Verftsdirektør er kritisk til praksisen i Innovasjon Norge

Det har vært liten interesse for GOT Marine sin helelektriske sjark. Salgsdirektør Andre Rustad er ikke overrasket.

I mai overleverer båtbyggeriet i Mandal 27,99 meter lange «Skreigrunn» til GHT Fiskeri på Husøy. Dette er den største båten som hittil er bygget ved verftet, og også den første hybridbåten.

Blant de åtte nybyggene som skal fullføres ved verftet i 2023, er det foreløpig ingen helelektriske eller hydrogendrevne prosjekter.

Ikke interessert

Interessen fra fiskerne har imidlertid vært fraværende så langt.

Med en prislapp på opp mot fem millioner kroner mer enn en konvensjonell diesel-sjark, er ikke Rustad særlig overrasket.

– Vi er blitt mye mer positiv til grønne løsninger, og vet at vi får det til å fungere. Vi kan også levere en el-sjark like raskt som en konvensjonell båt. Men hvem tror at sjarkfisker Hansen eller Olsen er interessert i å betale fem millioner ekstra for at verden skal bli grønnere? Den enkelte sjarkfisker er ikke Equinor eller Lerøy, store aktører, som har et image å tenke på, sier Rustad.

Kritisk til grønn støtte

Skal det blir interessant for kystfiskerne å velge elektriske løsninger må politikerne på banen, mener Rustad. Han er blant annet kritisk til de offentlige støtteordningene som skal få fiskerne til å velge mer klimavennlige løsninger i sine fartøy.

– Det er Enova som har fått oppgaven med å revolusjonere dette, men det er fort tørt og tynt det de holder på med nå. Innovasjon Norge er så lite på ballen at det er ordentlig flaut. De kunne for eksempel bidratt med grønne lån. Fiskerimyndighetene kunne også gitt økte kvoter for grønne valg. Mulighetene er mange, sier Rustad.

Manglende infrastruktur og muligheter til å lade på land er også en stor flaskehals.

– Jeg mener vi har funnet løsninger som gjør konseptet vårt til en reell elektrisk båt, ikke bare av båt med batteripakke som skal utløse støtte fra Enova. Men om dette skal funke må fiskerne ha et sted å lade når de kommer hjem, sier Rustad.

Sitter på gjerdet

Verftet i Mandal, som har spesialisert seg på kystfiskebåter og arbeidsfartøy i aluminium, har for tida rundt 80 ansatte i arbeid. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2016 før antallet var nede i 16.

I fem-seks år har de surfet på en medgangsbølge der etterspørselen særlig fra fiskerinæringa har vært stor. Ordrebøkene har vært fulle, omsetningen har skutt i været og kapasiteten er bygd betraktelig opp.

Men det siste året, og særlig etter at krigen i Ukraina brøt ut, har forespørslene fra kystfiskerne blitt færre.

– Markedet er tørt, sier Rustad.

Økt kapasitet

En del av skylden legger han på kvotemeldingen, som fortsatt lar vente på seg.

– Vi vet at folk også «sitter på gjerdet» og venter på en avgjørelse om havdeling. Treigere marked handler selvsagt også om den generelle usikkerheten folk flest kjenner på med høy rente og høye priser på strøm og diesel, sier Rustad.

Fra å jobbe med to års horisont, er båtprodusenten nå nede i ett.

– Vi har fullt opp med jobb dette året, og ikke så veldig mye mer etter det. Det har vært et sinnssykt trykk på nybygg over lang tid. En dag måtte det nesten komme en konjunktursvingning. Utfordringen vår er at vi har økt kapasiteten vår betydelig, forteller salgsdirektøren.

Is i magen

Hos GOT Marine er det likevel ingen krisestemning. De håper det skal løsne når politikerne klarer å lande rammebetingelsene for både sjarkflåten og den større kystflåten.

– I ytterste konsekvens står vi overfor permitteringer, men vi må ha litt is i magen. Det som er positivt med en kortere horisont er at vi blir mer attraktiv for kunder som har valgt oss bort på grunn av lang ventetid. Vi håper derfor å ta mer av det kortsiktige markedet, sier Rustad.