Torsdag fikk han kjenne litt på hvordan det var å være kaptein med over ti mils avstand til selve skipet.
Fire år med intens forskning og utprøving av en rekke systemer for manøvrering, navigasjon, sikkerhet, maskinhåndtering og fjernstyring endte opp med tre ukers test i en trafikkert skipslei på Nordmøre.
Millionteknologi
Torsdag kunne ingeniørene i Kongsberg Maritime og samarbeidspartnerne presentere prosjektet «Autoship», der Kongsberg Gruppen, en rekker norske instanser og flere europeiske samarbeidspartnere utvikler fremtidens autonome løsninger.
Foringsskipet «Eidsvaag Pioner» fra rederiet Eidsvaag AS ble valgt ut som prøveskip og utstyrt med teknologi til mange millioner.
Alt ble installert, justert og testet, før skipper Tor Arne Skarsvåg og styrmann Morten Antonsen ble satt på land for å overvåke og styre skipet fra kjellerlokalene til Kongsberg Gruppen i NMK-bygget i Ålesund – over ti mil fra selve skipet.
- Prosjektet som skal forske på selvkjørende skip og er støttet fra EUs forskningsprogram Horizon 2020.
- Totalrammen for prosjektet er på over 200 millioner euro.
- Prosjektet er et samarbeid mellom Kongsberg Gruppen og SINTEF, med følgende partnere:
- Kongsberg Maritime CM AS, Kongsberg Maritime, Kongsberg Digital AS, Kongsberg Norcontrol AS, Ciaotech S.r.l (PNO Group), SINTEF, Bureau Veritas, Eidsvaag AS, Blueline Logistics NV, University of Strathclyde, De Vlaamse Waterweg NV.
Fra bro til kontrollrom
Prosjektet erstatter begrepet «broa» med ROC, Remote Operation Control.
Seilasen med «Eidsvaag Pioner» ble overvåket fra ROC i Ålesund, i en blanding av fjernstyrte og autonome operasjoner i ulike deler av ferden, som omfattet en reise på 160 nautiske mil utenfor Nordmøre, fra Skretting på Averøya til SalMars Ocean Farm 1 i Frohavet nord for Frøya og tilbake.
Demonstrasjonen som ble presentert viste at «Eidsvaag Pioner» utførte automatisk «undocking» fra kaia på Averøy, autonom seilas i åpent hav der det unngikk flere øyer og annen skipstrafikk, før det kom fram til oppdrettsanlegget Ocean Farm 1.
Deretter ble det testet flere operasjoner fjernkontrollert fra ROC, før «Eidsvaag Pioner» la til kai igjen automatisk.
Føler det trygt
– Det blir ikke mye saltsmak i kjeften på denne skipsbroen?
– Nei, og ikke blir vi sjøsyke heller. Og det er jo en fordel, smiler skipper Skarsvåg, mens han via en rekke skjermer har full oversikt over skipet og miljøet rundt.
– Jeg mangler kikkerten, men vi kan zoome inn ganske bra, og programsystemene oppdager og markerer alle små og store fartøyer eller gjenstander i god tid.
Skipperen forhåndsplotter seilasene, deretter går det hele autonomt.
– Du føler det er trygt å sitte så langt fra skipet ditt og sende det rundt i en travel skipsled?
– Ja, absolutt. Det er mange sikkerhetssystemer om bord. Blant annet et system som ser et potensielt problem i forkant. Da starter skipet med en unnamanøver, forklarer Skarsvåg.
– Under testen stilte Redningsselskapet en redningsskøyte til disposisjon. Den gikk rett mot oss i rundt 15 knop. Systemene fungerte optimalt, og det er et system jeg kan overstyre og ta manuell kontroll over om nødvendig, sier skipperen.
Ikke redd for arbeidsplassene
Verken han eller kollegaen frykter for arbeidsplassene sine når de ser den massive teknologien som har tatt plass på broen.
– Nei. Vi blir nok ikke kastet på land med det første, men det blir spennende å se hvor mye av utstyret som blir igjen på båten når testingen er over, sier Skarsvåg.
– Dette vil skape arbeidsplasser, sier Kongsberg-sjef Geir Håøy.
– År med teknologisk forskning og utprøving koster. Når tror du dette vil være god butikk?
– Dette er butikk allerede med produktene i første fase. For flere systemet er i bruk i dag, og det utvikles stadig nye systemer for den framtidige maritime næringen. Men målet er ikke å gjøre det raskest mulig. Det er en stegvis utvikling. Det vi har sett her i dag er et eksempel på utviklingen, der nye avanserte systemer tas i bruk, sier Håøy.
Venter på regelverk
Geir Håøy og alle som arbeider med disse tingene venter på et internasjonalt regelverk for autonomitet på sjøen. Det vil gjøre utviklingen mer målrettet.
– Regelverket er varslet og kommer, men vi vet ikke når. Og myndighetene er heldigvis med oss, sier han.
– Hvordan opplever du at redermiljøene ser på teknologi som dette?
– Vi har mange av dem med oss allerede. Noen må gå foran. Det har vi her. Og vi opplever at den maritime klyngen går sammen, sier Håøy.
Tror på autonom fremtid
Kongsberg-prosjektet er ikke den eneste autonome satsingen i Norge.
Yara, som er både produsent og rederi med egne skip, går allerede autonomt i Oslofjorden. På en svært trafikkert strekning har dette fungert godt.
– Jeg er ikke i tvil om at fremtiden blir mer autonomt, selv om vi ikke har kommet dit for alle typer skip enda. Vi har tatt store skritt for skip innen logistikk. Utfordringer finnes selvfølgelig, blant annet innen fiskeflåten. Men samtidig er jo linebåter nevnt i denne sammenhengen. Vi ser ikke bort fra at de som jobber med fisk og fangst blir igjen om bord, mens skipperen og styrmannen i fremtiden styrer skipet fra land, sier Håøy.
– For alle handler dette om trygghet, effektivisering og drivstoffbruk. Og ikke minst handler det om å få folk ut av farlige situasjoner. Fremover må hele «navet» i den maritime klyngen må involveres, både redere, verftene og andre aktører. Vi har kompetente fagfolk, og vi har lært mye i dette arbeidet så langt.
– Er Norge i føringen her?
– Så absolutt. Vi er i førersetet og ligger foran, men skryt skal vi være forsiktige med, for vi samarbeider nært med EU og internasjonale fagfolk, sier Geir Håøy.
