Var sjømonstrene virkelige? Funn tyder på det.
Havforskeren lot biologi være biologi, og fordypet seg i tilsynelatende fiktive monstre fra havdypet. Hør podkasten!
Det hun fant var historier som overlappet med virkeligheten.
Gamle kart, tegninger og fortellinger om monstre forteller både om hvor langt verden var utforsket, og om hvordan urgamle fortellinger ble videreformidlet, sier forsker Gro van der Meeren.
Urgamle skremselshistorier
Alle kulturer, både kristen og kanskje spesielt gresk mytologi har fortellinger om sjømonstre. Trolig er disse fortellingene langt eldre.
Mange har kanskje også en vitenskapelig forklaring. Til Norden kom fortellingene i folkevandringstiden, og lever videre i film og populærkultur den dag i dag.
Kraken er vårt eget, hjemlige monster. Første gang det ble nedtegnet berettelser om kraken var på midten av 1200-tallet, i læreskriftet Kongespeilet.
Kraken var ikke et monster
Kraken var stor, og det fantes nok rom til to av sorten. For fiskerne betydde kraken godt fiske, og man ante omfanget av kjempen under båten når det plutselig ble grunt ute på havet. I dag ville vi kanskje si at fisken stod høyt under kjølen.
Fortellingen overlevde, og ble med videre gjennom opplysningstiden på 1700-tallet.
– De følte vel at de var etterrettelige, mener forskeren om datidens kolleger.
På 1800-tallet gjorde litteraturen kraken til det monsteret vi kjenner i dag.
– De blandet inn litt Leviathan, litt drager og kjempeblekkspruter som de begynte å ane fantes. Så laget de et litterært monster.
Noen av monstrene i sagn og litteratur kan ha vært reelle nok, men pådratt seg en god slump ekstra meter i løpet av hundreårene.
Mange av mytene som har overlevd, er trolig langt fra utgangspunktet. Andre var ren diktning, for å holde konkurrenter unna lokalt fiskeri.
Kjempeblekksprutene, som trakk ned galeaser med mann og mus, ble brukt som forklaring på at skip aldri vendte hjem igjen.
Ikke så opptatt av det store i dypet
Kjempeblekksprutene er imidlertid høyst reelle. Flere kadaver har de siste årene blitt skylt inn over norske strender.
– Hvis de strekkes, så kan noen av dem som er funnet være over 20 meter. I levende live er de jo uhyre vakre og enorme. Det er et syn!
Store nok, om man har liten båt.
– Det som er mest spennende er ikke nødvendigvis de store, men alle de små! De er viktige for at livet på kloden skal gå rundt. Planteplankton er viktigere enn tareskogen for å binde karbon!