Verftet klarte å «snu skuten» etter svært tøft år

Det har de gjort med det de er best på: hurtige katamaraner. Nylig ble noe av en torshammer sendt avgårde til Norled: «Mjølner».

Oma Baatbyggeri, her med «Mjølner» på tørt land og «Trym» ved kai.
Oma Baatbyggeri, her med «Mjølner» på tørt land og «Trym» ved kai.Foto: Oma Båtbyggeri.

– 2023, det blir faktisk det beste året noensinne, sier Gunnar Jan Oma.

Daglig leder ved stordverftet Oma Baatbyggeri kan se tilbake på forholdsvis turbulente år i kjølvannet av pandemien.

Gunnar Jan Oma.Foto: Privat

Nå er skuten tilbake på to kjøler etter et særdeles travelt år.

Omsetningssvikt

Driftsresultatet i 2020 var på minus ti millioner kroner, etter en omsetningssvikt på 77 millioner kroner – til tross for ennå lave varekostnader.

Det underskuddet evnet verftet å redusere året etter. Både 2022 og 2023 har vist at det var snakk om en stigende trend. Med 2023 som et hittil toppunkt. Mer vil ikke Oma gå i detalj om overfor Kystens Næringsliv.

– Vi skal snart ha generalforsamling og legge frem alle tall der, sier han. Tydelig fornøyd over telefonen.

Se hva Oma Baatbyggeri leverte til Sjøtjenesten:

Det er spesielt de såkalte Rutepakke 2-oppdragene som har gitt de drøyt 100 ansatte ved verftet nok å henge fingrene i de to siste årene.

– Nå holder vi driften gående, med blant annet offshoreoppdrag i påvente av flere nybygg.

Oppdragene med batterielektriske kombikatamaraner for både vogntog og passasjerer har vært utført på oppdrag fra Norled og Florø skyssbåt, og har gitt sambandene i Vestland både «Trym», «Frey» og «Dagning» i verftets gjenkjennelige aluminiumsdesign. Det er et materiale det 115 år gamle verftet har holdt på i 70 år.

Overlevert 15. mai

Sist ut er imidlertid bygg nummer 551, som er en ren passasjerkatamaran.

28 meter lange «Mjølner» ble rett før nasjonaldagen overlevert oppdragsgiver Norled, og skal trafikkere ruten Trondheim–Vanvikan med en servicefart på 23 knop og med et reelt nullutslipp.

Oma Baatbyggeri har levert «Mjølner» til Norled.Foto: Oma Baatbyggeri

Her blir kapasiteten 140 passasjerer – der 30 meter lange «Trym», «Frey» og «Dagning» håndterer 72 passasjer, men med mulighet til 22 tonns vogntog eller syv personbiler på akterdekket.

Oma baatbyggeri har levert «Mjølner» til Norled. oma.Foto: Oma baatbyggeri

«Frey» fikk for øvrig den høythengende «Best Small Ro-Pax»-utmerkelsen fra australske «Work Boat World» i april.

Lovordene er allerede på vei om «Mjølner», også fra Norleds skipsfører Joakim Alexander Eide:

– Vi får en veldig god båt. Det er en vesentlig oppgradering fra dagens fartøy både for mannskap og passasjerer. Vi vil nok merke betydelig bedre sjøegenskaper, mindre støy, god tilrettelegging i henhold til universell utforming og ikke minst en moderne og fin arbeidsplass for mannskapet.

Snek i køen

Om bord i «Mjølner» finner en Norleds foretrukne batterisystem, som baserer seg på batteribytte heller enn hurtiglading underveis.

Systemet, SHIFTR, baserer seg på automatisert og robotisert bytte av batterimoduler, og sikrer hurtig videre drift underveis.

Ifølge Norled skulle «Lysefjorden» bli den aller første hurtigbåten med dette konseptet. Ombyggingen er hakk i hæl, selv om det altså er «Mjølner» som nå står klar.

Den første tiden skal imidlertid begge båtene gå diesel–elektrisk, i påvente av at infrastrukturen rundt batteribytteløsningen på land er operativ.

– Vi holder på med ferdigstillelsen av «Lysefjorden», og siste sprett er utsjekking og uttesting, forteller Oma.

Det betyr at Omas to verft – Oma Baatbyggeri og Oma Slipp & Mek. Verksted – har hatt tre nybygg, to større ombygginger i tillegg til travel aktivitet med vedlikehold på «slippen» og 30 meter lange «Dagning».

Omfattende logistikk

Ombyggingen av «Lysefjord» er håndtert ved slippen. Den har vanligvis to til tre båter innom hver uke for service, vedlikehold og klassing.

– Travelt?
Oma Slipp, her med «Lysefjord».Foto: Oma Slipp

– Jevn aktivitet, og flere bein å stå på. På slippen snur de seg rundt på andre ting når de ikke får utnyttet all arbeidskraften til rutineoppdrag.

Det betyr at verftet – når det åpner seg en luke stor nok – kan dreie seg mot produksjon av arbeidsbåter for havbruksnæringen.

– Det er en strategi hos oss.

Det medfører at selv om en del av arbeidsstokken er innleie fra bemanningsbyråer, er antallet hoder relativt stabilt.

– Vi ønsker ikke å nedbemanne. Vi har folk som har vært her i mange år, både fast ansatte og innleide fra Polen og Romania. Jeg tror vi står foran en travel periode for norske verft, og da må vi være rustet.

Norge langt fremme

Oma trekker frem valutakursen som en viktig driver.

– Den er det vel farlig å basere seg på?

– Ja, men samtidig er Norge langt fremme på mange områder, ikke minst på elektrifisering og ny teknologi. Jeg tror vi har mange viktig fortrinn.

Et annet bein Oma-verftene har stått seg godt på i roligere tider, er leveranser og tjenester til offshoreindustrien og de lokale offshorebedriftene.

Oma baatbyggeri har levert «Mjølner» til Norled.Foto: Oma baatbyggeri

– Med base på Stord konkurrerer vi om arbeidskraft med naboer som blant andre Aker Solutions.

Oppdrag gjennom blant andre Odfjells danske havvindflåte gjør at Oma båtbyggeri nå har et internasjonalt marked å spille på.

– Er dette en stor omstilling fra det dere gjør ellers?
Oma Baatbyggeri har levert «Mjølner» til Norled.Foto: Oma Baatbyggeri

– Egentlig ikke. Vi tar designfilosofien fra vår erfaring med å produsere hurtigbåter i aluminium og tar dette med oss inn i prosjekter, om det er i bilferger, arbeidsbåter eller i havvindfartøy. Dette har vi klart med gode resultat. Det er det vi er gode på.

Ikke nok fagfolk

Oma selv ser ikke det store problemet med de nye innleiereglene. «Åpne linjer med de ansatte», tariffavtaler og god dialog med de ansatte og fagorganisasjonene gjør at dette er håndterbart.

Ett problem deler han imidlertid med både små og store industribedrifter.

– Vi klarer ikke å få nok fagfolk her i Norge. Selv prøver vi å få inn lærlinger i alle fag, men klarer som regel bare to til tre.

Selv om holdningene i samfunnet er i ferd med å endre seg til det bedre, tror verftssjefen at nedsnakking av praktiske fag har mye av skylden.

– Det har vært en vridning mot det akademiske siden jeg gikk på skole. Realiteten er at vi trenger de som liker å skru og sette sammen. De må snakkes frem, sier daglig leder.

(Copyright)
Publisert 29. May 2024, kl. 03.02Oppdatert 29. May 2024, kl. 03.02