Saken du nå leser er hentet fra arkivet, og er del av Kystens Næringslivs helgesatsing. Les flere slike saker her.
– Vi har gått litt under radaren, medgir daglig leder Erik Kristoffersen i Radarreflex AS.
For oppfinneren har nemlig de siste tre til fire årene gått med til utvikling og produkttesting.
Refleks og robotarm
I A2G Profilering AS' luftige lokaler i Åsane ligger den største refleksen du aldri så. En robotarm, en CNC, er møysommelig i ferd med å dele den opp i puslespillbiter. Prosessen overvåkes nøye av en ansatt.
– De her setter vi sammen til små radarreflektorer som skal stå på bøyer, sier Kristoffersen.
Han diskuterer ivrig reflekstester og seilbåthistorier med Bjørn Pettersen. Han er salgssjef ved arbeids- og inkluderingsbedriften A2G Profilering i Åsane, som produserer reflektorene.
Sjokk til sjøs
Kristoffersen er mangeårig seiler. En nestenulykke ga støtet til å utvikle det han mener er et unikt sikkerhetsprodukt.
– Jeg var på vei inn mot Bergen, og fikk plutselig en kajakk på babord side, forteller han.
Kajakken hadde passert – ubemerket – rett foran baugen på seilbåten. Kristoffersen var i sjokk.
– Det må jo gå an å merke de på noe måte? spurte han seg.
Fra vanlig refleks til radar
For Kristoffersen var det kort vei til handling. Den første tanken var å utstyre det høyeste punktet på en kajakk, årebladet, med vanlige reflekser. Han innså at det kun løste en del av problemet: små fartøy viser også dårlig på radar.
Refleksene måtte også kunne reflektere radarsignaler. En komplisert prosess, sier Kristoffersen. Han vil nødig gå i tekniske detaljer.
– Radarrefleksen er vår hemmelighet!
Refleksen var for bra
Kjartan Sandøy i sikkerhetsopplæringsselskapet Resq har testet radarrefleksen. Bergensbedriften driver blant annet med instruksjon i å plukke folk opp fra sjøen.
– Den var for bra, rett og slett, sier instruktøren.
Instruktørene måtte tape over deler av refleksen, for at ikke nattøvelsen skulle bli for lett. I et reelt søk vil behovet være et annet. Sikkerhetsselskapet har ikke egen radar, men Sandøy ser nytten.
– I et større søk etter for eksempel en sjark, vil den bli sett på god avstand, mener han.
Gummibåt, hurtigbåt og holme
Testene har vært udelt positive, sier Kristoffersen. Han viser Tekfisk et bilde av en radarskjerm.
– Det der er en liten gummibåt.
Mannen om bord holder ni klistremerker på 4,5 centimeter hver. Prikken er bare marginalt mindre enn hurtigbåten fra Stavanger som akkurat passerer radaren, eller holmen litt lenger nord.
Fra lite til stort
Ikke bare kajakker og joller ferdes farlig til sjøs. Tanken om å utvide bruksområdet til å omfatte større fartøy meldte seg tidlig for Kristoffersen.
Han utviklet derfor en knall gul reflektor med tydelige flater i alle retninger. En type til å fastmontere på for eksempel en sjark, en annen som kan henge fritt fra masten på en seilbåt.
– Den første prototypen var litt annerledes, forteller oppfinneren.
Passiv teknologi
Batterihavari og «svart» båt til havs kan gjøre fartøy usynlige for verden rundt. Siden radarrefleksen er passiv og «evigvarende», vil den gi sikkerhet ut over det en nødpeilesender kan gi.
– Både nødpeilesendere og andre sikkerhetssystemer i for eksempel en sjark kan feile, sier Kristoffersen.
– Tingenes iboende faenskap!
