– Lovendringen om norsk lønn kan gi en paradoksal forskjellsbehandling

«Norsk lønn i norske farvann» er på trappene. For næringslivet langs kysten betyr det starten på en krevende realitet – alt avhenger av hvordan politikerne følger opp utfordringene som lovendringen fører med seg.

Mandag 2. juni voteres det i Stortinget. En lovendring får direkte følger for maritimt næringsliv: Allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår blir gjeldende for all innenriks skipsfart – uavhengig av hvilket flagg skipet seiler under.

Fra utredning til vedtak

Vedtaket markerer slutten på en årrekke med utredninger og debatt. Holmefjordutvalget anbefalte i 2020 at norske lønns- og arbeidsvilkår bør gjelde for transport av gods eller passasjerer mellom norske havner. Nå har regjeringens forslag flertall i næringskomiteen, med støtte fra Senterpartiet, SV, Rødt og MDG.

Det er lite rom for overraskelser, siden Stortinget som regel følger de innstillingene som blir gitt i komiteene. Det går mot vedtak.

Rettferdighet for noen – risiko for andre

Intensjonene bak lovforslaget er både politiske og prinsipielle; Likt arbeid i samme farvann skal lønnes likt. Norske farvann skal ikke være et smutthull for lavlønnskonkurranse. Og norske sjøfolk skal ha en reell sjanse i eget hjemmemarked.

For fagbevegelsen er dette et gjennombrudd. LO jubler, Norsk Sjømannsforbund kaller det historisk.

Men arbeidsgiversiden advarer: Økte kostnader og svekket konkurranseevne kan bli resultatet – særlig for mindre rederier i et allerede presset marked. De mener forslaget utfordrer et internasjonalt prinsipp: det er flaggstaten som bestemmer lønnsnivå.

De mener at dersom norske rederier skal ha en fair sjanse i eget marked, må myndighetene være villige til å kompensere for økte kostnader og den skjerpede konkurransesituasjonen – for eksempel gjennom styrkede nettolønnsordninger og tilskudd til sysselsetting.

Et tveegget sverd

Sjøfartsdirektoratet har i dag hovedansvar for tilsyn med norske skip, men har begrenset hjemmel til å kontrollere utenlandske fartøy som opererer i norske farvann. Det betyr at utenlandske fartøy, som ofte opererer under tariffavtaler tilpasset lavere kostnadsnivå, i praksis vil kunne operere uten samme krav – og uten samme tilsyn.

Lovendringen kan også få uønskede konsekvenser utenfor Norges grenser. Strengere nasjonale krav kan utløse mottiltak fra andre land, som skjerpede kabotasjeregler, noe som igjen kan ramme norske rederier med global virksomhet.

Skal loven fungere som tiltenkt, må den følges opp med kontrollmekanismer og tiltak som ivaretar næringens realiteter. Uten det risikerer vedtaket å bli et tungt lodd om foten for norske rederier.

Hva nå?

Blir vedtaket en redningsvest eller et søkke for næringslivet langs kysten? Det er i gjennomføringen svaret ligger.

Næringslivet må bli flinkere til å ha tett dialog med politkerne.

For næringslivet er det som alltid viktig å ha tett dialog med politikerne. Uten det kan gode intensjoner føre til tiltak som ikke treffer virkeligheten, og som i verste fall svekker norsk maritim næring i både eget og internasjonalt farvann.

Det er denne saken et talende eksempel på.

En ny regjering – uansett høstens valgutfall – må være forberedt på å ta ansvar for oppfølgingen og konsekvensene av vedtaket.