Slik hjelper han politiet å finne savnede på havet
Noen ganger, når havet har tatt sitt, er det havforskerne som bistår politiet. Da er det ofte Jon Albretsen de ringer til.
Havforskningsinstituttets modellsystem for havstrømmer dekker nemlig hele landet, og gir letemannskap viktige informasjon for utvidede søk.
– Strømningssimuleringene vi bruker er komplekse. De tar høyde for vind og tidevann, understrømmer og annet som påvirker hvor en forulykket kan ha drevet fra et gitt tidspunkt, sier Jon Albretsen.
Han forteller at det hele også kan kjøres i revers.
– Det er vanskelig å gjøre det til en eksakt vitenskap, men vi kan i hvert fall sannsynliggjøre hvor et objekt har drevet fra.
Ikke hverdagen for forskerne
Nå preger heldigvis ikke tragedier forskernes hverdag. Albretsen forteller at det først og fremst er Havforskningsinstituttets kjernevirksomhets som opptar tiden. Det betyr komplekse modeller, som kan si noe om hvordan et luseutbrudd kan spre seg, eller hvordan alger beveger seg i utsatte fjorder. Her spiller både smittepress, aktivitet og miljøforhold sammen med strømningsmodellene.
– Ja, og der hadde det vært enda bedre oppløsning, ikke sant? ler han.
Vær- og havvarslingen har grunndata
Det er Meteorologisk institutt som sitter på de virkelig store ressursene for å bruke strømningsmodellene til å oppdatere med ferske varsler. Sammen med den statlige værvarslingen er også oppdaterte havvarsler tilgjengelig hele døgnet. Når alarmen går, er det også dit Hovedredningssentralen først henvender seg og har tilgang.
De to store forskningsinstitusjonene har imidlertid et tett samarbeid og utfyller hverandre, forteller forskeren. Havforskernes styrke er en historisk kunnskapsbank på lokale forhold og data på typisk drift i trange fjorder langs hele kysten.
– Meteorologisk institutt sine operative modeller er dessverre for grove til å kunne si noe særlig om hvordan strømmen beveger seg i trange fjorder.
160 ganger 160 meter
Der har forskerne ved Havforskningsinstituttet andre modeller med bedre oppløsning.
Mens Meteorologisk institutt sin best oppløste varslingsmodell har 800 meter mellom beregningspunktene, opererer havforskerne også med punkter med 160 meter avstand. Simuleringen kan gjøres ut fra faktiske forhold i sanntid, og med havforskernes historiske datagrunnlag i bunn. Siden instituttet ikke har et fullt operativt varslingsopplegg, er «sanntiden» imidlertid gjerne et døgn forskjøvet.
Akilleshælen er datakraft.
– Det er snakk om tunge verktøy og dataprogrammer, og ikke gjort på minutter.
Ulik strømretning i dypet
Ikke bare lokale strømningsforhold, men også ulik strømretning i vannlagene gjør tolkning av drivbaneretning ekstra vanskelig.
– Strøm kan gå én vei i havoverflaten, og en annen vei lenger ned, forteller forskeren.
Det betyr at en kropp som ligger dypt i vannet kan gå motsatt vei av det man tror. Selv om forskerne hele tiden kvalitetssikrer og validerer egne data, er tilbakemeldingene etter redningsoperasjoner ofte mangelfulle og lite egnet til å ettergå modellene.
– Det er jo vanskelige saker på mange måter. Vi leser gjerne om eventuelle funn i avisene.
Trenger mer regnekraft
Inntil videre stanger forskerne hodet i det teknologiske taket. Albretsen ser frem til den dagen da mer regnekraft kan gi både raskere og mer detaljerte data og strømningsmodeller i fjordene. Tunge programmer og dynamiske modeller krever mye ressurser for prosessering og tolkning, og det som «er i vinden» blir gjerne prioritert.
Det er tross alt vær- og havvarsler som er hovedgeskjeften til Meteorologisk institutt.
– Hvor er teknologien om ti år?
– Jeg er temmelig sikker på at vi da har et operativt modellsystem på fjordskala. Ikke nødvendigvis at vi bruker det samme strømningssystemet eller den samme modellen, men i hvert fall noe som gir god oppløsning lokalt.
Han håper også at både Meteorologisk institutt og Hovedredningssentralen kan dra god nytte av datagrunnlaget.
Plast- og oljeforurensning
– Det vil være fullt mulig å bruke informasjonen om strømforholdene fra våre modeller til å regne seg frem til de mest sannsynlige strandingsområdene for marint avfall. Utfordringen i den sammenheng er at vi har ikke noen presise estimater på kilder.