– Er departementet oppmerksom på at de retningslinjer som praktiseres når det gjelder avgrensning av adgangen til å betale sjømannsskatt kan gi urimelige resultater?
Mons Lid var fersk finansminister for Arbeiderpartiet i 1955 da høyrepolitiker og stortingsrepresentant Claudia Olsen rettet spørsmål om kravet om seilingsdistanse på 30 nautiske mil.
Dette er en bekymring næringspolitisk rådgiver Linn Therese Skår Hosteland i Kystrederiene deler i 2023.
– Tilbakemeldingene vi har fått fra skattemyndighetene og Finansdepartementet sier at kravet om seilingsdistanse og krav om ikke-stasjonær virksomhet har bakgrunn i forpliktelser inn mot EØS.
– En skrivebordsjobb
EØS-avtalen trådte imidlertid i kraft 47 år etter at Sjømannsskattordningen ble innført. I 1955 redegjorde finansminister Lid slik om vilkårene:
– […] ikke spørsmål om hvem som skal betraktes som sjøfolk eller ikke. Det som er spørsmålet, er hvilke båter og hvilken fart som kommer inn under de lovbestemmelser[…].
En prinsipputtalelse i 2019 gjorde at de samme ordlyd og blant annet kriteriet om seilingsdistanse ble lagt til grunn for både rederiskatt og sjømannsfradraget for sjøfolk.
Det betyr at sjøfolkene må ha sjømannsfradrag for at rederiene skal kvalifisere for både nettolønn og rederiskatt.
Hosteland minner om ordlyden i Innst. O. 81 (1995-1996): «[...]ordningen ikke bare skal gjelde for internasjonal skipsfart, men også for kystfart som er utsatt for tilsvarende internasjonal konkurranse».
Hun advarer mot dominoeffekten og kaller prinsipputtalelsen en «skrivebordsjobb».
– Når rederiskatten ryker, så ryker også vilkårene for sjøfolk. Rederiene vil nok klare seg om de blir nødt til å flagge ut, men det samme gjelder ikke for sjøfolk. De blir ikke konkurransedyktige.
Frakteflåten omfatter rundt 8000 sjøfolk, om bord på fartøy der 80 prosent hører til Norsk ordinært skipsregister (NOR) og resten i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).
Redusert verdiskaping
Også Brønnbåteiernes Forening har reagert på trusselen om å bli sparket ut av rederiskatteordningen. Styreleder Tanja Hoel fortalte nylig Kystens Næringsliv at hun så mørkt på fremtiden om høringsforslaget ble gjennomført.
– Rederiene må se til andre alternativer for å opprettholde konkurranseevnen. Konsekvensene blir tapte norsk arbeidsplasser og betydelig redusert verdiskaping på kysten, uttalte Hoel.
Hosteland og medlemmene i Kystrederiene har ettergått påstandene de er blitt møtt med fra Skatteetaten og Finansdepartementet. Veien har gått om både arkiv og møter med Esa – Eftas juridiske overvåkingsorgan – i EUs episentrum Brüssel.
– Vi har sett på ordningene for sjøfolk og rederier i 22 land, og ingen andre har et tilsvarende krav om seilingsdistanse på 30 nautiske mil. Esa ser kun dette kravet nevnt i norske papirer.
– Ordningen skal sikre norske konkurransevilkår, men utfordringen er at staten selv velger hva som er innenfor eller utenfor.
Hun tror at frykten for internasjonale konsekvenser gjør at Norge er dårlige på å utnytte eksisterende handelsavtaler.
– I Brüssel sier de at kravet om seilingsdistanse er fritt valg for Norge.
60 prosent utlendinger
Bakgrunnen, slik Hosteland forstår den, er et Etterkrigs-Norge med magre ressurser og i gjenoppbyggingens tegn.
– Kommunene satte skatteprosenten, og man trengte en harmonisering der sjøfolk langs kysten ble innlemmet på lik linje med sjøfolk i utenriksfart. Hvis ikke ville mange sjøfolk ha reist ut. I dag sikrer ordningen konkurranse og vilkår både for mannskap og for rederi.
