Spår tøffere tider for norske verft
Men inflasjonen som får prisene til å skyte i været rammer også utenlandske konkurrenter.
Larsnes Mek Verksted holder på å bygge en brønnbåt som skal leveres i oktober. Den ble imidlertid kontrahert før den norske krona ble så svak og den store økningen inflasjonen.
Verftene i Norge får skrogene bygd i utlandet, for eksempel i Tyrkia og Polen. Og så tar det seks-sju måneder for et norsk verft å utruste fartøyene.
Vi har fått nyhetsbrev!
Verftet Larsnes ligger på en holme ut mot havgapet på Sunnmøre, med skipsleia og storhavet som naboer. På stedet har der vært tradisjoner for skipsbygging og reparasjoner helt tilbake til tidlig på 1900-tallet.
Daglig leder Jarle Gunnarstein mener at en prisstigning på så mye som 40 prosent kanskje er rett. Et fartøy som tidligere kostet 400 millioner, koster nå rundt 560 millioner.
– Største stigningen er kanskje på skroget, og så på grunn av den svake norske krona. Men skrog-verftene har også hatt generell stor prisstigning. Dette gjelder både Tyrkia og Polen, sier han til IntraFish.
Gunnarstein presiserer at prisstigningen ikke bare er på brønnbåter.
– Den gjelder alle typer fartøyer. Vi bygger også fiskebåter, sier han.
Ustabile priser
Gunnarstein forteller at stålprisene i en periode var opp 50–60 prosent eller mer. Ett tonn stål gikk opp fra rundt 1.200 euro til 2.200 euro. Nå er tonnet nede på 1.300 til 1.400 euro. Men prisene er ustabile og svinger.
– Det er inflasjon i alle land etter krigen brøt løs i Ukraina. I Polen og Tyrkia der mange bygger sine fartøyer, er inflasjonen mye verre enn her. Prisene har steget på alle varer. Og så har du lønnsutgiftene, ikke bare til egne arbeidere, men til alle ansatte hos underleverandørene som verftene bruker.
Gunnarstein slår et slag for norske verft.
– Når du bygger i Norge, med skrog fra utlandet, er verdiskapingen til Norge 75–80 prosent. Hvis du bygger i utlandet, kommer bare 20–25 prosent verdiskaping til Norge, sier han.
Konkurs
I begynnelsen av juli gikk Grovfjord Mekaniske Verksted i Troms konkurs.
Årsaken er ikke innføringen av grunnrenteskatt, men generelt økte kostnader ved bygging av skip og båter. Kjøp av varer og tjenester fra utlandet er generelt blitt mye dyrere.
Hansen forteller om galopperende kostnadsvekst de siste årene. En båt som før pandemien kostet 15 millioner, koster i dag 21 millioner å bygge. Aluminiumsprisene har steget fra 35 kroner kiloet til rundt 100 kroner.
Men verftet blir ikke nedlagt. Det starter opp igjen som Grovfjord Mek 2.0.
– Framtida ligger i båtbygging for oppdrettsindustrien, tror daglig leder Meek-Hansen.
Dobbelt så dyrt
Men det er ikke nytt at norsk verftsindustri sliter.
Allerede før Russlands angrepskrig var det dyrt å bygge i Norge.
Hans rederi driver med fraktefartøyer, blant annet innen fiskefôr.
Teknisk Ukeblad gikk sommeren 2022 gjennom statistikk fra Sjøfartsdirektoratet. Den viste at norske verft mister nybyggingsoppdrag i økende tempo, ikke minst til Tyrkia.
Bransjeorganisasjonen Norsk Industri mente imidlertid at rederiet tok for sterkt i.
– Vi tror ikke på opplysningene om at norske verft er dobbelt så dyre som hollandske verft, sa bransjesjef for Maritim bransjeforening i Norsk Industri, Lars Gørvell-Dahl, til nettstedet.
(Vilkår)