Redere dropper flåtefornyelse. Det kan gi et spesielt prisproblem.

– De siste 25 årene har vi hatt et nybyggprogram. Nå evner vi ikke å fornye. Vi skulle vært i gang med et nybygg på en av de eldste båtene, «Presthaug» eller «Langøy», sier Knut Roald Holmøy, administrerende direktør og eier i Holmøy Maritime.

Det er ikke bare torskekvoten som går ned. Kvotene på hyse og blåkveite er også blitt mindre.

For Holmøy Maritime gjør det at de bryter ordningen med å fornye flåten.

Det gir samtidig en ny og annen usikkerhet.

Trangere i dørene

– Det blir trangere i dørene, advarer Roy Arne Stavik overfor Kystens Næringsliv.

Den ansvarlige for salg av fiskebåter i Vard-konsernet merker godt usikkerheten rundt fiskerikvotene.

Den usikkerheten har inntruffet på kanskje verst tenkelig tidspunkt – for rederne.

– De siste månedene har vi hatt god kapasitet. Samtidig ser vi at offshoremarkedet er på vei tilbake.

Det kan bety at de som nå sitter på gjerdet og avventer investeringer fort kan møte fulle ordrebøker ved flere norske verft i tiden fremover.

Dropper nybygg

Holmøy selv etterlyser en ordning som kan hjelpe flåteleddet. For eksempel en forlengelse av kontraheringsordningen.

Kvotesituasjonen er noe alle de 180 ansatte er opptatt av.

– Vi har vært oppe i en torskekvote på 1 million tonn. Nå er vi nede på 200.000 tonn. I 2021 valgte forskerne å øke kvoten midt i kvoteåret.

– Vi har sagt at vi er verdens beste på forvaltning og forskning. Etter torskekrisen på 1990-tallet økte vi maskevidde og fikk sorteringsrist, bygde opp torskestammen, så skjer dette. Spørsmålet er om vi har god nok forskning og forvaltning når vi havner i denne situasjonen.

Kvoter og strukturkvoter

Stavik ved Vard har merket seg at stadig færre tør å fornye flåten.

– Signalet er at det trengs en fornyelse. Samtidig er mange av rederne usikre, og det handler både om kvotenedgangen og om tilbakefallet som kommer allerede fra 2027 og 2028.

Her sikter Stavik til at hovedtyngden av de såkalte strukturkvotene i fiskeflåten over 11 meter utløper i perioden 2027 til 2032.

Strukturkvoteordningen gir mulighet for å samle flere kvoter på ett fartøy – i takt med at fiskeflåten samtidig blir færre i antall og mer effektiv. Det har gitt høy lønnsomhet, og tilsvarende høy usikkerhet når de tidsbegrensede kvotene nå utløper etter mellom 20 og 25 år.

For de ulike fiskeflåtene dreier det seg om en samlet verdi på over 70 milliarder kroner.

- Nærmer seg en skandale

Holmøy mener det er forskerne og forvaltningens ansvar å sørge for at svingningene ikke blir så store.

– Vi lurer jo på hvor lang tid denne nedgangen skal ta. Jeg tror vi skal komme oss gjennom dette året, men det begynner å nærme seg en skandale dette her.

– Men dette er noe vi må vurdere fortløpende.

De fire hvitfisktrålerne «Langøy», «Prestfjord», «Sunderøy» og «Holmøy» har til sammen 6000 tonn igjen å fiske i høst.

– Ja, og næringen skal ta med seg de gode årene, men når vi får en sånn nedtur som nå, hjelper ikke årene som har vært. Hvilket annet næringsliv klarer å ta sånne store svingninger?