gunnarstein er det også en svekking av kompetansen i den landbaserte delen av næringen, med rederikontor og andre virksomheter med tilknytning til den maritime bransjen, som står på spill.

– Dette er en sånn sak som skaper uro i et marked som har vært og er veldig viktig for både verft, underleverandører og faktisk hele kysten. Også lokale bedrifter og leverandører som er avhengige av skipsindustrien vil kunne bli påvirket av utflaggingen, da det er fare for at deres kundegrunnlag forsvinner.

Brønnbåtrederiet Rostein er majoritetseier i verftet, og i tillegg den største kunden både på nybygg og på oppgraderinger. Akkurat nå er ett fartøy under bygging for Rostein, det nittende fartøyet for rederiet.

Oppdragene har gitt investeringsvilje ved Larsnes.

– Vi skal fullføre en investering til 350 millioner kroner, sier Gunnarstein.

Verftet har nemlig skutt store penger inn i en ny tørrdokk som snart står klar. Den er også tiltenkt brønnbåtsegmentet.

Gunnarstein peker på hva som skjedde da den såkalte lakseskatten – grunnrentebeskatningen i havbruk – ble kjent.

– Se på hva som ble stoppet. Det er det samme du risikerer nå.

Han tror at selv om aktiviteten har vært høy og rederiene har tjent gode penger, så er det lite tvil om at flere må redusere i nybygg og sette oppgraderinger på vent.

Ingen begrunnelse

Noen begrunnelse for endringsforslaget har ikke Brønnbåteiernes Forening fått. Styreleder Hoel legger ikke mye imellom om det som kan bli dramatiske konsekvenser ikke bare for brønnbåtrederne selv.

– Dette vil få kjempekonsekvenser ikke bare for rederiene, men også for verft, havbruksnæring og for sjøfolk.

Medlemsbedriftene i Brønnbåteiernes Forening sysselsetter ikke få norske sjøfolk i en bransje der Norge i årenes løp har bygget opp spisskompetanse.

Denne bransjen omfatter rundt 100 fartøy fordelt over 30 rederi med børskjempene Sølvtrans, Frøy og Rostein som spydspisser.

– Hvis dette går gjennom forsvinner grunnlaget for å seile under norsk flagg, og da forsvinner sysselsetting for 1800 sjøfolk og 200 lærlinger., sier Hoel

Slik foreningen ser det har det ikke skjedd noe som har endret premissene for ordningen.

– Utenom fortolkningen fra departementet. Hvorfor akkurat nå? spør hun retorisk.

– Mangler forståelse

For verftene kan det ligge ordretørke i et pennestrøk fra departementet.

– Det har vært en voldsom investering i nybygg, med ekstremt innovativ og moderne teknologi. Nå ser vi på en historisk høy skattebelastning for oppdrett. Uten fatteevne. Konsekvensene betyr at lokale verft mister viktige byggoppdrag, service og vedlikehold. Det vil også gå ut over leverandørkjeden.

Styrelederen tror at at myndighetene mangler forståelse for kompleksiteten i brønnbåtnæringen.

– Brønnbåter er multifunksjonelle fartøy som svært effektivt betjener havbruksnæringens behov.

Behov som Hoel poengterer er pålagt av myndighetene.

– Det er ikke sånn at oppdretterne kan velge ikke å ta tjenestene i bruk.