Verftskundene ble ulovlige

Kimek-sjef Greger Mannsverk gikk rett fra all time high til røde tall. I dag er optimismen der, men avstanden til Oslo er ikke blitt mindre.

Greger Mannsverk, administrerende direktør i Kimek.
Greger Mannsverk, administrerende direktør i Kimek.Foto: Lars Åke Andersen

– Stillheten er øredøvende. Her oppe hører vi stadig ikke noe, sier Greger Mannsverk.

Administrerende direktør ved Kimek i Kirkenes skulle hatt et all time high i 2023.

Ett år etter er det røde tall, forteller han over telefon til Kystens Næringsliv.

– Helt siden 12. mai i fjor.

I bakgrunnen bekrefter en stemme datoen som fikk store konsekvenser for verftet.

Rammet hardt i Kirkenes

Denne dagen ble det nemlig strammet inn på sanksjonsforskrifter mot russiske rederi og russiske fartøy.

Det ga store begrensninger for verft i de tre gjenværende havnene som lovlig kunne ta imot fartøy fra øst.

Greger Mannsverk i verftshallen.Foto: Mikaela Berg

Åtte kilometer unna Russland, og med store deler av kundegrunnlaget på tvers av landegrensen, rammet presiseringene Kimek hardt.

70 prosent av omsetningen fra ombygging og vedlikehold forsvant over natten.

– Fremdeles del av Norge

Mannsverk har lenge vært kritisk til hvordan myndighetene har gjort bruk av offentlige oppdrag inn mot norsk industri.

– Er dere aktuelle for oppdrag når forsvarsløftet nå dras i gang?

– Vi følger med, men har ikke de store forhåpningene.

Tidligere ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen, uttalte så sent som i fjor at «Kirkenes er en russisk by i Norge». Om det er høy grad av veletablerte, russiske ansatte eller de smålåtne åtte kilometerne til et land i krig, er usagt.

Vedlikehold- og ombyggingsoppdrag for Forsvaret har de hatt før.

– Det var ikke et problem tidligere.

– Øst-Finnmark er fremdeles en del av Norge, og alle sier at fortsatt bosetting er viktig for landet, og enda mer viktig nå for Europa og Nato. Vi kan ikke bare ha Forsvaret og PST her. Vi må ha annen produksjon, og det betyr mer strøm, mer oppdrett, mer hydrogen og ammoniakk. Reell industrialisering av Finnmark, sier verftssjefen.

Krever annen organisasjon

En drøy dagsreise mot sør–vest ligger et annet verft som også ønsker oppdrag fra forsvarsløftet. Grovfjord Mek. Verksted 2.0 reiste seg nylig etter konkurs, og verftssjef Bård Meek-Hansen håper at erfaring fra blant annet store autonomi-oppdrag skal veie tungt.

Større oppdrag blir trolig ikke aktuelt med dagens verftsstruktur, forteller han til Kystens Næringsliv.

– Forsvaret er på et helt annet plan når det gjelder krav til sikkerhet og dokumentasjon. Det er vanskelig å kombinere med annen aktivitet, spesielt for verft i vår størrelse. Du er nødt til å ha en organisasjon du vet ikke blir lett å selge inn etter at prosjektene er ferdige.

Meek-Hansen åpner samtidig for samarbeid med større partnere for å kunne være konkurransedyktige mot Forsvaret.

Mannsverk og Kimek mener seg på sin side godt rustet.

– Ville store forsvarsoppdrag krevd ny organisasjon eller større samarbeid?

– Vi har en organisasjon som kan håndtere store oppdrag. Vi kunne også tatt imot de oppdragene Hamek fikk.

Også Harstad Mekaniske Verksted – et av flere verft som baserte mye av driften på russiske kunder – fikk føle sanksjonene på kroppen.

Bare tre havner var nå åpne for russiske fiskebåter med verftsbehov: Kirkenes, Tromsø og Båtsfjord.

I Harstad snudde lykken i august 2023, da de fikk oppdraget med å oppgradere kystvaktskipet «Harstad». Oppdraget skulle både sikre kapasitet og beredskap, men også videre drift ved verftet.

Det er denne typen strategiske tildelinger Greger Mannsverk lenge har etterlyst for like strategiske Øst-Finnmark.

Kantring reddet fjoråret

Påsken 2021 kantret den russiske tråleren «Melkart» etter sjøsetting ved Kimek. Kantringen sperret innløpet til verftet, og førte til full permittering.

