– Det er snakk om et nært og tett samarbeid om å finne løsninger som er prisgunstige og konkurransedyktige, forklarer Kjell Inge Sjåstad om hvorfor store kunder trekkes fra andre siden av jordkloden og til en øy i Nordfjord.

Kjell Inge Sjåstad. Foto: Arkivfoto Einar Lindbæk

Sjåstad er administrerende direktør og majoritetseier i Båtbygg. Han er stolt over det som i 2025 blir verftets bygg nummer ni og avtalen som vil bety mye for bedriftens økonomi og de 50 ansatte i årene fremover.

Det siste nybyggoppdraget for Raudeberg-verftet Båtbygg er nemlig for australske Austral Fisheries. Ifølge Finansavisen skal totalprisen på ferdigstilt oppdrag ligge på rundt 400 millioner kroner, uten at dette er bekreftet.

Løsner for utlandet

– Oppdrag fra utlandet er et godt tegn i 2023. Løsner det?

– Det ser sånn ut. Samtidig som vi har mange faste kunder, ser vi at vi står oss stadig bedre mot for eksempel danske verft på vedlikehold- og reparasjonsoppdrag. Kronekursen bidrar selvfølgelig også til det, i tillegg til at prisene på en del utenlandske verft har gått opp. Avstandene er ikke så store lenger.

«Austral Odyssey», på oppdrag fra australske Austral Fisheries, og tegnet av Marin teknikk. Foto: Marin Teknikk

Sjåstad forteller at han ikke gjør de store enkeltinvesteringene, selv om alle piler peker rett vei for verftet.

– Vi investerer vel egentlig jevnt og trutt. Et nytt malingslager, ny tårnkran, en brakkerigg og utvidelse av kaiarealet.

Regnskapstallene for Båtbygg viser svært jevn omsetning, og samtidig også et svært jevnt resultat siden før pandemien. Toppåret i 2019, med en omsetning på 379,2 millioner, er fulgt av år med henholdsvis 288, 282 og 271 millioner kroner driftsinntekter. Nybyggarbeidet i 2023 vil etter alle solemerker bidra positivt i regnskapet. Resultat før skatt har siden 2019 ligget på mellom 19 og 15 millioner kroner.

– Hva er hemmeligheten gjennom urolige tider?

– Vi har greid å holde jevn aktivitet på vedlikehold gjennom både pandemien og krigen, og unngått å låse oss på lange oppdrag. Det har igjen gjort at vi har unngått å tape penger.

Verftssjefen minner om at bransjen som oftest balanserer på en knivsegg.

– Det er ikke store marginer i verftsindustrien. Det går fort i minus om det er perioder med lite aktivitet.

«Austral Odyssey», på oppdrag fra australske Austral Fisheries, og tegnet av Marin teknikk. Austral. Foto: Marin Teknikk

Fjerde oppdrag

Det er ikke første gangen det store, australske linebåtrederiet ser mot Norge og Vågsøy.

Sist gang Båtbygg ferdigstilte et fartøy for Austral Fisheries, het kommunen Vågsøy, og fartøyet «Cape Arkona». Nå er det 68,55 meter lange og 14,6 meter brede «Austral Odyssey» som skal ferdigstilles ved samme verft i Kinn kommune. Lastekapasiteten blir på 700 tonn, i tillegg til et mannskap på 33.

«Cape Arkona» Foto: Båtbygg AS

– De opererer mellom åtte og ti døgn fra basen, og har vært godt fornøyd med fartøyet vi leverte tidligere.

Fartøyet skal i tannfiskfiske i tøffe strøk, sør for Australia i Antarktis. Området kalles talende nok for «The Roaring Forties og The Furious Fifties». Det er et fiskeri Båtbygg har servet tidligere som reparasjons- og vedlikeholdsverft, og det er også i Norge historien starter, forteller han.

– Austral Fisheries var under fiskerimessen i 2013 på besøk hos Fiskevegn for kjøp av line, og jobbet samtidig med å kjøpe opp en linebåt som lå i opplag.

