Selskapet har allerede kartlagt utlysingsområdene for havvind. Nå sikter de mot langt større dyp.

Argeos autonome løsninger peker vei mot fremtiden for bunnundersøkelser. Den er ubemannet.

Argeo sin USV har mange mulige markeder. Felles er bunnundersøkelser, kartlegging og ikke minst drift uten fordyrende mannskap.
Argeo sin USV har mange mulige markeder. Felles er bunnundersøkelser, kartlegging og ikke minst drift uten fordyrende mannskap.Foto: Argeo
– Vi satser på kartlegging og inspeksjonstjenester med autonome undervannsdroner (AUV) og over the horizon-løsninger for ubemannede overflatefarkoster (USV), der du styrer fartøyet fra kontoret, uten visuell kontakt, forteller Thorbjørn Rekdal til Kystens Næringsliv.

Rekdal er CTO – teknologidirektør – i Asker-selskapet Argeo.

Nylig signerte teknologi- og tjenesteleverandøren kontrakt med havvindkonsortiet Stromar. Oppdraget gjelder bunnkartlegging av et utviklingsområde utenfor Skottland, Moray Firth.

– Innen vindfarmer gjøres det mye. Vi jobber med kartlegging av områder i planleggingsfasen, og er derfor tidlig inne i denne typen prosjekter, forklarer Rekdal.

Thorbjørn Rekdal er CTO i Argeo.Foto: Beate Willumsen/Argeo

Godt forberedt

Selskapet var godt forberedt på Utsira-utlysningen som kom i forrige uke.

– Der har vi samlet inn data som vi kan lisensiere, og diskutere med potensielle utbyggere.

– Myndighetene samler vel også inn havbunnsdata?

– Vi har en helt annen oppløsning i våre data, da vi har samlet inn data nær havbunnen med AUV, og er allerede klare med en pakke.

Selskapet har opplevd en dobling i omsetning fra 2021 til 2022. Samtidig har Argeo ekspandert kraftig, noe som viser seg igjen på driftsresultatet som endte på 64,2 millioner kroner i minus.

I årsrapporten heter det at «økningen i driftskostnadene skyldes et økt aktivitetsnivå, og en opptrapping av organisasjonen for å forberede den på aktiviteten i 2023».

I utlysingsteksten for skotske Moray Firth er det lagt vekt på kutt i klimaavtrykk, også i letefasen. Det er her serviceselskapets ubemannede farkoster kommer inn i bildet.

– Vi ønsker å transformere offshore fra ressurskrevende kartlegging og inspeksjon til å ta i bruk autonome løsninger fremfor store fartøy, forteller Rekdal.

Autonom drift med langt mindre fartøy kan ta utslippsbildet fra store fartøy «ned til prosenter», forteller Rekdal.

Ti ganger tre meter, uten pauserom

USV-en er knappe ti meter langt og tre meter bredt, stappfullt av elektronikk og sensorikk. Ekkolodd og annen sensorikk kan også taues etter båten og snakker sammen med tilsvarende eller supplerende utstyr om bord.

Fartøyet er utviklet i lag med trønderne i Maritime Robotics.

– De har jobbet med autonomi i lang tid, og vi har sammen utviklet et skrog som passer våre formål, og som gjør at vi kan levere de målingene vi ønsker, sier Rekdal.

På sikt håper Argeo å kunne ta hele seilasen ubemannet. Der er de ikke helt ennå. Oppdrag som nå gjennomføres i Midt-Atlanteren omfatter også et chartret og bemannet moderskip.

– Vi ser en generell trend i alle typer industri at det legges vekt på mindre fartøy. På sikt ønsker vi å kunne gå shore-to-shore med våre AUV-er uten bruk av bemannede overflatefartøy, sier Rekdal.

Instrumenteringen om bord er viktig på et fartøy uten styrmann.

– Vi setter opp en plan for hvor båten skal, og fartøyet styrer i all hovedsak best selv. Her handler det om supervision, og om nødvendig å gripe inn for å fjernstyre. Men, teknologien er på vei.

– Hvordan takler et såpass lite og lett fartøy sjøgang?

– Du har jo helt klart et visst værvindu og en bølgehøyde å forholde deg til. Men båten har en egen stabiliseringsmekanisme basert på gyro som gjør at værvinduet er større enn båtstørrelsen skulle tilsi. Samtidig er farkosten ubemannet, og dagratene derfor langt lavere enn for et større fartøy. Da har man straks mer råd til å ligge og vente på været, sier Rekdal.

På tokt i Atlanterhavet

Mineralleting er ennå i en tidlig fase, selv om det allerede gjøres en del kartlegging. Selv er Argeo inne i flere innsamlingstokt i Midt-Atlanteren.

Disse utføres med AUV-er, og Rekdal forteller at Argeo har et mål om ti AUV-er innen 2025.

Argeo Searcher.Foto: Argeo

– Men mye kan spille inn. Vi jobber inn mot markeder i Brasil, USA, Vest-Afrika, og holder Asia som en mulighet. I store deler av Europa handler det om havvind og olje- og gassmarkedene.

For dyp ned til mellom 60 og 150 meter, for eksempel i Nordsjøen, benyttes USV.

For større dyp har AUV-ene et fortrinn.

– En AUV kan gå ned til 6000 meters dyp. På disse dypene bruker vi ikke USV. Det er spesielt dyphavsmineralmarkedet som trenger AUV-er som kan samle inn data på slike dyp.

Der gjøres det målinger tett på havbunnen, bare noen titalls meter unna og i noen tilfeller ned til fem meter over havbunnen. Det gir så høy oppløsning som mulig, forteller Rekdal.

Regelendringer på vei

– Møter dere hindringer i regelverk for ubemannet drift?

– Store endringer er på gang, men regelverket er litt forskjellige fra land til land, forteller Rekdal, som røper at nettopp ulike regler er grunnen til at fartøyene holdes under tolv meter.

Han oppfatter ikke at Norge ligger bakpå på dette feltet, selv om bruken av større fartøy ennå ikke er gjort mulig.

– Norske myndigheter er nokså ivrige på å være imøtekommende, selv om det for all del er et lerret å bleke også her.

Akkurat nå har selskapet et enda kraftigere sensorsystem under utvikling, rettet mot mineralutvinning.

– Det opereres med to AUV-er, og med en langt kraftigere elektromagnetisk kilde som gir respons fra geologien under havbunnen.

Sensorikk og digital tvilling

Selskapet ble grunnlagt i 2017, men det er først de siste årene at tankene rundt autonome farkoster har blitt realisert, forteller teknologidirektøren.

I starten rettet gründerne virksomheten mot seismikk på land og i nære kyststrøk, senere mot noe større dyp i offshore. Argeo utvikler sin egen sensorikk og kontrollsystemer, i tillegg til en digital skybasert plattform hvor data kan lagres og analyseres gjennom hele livssyklusen til en infrastruktur.

En kan også kalle det en digital tvilling av infrastrukturen og området.

– Sensorikken som er utviklet av Argeo omfatter både passiv måling av elektriske felt, og aktive systemer med elektromagnetisk kilde. Det gjør at vi kan kartlegge både strømførende og ikke-strømførende kabler, og utfører også målinger av det elektriske feltet som genereres av sinkanoder som er installert på rørledninger for korrosjonsbeskyttelse.

Målingene genererer mellom fire og fem terabyte med data hver dag. Den store datamengden bearbeides til brukbare data, i økende grad ved hjelp av algoritmer og AI.

– Der er vi kommer langt.

(Copyright)
Publisert 4. April 2023, kl. 06.14Oppdatert 4. April 2023, kl. 06.14