– Vi ser lyst på fremtiden, men det vil ta tid før det blir business, sier Øyvind Riiber Boye til Kystens Næringsliv.
Daglig leder i det Ugland-eide offshoreverftet Nymo har sjefsstolen ved hovedverftet i Grimstad og styrer derfra også et tilsvarende verft i Arendal.
Han sikter til en potensielt blomstrende industri rettet mot det grønne skiftet, både for det offshorerettede verftet og resten av leverandørkjeden.
– Vi bør ha alle forutsetninger for å lykkes.
Fundament for flytende havvind
I februar gjennomførte datterbedriften Ocean Ventus det Boye omtaler som vellykkede tester på et fundament for flytende havvind ved Sintef Ocean Lab.
– Der er flere som tenker likt, men med andre løsninger?
– Vi vet ikke hvilke løsninger som lykkes, og det kan være at noe av det vi holder på med ikke vil vinne frem. Derfor er det viktig for oss med gode teknologisamarbeid og å jobbe frem flere alternativ. Vi er jo en prosjektgjennomfører mer enn en produktleverandør. Et annet alternativ og samarbeid som sikrer nok et grønt ben å stå på, er hydrogen.
– Akkurat det kan jeg ennå ikke si så mye om, annet enn at vi har intensjon om å utvikle en ny, norsk eksportindustri.
Prosjektet har fått midler gjennom Grønn plattform, gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Så mye som 600 millioner kroner blir lyst ut i 2023, forteller Innovasjon Norge, som sammen med Forskningsrådet og Siva forvalter støtteordningen.
Matre er skeptisk
Daglig leder Øystein Matre i Westcon Yards har liten tro på at havvind vil bli inntektskilden som løfter en norsk verftsnæring der presset lønnsomhet har vært en gjennomgangsmelodi i mange år.
– Produksjon av stålkonstruksjoner vil kreve store investeringer i nye linjer for å få standardisert volum opp og kostnader ned. Jeg ser ikke dette som realistisk om ikke myndigheter eller utbyggere bidrar med midler til å bygge opp en slik industrisatsing, sier Matre.
Det voldsomme tempoet som er skissert i den norske havvindutbyggingen taler slik han ser det også mot etablering av storskala, norsk industri på flytekonstruksjoner i stål.
– Her trengs det mye fort. Da er det enklest og mest realistisk å kjøpe fra utlandet. Vi ser eksempelvis at Danmark bygger seg opp på dette nå. Dersom betongkonstruksjoner blir det foretrukne på flytende havvind, kan vi bygge i Norge. Men da blir det utenfor tradisjonelle verft, sier Matre.
Med dette som utgangspunkt har Westcon valgt å gå inn som aktør i og tilrettelegger for Dommersnes industriområde i Vikebygd i Rogaland. Her vil man sammen med kommune og et internasjonalt selskap bygge opp en base for konfigurering og sammenstilling av havvindturbiner.
Sammensetting skal basert på leveranser av prefabrikkerte deler fra ulike steder i verden.
– Slik jeg ser det er dette den mest realistiske veien mot markedsandel på havvind. I tillegg kan industriområdet også brukes av andre aktører innenfor andre virksomheter, sier Matre.
Negativt i 2023
Fjoråret var ikke mye å slå i bordet med for Nymos del, forteller Øyvind Riiber Boye.
– 35 millioner i minus, og preget av lav aktivitet.
Tallene tar han tilsynelatende med en god porsjon is i magen. Verftsnæringen er godt vant med opp- og nedturer.
– Vi er robuste, og tåler godt at det svinger. Samtidig har vi en eier som tenker langsiktig.
Omstillingen til det grønne skiftet har pågått allerede i et par år, forteller han.
– Vi har blant annet utviklet løsninger for havvind sammen med teknologipartnere siden tidlig på 2020-tallet. Nå er vi klare for å gå videre i markedet.