Verftet fikk oppdraget med overhaling av utstyr, maskineri og reparasjon av skader på tidligere «Antarctic II», fulgt av et nytt og tilsvarende oppdrag på tidligere «Østerbris II» i 2013 til 2014.

– Vi stod for ombygging fra pelagisk fiskeri til line og trål.

Samarbeidet, og det Sjåstad omtaler som norsk kompetanse og designerfaring for tøffe forhold, ga deretter et lukrativt nybyggoppdrag på «Cape Arkona». Fartøyet ble prosjektert, designet og ferdigstilt mellom 2017 og 2020. Designen var det Måløy-naboene i Skipskompetanse som stod for.

– Vi er utrolig glade for igjen å samarbeide med Båtbygg AS for dette bygget, og å ønske Marin teknikk velkommen om bord som designere av dette fantastiske prosjektet, uttaler David Carter, administrerende direktør i Austral Fisheries i en egen pressemelding.

Denne gang er det altså sunnmørsdesignerne i Marin teknikk på Gurskøy som har fått oppdraget med ingeniørarbeid og å tegne nybåt. Om det oppdraget er rett ute av fylket fra verftet, er avstandene likevel korte – og erfaringene med Ervik Havfiske sine fartøy har veid tungt, mener Sjåstad.

Båtbygg-verftet på Raudeberg. Foto: Båtbygg

– Vi har samarbeidet tett med dette selskapet i 8–9 måneder for å utvikle og tilpasse båten til rederiets krav og ønsker. Vi har levert flere slike design blant anna til Ervik Havfiske som opererer i Søris-Havet, helt ned til Antarktis, sier Svein-Rune Gjerde i Marin Teknikk i en pressemelding.

Der forteller Gjerde også at oppdraget sikrer designerne i Norge og Polen arbeid langt inn i 2024.

Ikke umulig for skrog

Ett verftssegment som ofte taper for utlandet, er skrog. Også «Austral Odyssey» skal bygges i utlandet.

– Har du håp om at det skal snu for norskbygde skrog?

– Jeg er kanskje ikke den rette til å spå, men jeg vil ikke se helt bort fra det. Det er avhengig av hva som skjer i verden ellers, og hva norske myndigheter gjør.

Sjåstad tror at svaret ligger i graden av proteksjonisme.

– Offentlige anskaffelser, for eksempel forsvarsmateriell til marinen, og hvor mye det kan låses til Norge. Det finnes muligheter, selv om de nok har sitt på det tørre i forhold til regelverk. Det er ikke lett for norske verft å komme gjennom med argumentasjon.

Fartøyet er ifølge Austral Fisheries selv «et av de største og mest avanserte fartøy i sitt slag».

Designen er av typen MT1115-L, og er en videreutvikling av skroget til Østervold-rederiets «Østerfjord» fra 2022. Dette fartøyet ble bygget ved Tersan Shipyard i Tyrkia. Det nye fartøyet vil trolig bli bygget i Tyrkia eller i Polen.

Fra verftshallen. Foto: Kjersti Kvile

Om bord vil mannskapet bli skjermet for vær og vind rundt et såkalt moon pool, som sender linen direkte ned i dypet under skroget. Nye utslippskrav i Australia gjør også at fartøyet vil bli forberedt for grønn metanol, som skal sikre mellom 70 og 80 prosent CO₂-reduksjon.

– Dette betyr vel oppbemanning ved verftet. Uproblematisk?

– Det er utfordrende å skaffe fagfolk på enkelte områder. Samtidig som vi har en god stamme med folk med god erfaring, har vi satset mye på å rekruttere ungdommer.

Det betyr både tilstedeværelse ved karrièrevalg på videregående og utstrakt bruk av lærlinger, forteller han.

– Det er viktig at skoleverket beholder linjene. For oss er det spesielt vanskelig å få ansatt industrirørleggere. Vi satser på lærlinger, og personer med fagbrev. Vi ser at de blir værende.