– Arroganse på høygir

Først må jeg rette en gratulasjon til de som fikk noe mer uttelling i årets offshoreoppgjør enn 6,3 prosent.

Det var på tide og vel fortjent.

Fagre ord

Det har i årevis vært jobbet for å få på plass endringer for kokk m/admin sin arbeidssituasjon der ute. Mange fagre ord og superlativer som kan få en til å bli varm om hjerterota er blitt sagt om hvor viktige vi er for skipets ve og vel: «viktigste person ombord».

Også negative superlativer er blitt sagt, om hvor uviktige vi er, om vi er så uheldig å ytre misnøye. Om vi bare står på og holder munn og oppfyller alles krav er vi viktige.

Hva med vår hverdag? Har vi ingen rettigheter og krav – og hvem skal oppfylle de?

Endelig, og etter mange års kamp fikk man i 2022 satt ned et kokk m/admin-utvalg, bestående av seilende kokker m/admin og forpleiningssjefer, fremforhandlet etter press fra forpleiningen etter år med frustrasjon.

Hjertene tent

Endelig ble det rettet oppmerksomhet mot oss, forpleiningshjertene ble tent, og arbeidet ble satt i gang med RF og NSF med seilende fra forpleiningen i utvalget.

Krav ble rettet om å få bort loundry som en alminnelig arbeidsplikt, se på områder vi alene har å holde i orden og flere punkter nevnt i flere artikler.

Jeg selv har vært med i dette utvalget, og har jo selvfølgelig hatt et lite håp om at man skulle bli hørt og at det ville bli flere og bedre forandringer ut over lønn.

Jeg kan igjen nevne loundry, areal og så videre, som ble ønsket nedfelt på papiret ved hovedforhandlingen i år. Det har imidlertid ikke skjedd, trass i tilbakemeldingen om forståelse og retorikk som ga et visst håp: Altså fantastiske superlativer man kan bli religiøs av.

Vel, mange er på tur ut av menigheten, og søker håp hos andre menigheter.

Mange føler seg lurt

Det kan vel uansett være det samme hvilken menighet man tilhører, når ingenting har blitt til det bedre, og kontingenten uansett må betales. Det at mange nå føler seg lurt og holdt for narr er vel berettiget. Eller hva, dere som har skrevet under på avtalen?

Så især Rederiforbundet, som heller ikke denne ganger har unt kokkene, som er så viktige i ord, noe bedre. Kom gjerne med en begrunnelse for hvorfor det ikke heller denne gangen ble slik?

Det vil kanskje stilne frustrasjonen der ute, og vi kan tro at rederiene viser mer medgjørlighet i lokale forhandlinger, og i en del av kravene med TVU og HTV som resulterer i en protokoll der noe blir godgjort som ikke er et absolutt pålagt krav man skal gjøre ut ifra rederiets styringsrett. Den er basert på nåværende overenskomst som ikke skjermer oss for krav i alle mulige former innbakt i vår lønn.

Kan bli kokkemangel

Ingen må bli forbauset om det vil blir mangel på kokker, og især til jul. Kravene der ute er nemlig skyhøye for hva våre kolleger forventer av et menneske alene.

Det aller minste kravet om å skifte tittel fra kokk m/admin til forpleiningssjef klarte man heller ikke, fordi det ikke ville ha noen betydning kostnadsmessig.

I stedet klarte man å formulere det i overenskomsten som at det kan innføres Forpleiningssjef 3. Altså på stedet hvil, og opp til hvert rederi å innføre eller ei.

Jeg personlig må nok si blår før auan igjen, og holdt for narr med stagnasjon.

Så dere kan vel like godt mønstre oss om til narr med ingen rettigheter, og utlevere en sekskantlue med bjeller på til alle – med plikt å bære.

Arroganse på høygir.