Justering og ombygging
I den opprinnelige konstruksjonen vendte reflektorflatene fra hverandre. Det ga skygge når radaren ikke pekte direkte på. Med råd og hjelp fra doktor i geofysikk Richard Norland, den gang ved radarbedriften Ispas i Moss, ble en firkantet versjon utviklet. Nå viste refleksen seg langt mer sammenhengende på radaren. En ingeniør bearbeidet formen til å bli slik den fremstår i dag, med vinger rundt et midtstykke, og en vridd nedre del.
– Kombinasjonen av refleks og radarreflektor er vi helt alene om! sier Kristoffersen.
Aluminium og plast
De mest hardføre reflektorene produseres i aluminium, mens både seilbåter og mindre fiskefartøy skal kunne klare seg med en rimeligere versjon i plast. Denne versjonen produseres ved A2G Profilering i Bergen.
Salgssjef Pettersen er på fritiden engasjert i det lokale Røde kors, på redningsbåten «Hordaland». Han har selv latt seg imponere av en «blindtest». En umerket plastkanne, en utstyrt med radarrefleks og en med Solas-godkjent refleks.
Den radarreflekterende kannen dukket tydelig opp på radar, og lyste godt opp i søkelys. Kannen med den godkjente, men langt svakere refleksen var straks vanskeligere å finne.
– Du vet, når du får et tydelig signal på radaren klokken tre, så lyser du bare i den retningen. Og der er den!
Fire nautiske mil og godkjent, men …
For å få produktet Solas-godkjent som radarreflektor og passivt sikkerhetsutstyr, måtte «synsvidden» måles til mer enn et par nautiske mil, og kunne registreres 360° rundt.
Kristoffersens radarreflektor ble målt til fire nautiske mil, og er godkjent for Solas' krav.
Han har imidlertid akkurat fått beskjed om at de må ha en spesiell MED-godkjenning livbåter og flåter. En MED-godkjenning koster skjorten, forteller Kristoffersen. Han vil nå undersøke om de også kan få gjennomført denne godkjennelsen.
– Vår refleks lyser langt, langt bedre enn de Solas-godkjente refleksene, men kravet er at refleksen kan brekkes rundt en dor på tre millimeter!
Det tåler ikke den celleoppbyggede refleksen fra 3M.
Et nytt behov
Kristoffersen tror bruk av AIS gir en grad av falsk trygghet.
– Det vi har sett i tester er at AIS-posisjonen har en forsinkelse. Det har du ikke på et radarsignal.
For Sandøy i Resq var refleksen et behov de ikke var klar over. Selskapet har base vis-à-vis marinebasen Haakonsvern, med mye skipstrafikk tett på. Nå er mob-båtene deres utstyrt med radarrefleks-reflektorer i aluminium, og Sandøy tror de vil bli lettere å se.
– Redningsflåter, livbåter og mindre fartøy uten videre kommunikasjonsmidler vil nok ha nytte av dette produktet, tror han.
Bøyer og søkebøyer
Det er ikke bare fritids- og yrkesbåter som kan ha nytte av å bli synlige på radar. Oppfinneren trekker frem merking av bøyer, livbåter og søkebøyer. De små reflektorene, som A2G Profilering produserer denne dagen, skal monteres på bøyer.
– Vi har også en reflektor hengende på et luftspenn, som skal testes mot helikopter, forteller han.
Det har måttet vente etter at korona satte samfunnet på hodet.
Drahjelp fra forsikring
Nå kan reflektoren bli aktuell på havmerder, gjennom forsikringsselskapet Skuld.
Også forsikringstrioen Havtrygd, Bud og Hustad og Nordlys har tent på ideen, for bruk i sjark. Forsikringskunder vil få refundert halvparten av kostnadene ved kjøp, slik selskapene også har sponset installasjon av AIS om bord på fiskefartøy.
Den store responsen har imidlertid latt vente på seg. Kristoffersen tror at korona og avlyste messer kan ha en del av skylden.
– Frem til nå har vi ikke installasjoner om bord i fiskeflåten.
Det håper han vil endre seg.
Saken ble først publisert i Fiskeribladet 24. september 2020..