Har landet intensjonsavtale
Til tross for en avventende innstilling knyttet til større inntekter knyttet til tradisjonell verftsproduksjon innenfor havvind, har også Westcon sikret seg sin første intensjonsavtale på dette forretningsområdet.
Westcon har inngått intensjonsavtale med svenske SeaTwirl om fabrikasjon av deres ny S2x offshore vindturbin. Her skal stålstrukturer etter planen lages ved Westcons verft i Florø, for så å bli transportert til Dommersnes for komplett sammenstilling og testing.
– Dette er et oppdrag vi kan løse uten store investeringer ved verftet. Slike smådrypp tror jeg nok tradisjonelle verft kan få en del av. I tillegg vil det selvsagt åpne seg et marked for bygging av fartøy som skal brukes i forbindelse med havvind, sier Matre.
SeaTwirls prosjekt har vært omdiskutert og gjenstand for klage, men i januar fikk selskapet endelig klarsignal til testprosjektet i Stavanger.
S2x-turbinen som skal testes roterer rundt en vertikal akse.
Den potensielle oppsiden er et enkelt, robust og kostnadseffektivt design som også fører til lavere service- og vedlikeholdskostnader sammenlignet med andre tradisjonelle vindturbiner.
Skattepakken for olje viktig for grønt
I påvente av inntekter på blant annet havvind nyter Nymo godt av ringvirkningene fra den statlige skattepakken for oljenæringen. Den har gitt god giv i Grimstad. Og pengene forsvinner ikke bare inn i olje- og gass.
– Mye av hensikten med regjeringens skattepakke i 2020 var at leverandørindustrien skulle beholde kapasitet og kompetanse frem mot det grønne skiftet, sier Riiber Boye.
For Nymo har det blitt til håndfaste oppdrag, og langt bedre utsikter fra 2023 og noen år fremover. To til tre større kontrakter inn mot petroleumsaktiviteten i Nordsjøen gjør at Boye trolig må doble arbeidsstokken til rundt 400 faste og innleide.
– Det er en god ordning for leverandørindustrien, men spesielt for det grønne skiftet der vi i økende grad ønsker å bidra. Da er det viktig at markedet for olje og gass er der.
– Får dere et kapasitetsproblem inn i det grønne skiftet?
– De nye markedene ligger litt faseforskjøvet, så det vil nok ikke bli en konflikt. Nå ligger vi an til en midlertidig opptur i olje- og gass, men vi regner med å ha noe aktivitet innen olje- og gassmarkeder også etter oppturen frem mot og kanskje forbi 2030.
Det passer godt for de to Nymo-verftene, ved hovedkontoret i Vikkilen i Grimstad og ved Eydehavn Yard i Arendal, som ennå venter på at markedet for havvindløsninger skal modnes.
Utsira Nord
Først og fremst er det Utsira Nord som er aktuell for den karakteristiske gule havvindløsningen, men de 20 mulige havvindområdene NVE nylig la frem lover også godt, mener Boye.
– Det er egentlig ikke langt frem til det skal gjøres valg av teknologi på norsk sokkel. Løsningen vår er robust nok for Nordsjøen. Da kan den brukes hvor som helst i verden, mener Boye, og sikter til at også eksport til Skottland og andre satsingsområder for flytende havvind er aktuelt.
Han er imidlertid enig med Matre i at næringen trenger drahjelp i en slik satsing.
– Det krever gode støtteordninger til utviklingsprosjekter og nye løsninger. Å gå i gang med ny teknologi i nye markeder krever kapital, sier Boye og sikter til eksportpakken næringsministeren la frem på tirsdag.
Han vil ikke si så mye om vyene i satsingen, men understreker at det er viktig at investeringene kommer der Norge har kompetanse, kapasitet og forutsetninger for å hevde seg.
– Fastlands-Norge har vel et eksportunderskudd, så det er behov for en økning. Vi må kunne vinne på løsninger som forsvarer norske priser, og tiltakene må omfatte både gründere og bedrifter som omstiller seg. Det krever kapital før du er klar for markedet.
