Verdens første helautonome passasjerferge er døpt. Nå håper rederiet på den viktige Lavik–Oppedal-ruten.

Torghatten-rederiet har etablert eget autonom-rederi i Sverige, og drar 12. juni i gang et hel-norsk prosjekt i Stockholms skjærgård. Nå kikker de på Vestland.

"Estelle" blir verdens første autonome passasjerferge i kommersiell drift.
"Estelle" blir verdens første autonome passasjerferge i kommersiell drift.Foto: Ketil Svendsen

Jan-Egil Wagnild er direktør for teknologisk utvikling i Torghatten-rederiet, og befinner seg på messe i Lillestrøm, i samtale med ikke få av verdens toneangivende kapasiteter innen autonomi.

Det er hele 400 kilometer unna dåpen av selskapets nyeste teknologisatsing, den helelektriske, full-autonome «Estelle». Der deltok 300 mennesker, med Stockhoms finansbyråd Karin Wanngård som snorklipper.

Jan-Egil Wagnild er direktør for teknologisk utvikling i Torghatten.Foto: Ketil Svendsen

Starter 12. juni

– Der er ikke du?

– Vi har et team som tar seg av den markedsmessige biten der nede, samt et team som ivaretar drift, godt støttet av autonomileverandøren vår Zeabuz.

12. juni settes nemlig Torghatten sin første full-autonome satsing i drift. Det skjer i Sverige, og blir verdens første kommersielle, fullt ut autonome passasjerfergeløsning.

Den lille passasjerferjen skal forbinde Kungsholmen med Södermalm. Fergen er helelektrisk og vil operere autonomt fra dag en og vil ha en sikkerhetsansvarlig ombord. Totalt 120 daglige turer skal gjennomføres sikkert og ubemannet over 15 timer hvert døgn.

For ferjeselskapet representerer Stockholmsfergen et noe annet ferjesegment enn stamveifergene selskapet betjener i Norge.

– Dette er et segment der vi ønsker å se på mulighetene, og på et annet forretningskonsept enn det vi tradisjonelt sett jobber.

Handler om læring

Wagnild omtaler konseptet som «litt på siden», men samtidig på flere plan samsvarende med tanker Torghatten har rundt fremtidens fergedrift.

– For oss handler dette om læring, om teknologi, operasjon, regelverk og ikke minst på dialogen med myndighetene.

Torghatten sin elektriske, førerløse katamaran er designet og bygget av Brødrene Aa i Hyen.Foto: Brødrene Aa

De autonome ferje i Sverige skal seile under Torghattens eget under-rederi Zeam – Zero Emission Autonomous Mobility – og er blitt til gjennom et teknologiløp rundt NTNU-utspringet Zeabuz som Torghatten er majoritetseier i, og er bygget av Brødrene Aa i Hyen.

– Dette skjer i Sverige. Er det enklere regulatorisk?

– Det dreier seg om det markedsmessige, og at stockholmere allerede i dag er vant til å benytte vannveiene. Etableringen er ikke basert på en utlysning, men er noe vi har etablert på eget initiativ. På denne strekningen har gått en rute tidligere som ble lagt ned på grunn av lønnsomhetsspørsmålet. For øvrig til stor, lokal motstand.

Det gjør fergestrekket til en god plass å starte, og med tiden kanskje utvide til en større operasjon med flere fartøy, mener Wagnild. Når driften kommer i gang for fullt, vil fergen ha avgang hvert kvarter, og med en billettpris på 35 svenske kroner.

Retrofit en mulighet

For Brødrene Aa representerer Zeabuz' konsept et viktig steg inn i en autonom fremtid.

– Dette er et svært spennende prosjekt for oss der vi med utgangspunkt i den teknologiske kompetansen og erfaringen vi har med bygging av energieffektive hurtigbåter, får kombinert det med fremtidens autonome tekniske løsninger, sier daglig leder i Brødrene Aa, Tor Øyvin Aa.

Han forteller videre at det i starten ble vurdert å utstyre et ferdig skrog med ny teknologi. Det endte i skreddersøm for Hyen-selskapet.

Torghatten er også aktuelle med å ha landet anbud til en verdi av fem milliarder kroner på to fergestrekk i Lofoten-bassenget. De to fergene blir verdens to første storskalaferger med hydrogen som fremdrift.

– Det er blitt sagt at retrofit og autonomi vanskelig går i hop. Hva vil det ha å si for Torghattens nybygg og eksisterende flåte?
Om bord er det avansert norsk teknologi fra Trondheim.Foto: Brødrene Aa

– Det er jeg ikke helt enig i, repliserer teknologidirektøren.

Wagnild tror at det mulighetsrommet er avhengig av både operasjonsområde og graden av automasjon og autonomi, samt hva man ønsker å oppnå.

– Autonomi kan gi muligheter for effektivisering av deler av operasjonen, samt bidra til på energieffektivisering og på rutepresisjon.

Retrofit er mulig, mener han. Det krever imidlertid at man frir seg litt fra oppfatningen om at all autonomi handler om totalt fravær av mannskap.

– Den største flåten er jo den eksisterende flåten.

Lavik-Oppedal

Selv om lille «Estelle» både er et nybygg og et helt nytt konsept, representerer fergedriften i Stockholm et stort læringspotensial for Torghatten.

– Før vi kan sette noe mål for hva vi kan tjene inn på autonome funksjoner og drift i resten av selskapet, må vi gjøre erfaringer som kan si noe om potensialet. Det gjør vi best ved å sette det ut i praksis.

– Hvor kommer det neste store prosjektet fra dere?

– Det neste kan bli strekningen Lavik-Oppedal, som er et veldig ambisiøst prosjekt som ute i anbud nå.

Dette er det neste store samferdselsprosjektet som innebærer høy grad av autonomi fremover, forteller han. Fergestrekket dekker stamveien E39 som går gjennom Vestland, og som krysser Sognefjorden ved Oppedal nordover. Samme fergestrekk var også det første som fikk en hel

– Vi med flere har vært i en lang prosess, som leder frem til at vi leverer inn tilbud før september i år. Men også den prosessen har gitt oss viktig læring.

Inntil videre skal også svenske myndigheter ta del i lærdommen på operasjonen i Stockholm. Enn så lenge krever nemlig også det svenske regelverket at det befinner seg en person om bord til å håndtere sikkerhetsutfordringer eller ta over styringen på fartøyet.

(Vilkår)
Publisert 9. June 2023, kl. 06.34Oppdatert 9. June 2023, kl. 06.34
AutonomiBrødrene AaTorghattenBatteri