– Norge har kjernekraftkompetanse

I debatten om kjernekraft ser man ofte påstander om at Norge ikke har kompetanse på kjernekraft, og at kjernekraft er noe nytt og uprøvd i Norge. Det er underlige påstander.

FrP har fremmet 5 forslag med formål om å få mer kunnskap om kjernekraft, med fokus på forskningssamarbeid og utredning av mulighetene og behovet for kjernekraft i Norge. Bildet er fra det finske atomkraftverket Olkiluoto ved Eurajoki i nærheten av byen Rauma på vestkysten av Finland.
FrP har fremmet 5 forslag med formål om å få mer kunnskap om kjernekraft, med fokus på forskningssamarbeid og utredning av mulighetene og behovet for kjernekraft i Norge. Bildet er fra det finske atomkraftverket Olkiluoto ved Eurajoki i nærheten av byen Rauma på vestkysten av Finland.Foto: Elin Høyland

Norge var tidlig ute med å forske på sivil bruk av kjernekraft etter andre verdenskrig, og var det sjette landet i verden som bygde en atomreaktor, da den første reaktoren startet opp på Kjeller i 1951. Haldenreaktoren startet opp i 1958.

Driften av reaktorene har gitt oss en nasjonal beredskapskompetanse på kjernekraft, internasjonalt samarbeid om sikker reaktordrift og et bredt internasjonalt forskningssamarbeid.

Marius Arion Nilsen, stortingsrepresentant FrP Aust-Agder, Energi og miljøkomiteenFoto: Stortinget

Tungt forskningsmiljø

Nylig besøkte jeg Instituttet for Energiteknikk (IFE) i Halden. IFE har en lang historie. Kjernen ble lagt i 1948, da det ble det inngått avtale mellom Forsvarsdepartementet og Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråd om opprettelse av Institutt for atomenergi (IFA) som et sivilt forskningsinstitutt, til å ta seg av den nukleære forskningsvirksomheten.

IFA ble til IFE, og har vært ansvarlige for både forskning og drift av reaktorene. IFE er et tungt forskningsmiljø som står sentralt i internasjonal energi- og sikkerhetsforskning innen fornybar energi, petroleums- og nukleærteknologi, og utvikler nye teknologiske løsninger for næringsliv og myndigheter i over 30 land. IFE har også betydelig aktivitet innen nukleærmedisin og utvikling av nye typer legemidler, og de kontrollerer og distribuerer alle radiofarmaka direkte til de nukleærmedisinske avdelingene på norske sykehus.

Beste internasjonale praksis

Selve reaktordriften ble avsluttet i 2018-2019, og det er den statlige etaten Norsk nukleær dekommisjonering (NND) som skal overta reaktorene og håndtere det radioaktive avfallet. NND støtter seg på beste internasjonale praksis, og samarbeider med tunge aktører som International Atomic Energy Agency (IAEA), OECD Nuclear Energy Agency (NEA) og The Nuclear Decommissioning Authority (NDA).

Jeg vil også nevne at NTNU har opprettet prosjektet NERES (Nuclear Energy’s role in a Renewable Energy System), som blant annet skal analysere hvordan kjernekraft påvirker kraftpriser og kraftstrømmer, og at Universitetet i Oslo utvider studietilbudet innen nukleær teknologi. I tillegg har vi selskapet Norsk Kjernekraft AS, som ble stiftet i juli 2022.

Manglende kunnskapsgrunnlag

At politikere og andre avviser kjernekraft med argumentet om at det ikke er noen kompetanse i Norge på dette området, faller på sin egen urimelighet og stammer med stor sannsynlighet fra manglende kunnskapsgrunnlag.

FrP har derfor fremmet 5 forslag med formål om å få mer kunnskap om kjernekraft, med fokus på forskningssamarbeid og utredning av mulighetene og behovet for kjernekraft i Norge. Med vårt forslag legger man altså opp til å konkludere først etter man har fått fakta på bordet, en metode regjeringen også bør vurdere!

(Copyright)
Publisert 11. April 2023, kl. 06.28Oppdatert 11. April 2023, kl. 06.28