– Kystverket har dokumentert at over 60 prosent av fraktetrafikken gjøres på utenlandske fartøy. Likevel oppfattes vi ikke som konkurranseutsatt.
Kystens Næringsliv har stilt spørsmål til Finansdepartementet og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, blant annet om hva som må til for at norsk bulkfart kan regnes som konkurranseutsatt.
Vi har også spurt om Norge opererer med særnorske regler som vi ikke er forpliktet til gjennom EØS, og om hvorfor havvindflåten siden 2017 har fått unntak for samme regelverk.
Departementet har lovet å komme tilbake med svar.
Ikke glade for signalene
– Klart vi er bekymret. Mister du retten til det ene, så mister du retten til det andre.
Ordene kommer fra Stian Grøthe i Norsk Sjømannsforbund. Direktøren for politikk og myndighetskontakt i fagforeningen ønsker avklaring på spørsmålet om retten til sjømannsfradraget skal følge kriteriene til rederiskatteordningen, slik prinsipputtalelsen fra 2019 legger til grunn.
– Vi er ikke glade for signalene som har kommet så langt, sier han til Kystens Næringsliv.
Avklaringen har latt vente på seg, selv om Sjømannsforbundet fremdeles håper på en løsning. Signalene fra staten er en styrkning av tilskuddsordningene. Det håper han vil omfatte også de som i dag omfattes av fradraget. Det er nemlig en nærings som i dag vokser takt også med fremveksten av fornybar energi.
– Vi er i dialog med Finansdepartementet, og har gjennom andre saker god erfaring med denne regjeringen. Nå har vi bedt om en klargjøring, sier Grøthe.
Bakgrunnen glemt
Hosteland tror at bakgrunnen for kravet etter hvert har blitt glemt gjennom endringer og revideringer.
– I Norge har vi i mange spesialiserte fartøygrupper. Brønnbåt for frakt og oppdrag med fisk, bulk for frakt og plassering av stein. Mange av operasjonene gjør at fartøyene ikke går i full fraktefart hele tiden.
En annen spesialisert fartøygruppe som er i ferd med å reise seg er havvindflåten.
– Vindmøllefartøyene fått full inkludering i rederiskatteordningen på tross av at de operer stasjonært. Nærskipsfarten transporterer betydelig mer gods enn disse, poengterer hun.
Slik Hosteland forstår er det gjort tilsvarende grep for å sikre havvindprosjektene i EU-landet Danmark. Hun reagerer på at myndighetene ikke tenker i samme baner for den eksisterende kystflåten i Norge.
– Vi ønsker ikke å ut vide ordningen, eller kreve bedre vilkår. Det vi ønsker er å opprettholde ordningen for de som i dag omfattes av den. At aktiviteten på norskekysten fortsatt inkluderes i norske ordningen. Det sikrer norsk konkurranseevne og norske sjøfolk langs kysten.
Overgangen fra vei til hav
Miljø- og klimahensyn er også en faktor Kystrederiene trekker frem.
– Nå er det på tide å gjøre grep. Kysten har endret seg, og i dag har vi 3000 havner og kaier som betjenes av fraktefartøy. Om vi ikke kan drive kystfart slik det gjøres i dag, vil vi aldri få til overgangen fra vei til skip, og vi vil heller ikke ha den norske beredskapen landet trenger på havet, sier Hosteland.
Hosteland trekker spesielt frem Vestlandet, med korte avstander mellom steinverk og annen industri, som en region som vil bli hardt rammet. Et fersk eksempel er løsmassene fra Stad-tunnelen, som skal muliggjøre nyetablering av industri og industriområder i nærkommunene.
– Medlemmene våre ønsker jo å ta del i den jobben, men kommunene ligger for tett på til at norske skip blir aktuelle.
Kravet til 30 nautiske mil omfatter nemlig kun fartøy innenfor Norges grenser.
Les også
- Reagerer på at Vedum er taus om forslag som vil ha store negative konsekvenser for maritim industri og 2000 sjøfolk
- Velger vekk norske verft: – Prisene er så høy at vi ser ikke noe poeng i å spørre en gang
- Vedum skrinlegger rederiskatten: – Ikke bekymre dere
- Negativ kurs for NIS-flåten – frykter flere vil flagge ut