Verftet vant frem i Hålogaland lagmannsrett etter å ha argumentert for at manglende ballastering og lukking av ballasttanker var kundens eget ansvar.

En arbeider jobber på en russisk tråler som er inne på verftet for reparasjoner.Foto: Nicklas Knudsen

– 2023 ga et greit resultat, men det kan vi takke erstatningen etter kantringen vi hadde her i 2021.

Det ga nemlig 20 millioner til verftet i denne andre rettsrunden.

12. mai ga fraværet av russiske kunder nytt permitteringsvarsel.

– Siden den tid har vi ikke tjent penger i det markedet.

Fremtidstroen er likevel ikke borte, røper han. Det har blant annet et oppdrag for Equinor gjennom CCB Subsea sørget for. Arbeidet på undervannsinstallasjoner til boreoperasjoner tar omsetningen langt inn i 2024.

– Uten de hadde det vært bekmørkt. Nå ser vi fremover, og jeg tror et skifte er like om hjørnet …

Bredbent satsing

Fremover betyr også opp på land. Mannsverk forteller at verftet «sikter seg steinhardt» inn mot både olje og gass og det grønne skiftet.

Bredbent, for holde liv i egne arbeidsplasser.

– Nå satser vi på å bygge opp en stor elektroavdeling i Øst-Finnmark, mens vi arbeider i Berlevåg for Varanger Kraft og Aker i forbindelse med deres satsing inn mot ammoniakk og hydrogen. Vi sier ikke nei takk til noe, heller ikke til stålkonstruksjoner på landsiden.

Kompetansen må imidlertid hentes utenfra. At Melkøya samtidig driftes med offshore-rotasjon opprører Mannsverk.

– Her i Nord-Norge sentraliserer vi ungdom til Bergen, Oslo og Stavanger i stedet for å bygge opp robuste steder lokalt. Flere småplasser er rett og slett i ferd med å bli borte, og folketallet i Hammerfest er på vei ned. Det skulle ikke vært mulig.

– Hva skyldes det?

– Manglende distriktspolitiske hensyn. Melkøya driftes med pendlere med offshore-rotasjon, Vi sender våre folk sørover og må betale full arbeidsgiveravgift, mens de pendler sine nordover og betaler null arbeidsgiveravgift. I stedet sitter vi nok en gang igjen som råstoffleverandører, slik vi også ser det igjen i fiskerikvotene.

Skille mellom folk og regime

For verftssjefen handler mye av frustrasjonen om langrodd kommunikasjon med Oslo.

Det handler også om menneskesyn. Også pressen får passet påskrevet.

– Vi behandler dessverre folk ulikt, og både regjering og journalister setter fort likhetstegn mellom regime og befolkning.

Kirkenes med hjørnesteinsbedriftene Kimek.Foto: Aleksander Nordahl

Kimek har mange nasjonaliteter innenfor verftsportene. Ikke få er russere. Mannsverk ser ikke et stort problem knyttet til folk som har vært etablert med norsk hus eller leilighet i 15 år.

– Sånt er bare trist.

Han er samtidig pragmatisk, og peker på myndighetene skal kunne håndtere risiko.

– Vi må ikke være blåøyd, men PST sin oppgave er å luke ut de som kan utgjøre en fare for landet, og det får vi stole på at de gjør.

30 måtte gå

Forvirringen rundt sanksjonsreglene gjorde at det var verftet selv som måtte be Utenriksdepartementet om å presisere reglene for eget arbeid. Det til tross for at både en minister og PST var orientert ti måneder i forveien.

– Det er langt mellom regjeringskvartalet og Øst-Finnmark.

Presiseringen tok det ytterligere to måneder å få. Den var samtidig svært tydelig.

I juni 2023 måtte verftsstyret sende 30 av 80 ansatte ut porten. Regjeringen tiltakspakke for norske bedrifter som rammes av Russland-sanksjonene så Mannsverk intet til, sier han.

– Vi hadde kontakt med næringsminister Vestre om statlige oppdrag. Det skulle han komme tilbake til. Nå er han helseminister, sier verftssjefen tørt.

Før han legger til:

– Men vi ser med lengsel frem til en minister tar kontakt.

(Copyright)

Du vil vel ikke gå glipp av noe?

Kystens Næringsliv har nyhetsbrev. Redaksjonssjef Arvid Steen oppdaterer deg ukentlig på det viktigste som skjer i maritim industri og leverandørnæring.
Meld deg på nyhetsbrevet
Publisert 6. May 2024, kl. 03.01Oppdatert 6. May 2024, kl. 07.35