Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentenes holdning.


Tips oss

Daglig leder i Odfjell SE og president i Norges Rederiforbund Harald Fotland bekymret seg for en tid siden om dugnadsånden for å rekruttere norske sjøfolk. Sågar stod det skrevet i tittelen at mange har gitt opp å finne folk.

Da undres jeg virkelig.

Hvilke sjøfolk?

Hvorfor er det slik, og hvilke norske sjøfolk er det egentlig de er særlig bekymret for? Jeg er ganske sikker på at mange av grunnene til at de er bekymret, vet de nok inderlig vel selv en god del om. Om ikke blir jeg meget bekymret på deres vegne, slik de er på våres.

Eller er det ikke sliterne det her er bekymring om? Det stod jo operasjonell kompetanse.

Er det bare blår for øynene i en plan for endelig å få norske sjøfolk helt bort? Da særlig de som regnes som sliterne, de som blir møkkete på hender og arbeidstøyet – for så å erstatte med billigere utenlandsk arbeidskraft og dårligere betingelser i arbeidsgivers favør og inntjening.

Kroppslig arbeid

Da snakker jeg i hovedsak om sliterne som jobber med fysisk kroppslig arbeid på dekk, maskin og særs i forpleiningen som oftest er de første som byttes ut. Fordi det muligens da kan sies og brukes «vi må jo ha folk, og norske arbeidstakere vil jo ikke ha jobbene».

Svar på dette Fotland, og dere andre som faktisk har stor beslutningsevne til å få bukt med en del bekymringer om å få tak i folk. Ta gjerne i debatten på TV2, inviter eldre seilere som har mistet sine jobber og yngre generasjons seilere – også sliterne.

LO-advokatene gikk nylig ut og krevde at skipsarbeidsloven må revideres. Det må jo være en grunn til at det kreves? Man trenger vel ikke være rakettforsker for å skjønne det. Vi sliterne har skjønt det for lenge siden.

Still i debatt

Så her er det vel bare å finne frem evnen og godviljen, stille på riksdekkende direktesendt debatt – og ta inn over seg en del ting som nå er meget fraværende, av en rekke faktorer som faktisk kan utgjøre en forskjell for å få rekruttert norske sjøfolk. Av dere som åpenbart innehar makt, midler og ressurser til å få bort en del av den bekymringen om å få tak i flere norske sjøfolk – sliterne òg – i arbeid hos dere?

Et eksempel er debattinnlegget om oppsigelsesvern under sykdom for sjøfolk. Og mange andre ting som har vært fokusert på i diverse medier den siste tiden. Her burde det vel ikke mangle på eksempler til å løse deres bekymring.

Så kjære, bekymrede dressfolk med millionlønninger og fallskjermer i hytt og pine. Se på deres egen hverdag, lønnsslipp og goder kontra sliterne. Kanskje en del svar ligger der? Kan det være en glimrende idé i 2024, under hovedforhandlingene, å trø til og fordele litt mer på sliterne òg? Med noe mer i lønnsposen, bedre pensjonsordninger og så videre?

Er sliterne del av bekymringen?

Dere bekymrer dere tydeligvis over oss – er sliterne med i denne bekymringen? Kanskje deres hverdag ville blitt lettere, og en del mindre bekymring da ville blitt borte?

Jeg legger merke til at nye direktører blir rekruttert i store, mektige stillinger i sentrale organisasjoner med enorm kapital i ryggen. Vil det komme sliterne til gode?

Jeg bare undres jeg – og sikkert ikke bare jeg.

Med hjertelig hilsen fra

Morten Støbakk.


SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening. Send ditt innlegg til redaksjonen@kystens.no Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.